3. grads ruptur sist gang... Bør jeg ta keisersnitt nå?

[Cruella De Vil]

marsbarn: Oj, det hørtes jo ut som en drømmesamtale, den legen skulle jeg gjerne vært hos! Men etter å ha lest det du skriver her, er jeg i hvert fall ikke i tvil om valget mitt.

 

Så bra du har fått time til KS allerede nå, da får du kanskje tidlig på dagen også, med litt flaks. Jeg venter fortsatt på brev i posten om når på dagen jeg skal ha KS, men regner med at det blir sent siden timen ble satt opp såpass sent. Jaja, så lenge det ikke blir full krise på avdelingen og jeg blir utsatt pga. for liten kapasitet skal jeg være fornøyd.

[sailor m1+2prinsesser :-))]

hei ser det er mange som har svart og at valget er tatt men kunne ikke dy meg for min historie og nå hva jeg tenker å gjøre. med førtse mann rvent jeg fra urinrøret til rift i endetarmsmuskelen men den slapp heldigvis. det var en lang og hard fødsel med drypp i 11 timer før jenta kom ut med brunt fostervann. etter ett døgn var det inn på nyfødt intensiv med feberunge. alt gikk bra og egentlig en herlig fødselsopplevelse på tross av alt. 2gang gikk eg med tvillinger og var innstillt på vaginal fødsel hvis det ikke dukket opp noen tvil om et var lurt. måtta ha drypp denne gangen også etter noen dager med maserier. førstemann kom ut vaginalt og var veldig liten men jordmor hadde visst likevel syntes det var nødvendig å klippe - uten å si det til meg - arghh. 2 mann kom ikke ut og etter 3 forsøk med å feste vakum i ett åpen kjøttsår vel og merke, mistet de hjertelyden og det ble KS. hun kom ut uten skader selv om hun var svært så medtatt først. har hatt mye problemer både nedentil og i KS arret. men etter mye massasje av KS arret og lokalbedøvende krem nedentil når det var vondt særlig ved sex. der det ikke så aller værst idag. likevel ønsker jeg nå KS. lillegull kom som lyn fra klar himmel men vi er lykkelig rundt omstendigheten hadde ikke trodd eg skulle gjennom dette en gang til men nå orker jeg ikke å føde. vil heller ta komplikasjonene etter KS for opplever at de er mindre slitsomme enn komplikasjonene etter dårlig sying i underlivet.

Lykke til KS kan også bli en herlig opplevelse har jeg hlrt, sørlig når den er planlagt og man får lov å være våken :-)

[GuttNr.2]

Takk for gode råd og fine innlegg minni75! Det er alltid godt å vite at vi er flere i samme båt!

Jeg var hod jordmor på torsdag og hadde en lang samtale med henne, hun sa at jeg helt sikkert fikk KS pga den forrige fødselen og totalruptur. Var på UL i dag og jordmoren der sa det samme. Hun ga meg en time til samtale hos gynekolog i oktober og ba meg tenke på når jeg ønsket at gutten min skal ha bursdag, for som hun sa "du skal ikke føde vaginalt med dine opplevelser og journal dersom du ikke vil det"!

Utrolig godt å få slik støtte!! Ikke noen som har forsøkt å overtale oss den ene eller andre veien, det har kun vært fokus på mine ønsker og erfaringer. Trodde dette skulle bli en vond kamp og at jeg skulle være i veldig tvil, men jeg er helt overbevist om at KS er det eneste riktige! ...når ingen kan garantere for at det ikke blir bleier resten av livet, dersom det samme skjer denne gangen er det jo i grunn enkelt. I hvert fall når man ikke vet hvorfor det skjedde eller hvordan man kan forhindre det neste gang!

 

Nå gleder jeg meg til januar og til å møte lillebror!!

Lykke til til oss alle!!

[Tre små troll :)]

Jeg hadde også 3. gradsruptur med førstemann, 3a tror jeg. Var til kontroll etter 1 år, og fikk da beskjed om at det så fint ut. Har hatt litt problemer i etterkant, klarer ikke holde luft når jeg går og noen ganger er det vanskelig å holde avføring. Dvs har hatt et par uhell, men en del ganger får jeg det veldig travelt med å gå på do. Kjempe kjedelig når man er i butikken, på kjøpesenter etc. Men stort sett går det greit, og jeg plages ikke voldsomt i hverdagen.

 

Når jeg skulle ha nr 2 ønsket jeg ikke KS og fødte vaginalt ved hjelp av Lamazemetoden - det er jeg som har svart ganske høyt oppe her. Kan absolutt anbefales, det funket supert, MEN... også når denne ungen skulle ut ble det hektisk med lav fosterlyd og hun måtte bare presses ut for fulle mugger. Ikke tid til å bekymre seg for rifter, nei! Så da revnet jeg masse igjen. Jordmoren var usikker på om det gikk hele veien til endetarm, da det var så mye blod og masse arrvev fra sist, så grad vet jeg ikke. Jeg synes dog jeg har blitt litt verre etter fødsel nr. 2. Om det skyldes belastning ved svangerskap og fødsel generelt, eller ny rift vet jeg jo ikke...

 

Var på Ahus til fødselssamtale og fikk snakke med en kjempe flott gynekolog, som ikke ville anbefale noe, men ga meg valget. Hun sa at jeg skulle tenke på livskvaliteten etter ny fødsel, at en vaginal fødsel KUNNE gå bra, men det kunne hun ikke garantere, og det kunne hende jeg ble verre. Også sa hun at KS var rutine og med liten risiko... Så selv om hun ikke anbefalte noe var hun jo litt negativ til vaginal og litt positiv til KS... synes jeg.

 

Så jeg har fått satt opp KS om 4 uker, men fremdeles så er jeg så usikker. Var på sykehuset til vekstestimering pga liten mage, og gyn da stusset sånn på at jeg var satt opp til KS og begynte å mase om risiko etc og lurte på om jeg var HELT sikker på dette. Uff, da ble jeg jo så usikker. Men gyn hadde ikke lest journalen min og trodde sikkert det dreide seg om angst, for når jeg begynte å forklare bekgrunnen ble han litt mer spak og omformulerte seg litt... Men han sådde uansett et lite frø av usikkerhet. Så nå trenger jeg å fortrenge denne usikkerheten...

 

Dere som har fått anbefalinger om KS... har dere alle hatt 3c ruptur? Er det mye verre enn 3a?? Vet at grad 3 involverer endetarm, mens grad 4 er både muskler og sener og hele sulamitten.... Har dere masse problemer i etterkant? Hva har gyn sagt om risiko ved KS etc?

[Ikkesåallerværst]

Dette er ikke noe å tenke på! Hva er det du er redd for med ks? Du har revnet i rumpa to ganger, og det er ikke mye å sy på der. Du kan i værste fall måtte gå med utlagt tarm. Barnet ditt kommer mest sannsynlig til å være uberørt av keisersnittet, og nå kan du få en baby som ikke ble så stresset at det hastet å få den ut. Ta ks'et ditt med gooooood samvittighet! Regelen er dessuten, har man plager med luft/avføring etter store rupturer, så bør man unngå vaginal fødsel neste gang. Jeg hadde en 3a selv. Jeg vil føde vaginalt neste gang, men er livredd for å oppleve det samme som deg, at babyen igjen må fort ut.. Har ingen plager, foresten, annet enn smerter i arrvevet.

[Cruella De Vil]

Da var det overstått, og KS-et gikk veldig bra! Jeg ble operert på mandag, og var hjemme fra sykehuset på torsdag. Jeg har litt vondt i såret selvsagt, men ikke på langt nær så mye smerter som jeg trodde det skulle være. Jeg tar faktisk litt mindre smertestillende enn de sa jeg kunne siden det ikke gjør så vondt. Å bøye seg og hoste gjør litt vondt, og jeg går med korte steg for å unngå smerter, men ellers går det veldig fint.

 

Jeg følte meg veldig godt ivaretatt både før og etter KS-et, og det var tydelig at dette var en rutineoperasjon for dem. Å få satt inn kateter var jo ubehagelig, men det gikk helt greit. Det som var litt "uffent" under selve operasjonen var at selv om man er bedøvet og ikke kjenner noen smerter, kjenner man at de holder på der nede. Og når babyen skulle ut, la de seg på magen min og presset, det var en litt merkelig følelse. Etter at babyen kom ut, fikk jeg se henne så vidt, før de tok henne ut for veiing og sjekk av pust (fjerne slim i halsen og sånt, det er visst spesielt viktig for KS-babyer så de får pustingen igang) og de vanlige sjekkene. Pappaen var med babyen da. Når de var ferdige kom de tilbake med henne og la henne på brystet mitt mens pappaen holdt henne fast (jeg lå med armene ut til hver side og kunne ikke holde henne selv) mens de sydde meg sammen. Når de var ferdige med å sy, ble jeg fraktet til post op, og da fikk babyen og pappaen være der sammen med meg. Så ble jeg vasket, mens pappaen og babyen dro sammen med jm ned til barselavdelingen. Når jeg var klar, kom jeg etter.

 

Så nå sitter jeg og er veldig fornøyd med valget mitt. Selv om det er upraktisk å ikke kunne løfte noe på 6 uker (spesielt sårt siden jeg har en toåring hjemme ), er det ingen tvil for meg at jeg valgte rett med KS denne gangen pga. rupturen sist. De plagene jeg har etter KS-et er ingenting i forhold til evt. flere plager jeg kunne fått etter en ny vaginal fødsel pga. rupturen sist. En normal fødsel uten komplikasjoner er jo helt klart bedre enn et KS, men der er jo ikke vi som henger på denne tråden...

 

Hvis dere har noen spørsmål rundt KS-et, er det bare å spørre! Jeg kommer til å henge litt på denne tråden for å se hvordan det går med resten av dere. Det virker som om de fleste går for KS nå, og det tror jeg er et godt valg, selv om det som var riktig for meg ikke nødvendigvis er riktig for alle andre.

[Cruella De Vil]

Hm, det ble en merkelig sortering av innleggene mine her, men dette burde vel i hvert fall havne nederst selv om mitt forrige kom midt i tråden... Jeg tenkte jeg skulle føye til et tips som jeg glemte i forrige innlegg: Jeg fikk med meg klyx som jeg skulle ta hjemme kvelden før KS-et, og vel, det var ikke så veldig enkelt... Jeg forsøkte å ta det selv (tenkte at kjæresten min skulle slippe å gjøre det), men jeg fikk rett og slett ikke ut all væsken, bare halvparten. Så hvis dere får med dere klyx hjem, bør dere be kjæresten om hjelp først som sist, selv om det ikke er så morsomt...

 

Ekkelt tema, men når man har vært gjennom fødsler/KS og alt som er, tåler man vel å høre om det også.

[marsbarn fra Østfold]

Gratulerer så mye med jenta, Minni75!!!!!

 

Har vært litt her inne og snoket etter innlegg fra deg! Så bra alt gikk fint og at det var en bra opplevelse. Hvor stor var hun da?

Jeg bladde meg litt oppover her og fant innlegget ditt:)

 

Hyggelig å høre at det gikk bra med både deg og baby, og håper barseltiden blir fin!

 

Nå skal jeg prøve å glede meg til KS jeg, og klyxen skal jeg ikke glede meg så veldig til, hehe;) Takk for tipset!

Er litt over 11 uker igjen her nå så en god, liten stund igjen:)

 

Igjen, grattis med baby!

[Cruella De Vil]

Tusen takk, marsbarn.

 

Hun var 52 cm og 3595 g, så ikke så stor som hun var estimert til (4800 g maks), så denne gangen kan jeg bruke klær i størrelse 50 også, hehe. Forrigemann var 54 cm og 4730 g, så det er litt moro med en liten jente også. Og det er vel egentlig veldig greit at hun ikke ble altfor stor med tanke på bæring og slikt.

 

Ja, det er bare å glede seg til KS-et. Vær forberedt på endel smerter de første døgnene, og litt i ukene etter, men for oss som har vært gjennom en ruptur, er jo egentlig det for bagateller å regne i forhold til problemene man har etter det i barseltiden...

 

Jeg skal holde et øye med dere her og se hvordan det går med "ruptur"-gjengen, håper dere alle får en like fin KS-opplevelse som meg.

[Tre små troll :)]

Gratulerer Minni! Så deilig det må være å ha det overstått. Hvordan synes du smertene er ift de du hadde ved vag fødsel? Har hatt kjempe smerter etter mine to vag fødsler, så håper egentlig dette blir bedre. Får iallefall smertestillende!

 

Fikk du ikke lov å ta armene dine inn når babyen lå på brystet ditt? Uff, gruer meg litt til å ligge sånn... Hvor fødte du forresten? Jeg skal på Ahus, og der skal man visstnok få babyen med en gang, og med mindre det er medisinske grunner tar de ikke babyen fra deg. Lurer også på hvordan det gikk med amming, dvs kom melka med en gang? Og hvordan var det ift løfting av babyen, snu seg i senga etc?

 

Hvor lenge før termin fikk du KS? Jeg skal ha om 3 uker og er da akkurat 39 fullgåtte uker. Å, er så spent nå!! Så flott å høre at du hadde en så bra opplevelse! Syntes du det var litt klinisk, eller var det "hyggelig"??

[Cruella De Vil]

Takk, Endelig nummer tre.

 

Jeg hadde faktisk ikke så mye smerter etter forrige fødsel, tross ruptur. Jeg fikk jo smertestillende i starten, og etter det var det rett og slett ikke så vondt, med unntak av ved hard avføring (au!). Likevel synes jeg det var mye verre forrige gang pga. problemene mine med lekkasjer i starten, spesielt når jeg fikk det middelet mot hard avføring. Å ikke vite om dette kom til å bli bedre eller ikke var kjempetøft, i tillegg til at det medførte at jeg ikke kom meg ut på lang tid fordi jeg ikke turte å være langt fra en do...

 

(Smertene under fødselen er en annen sak, jeg brukte bare lystgass sist, og jeg må si at det var litt deilig å slippe timesvis med smertefulle rier denne gangen, selv om KS er mer komplisert i etterkant... )

 

Smertene etter KS-et var store første dagen, da var jeg bare sengeliggende (med kateter), og bare det å forsøke å snu overkroppen litt i sengen var vondt. Dag nummer to skulle jeg få tatt ut kateteret og stå opp, og jeg grudde meg til det, og det var nokså tøft, men ikke så ille som jeg forventet. Og fra da av gikk det bare oppover! Dag nummer tre gikk jeg rundt (med små steg, men likevel) av meg selv og ordnet alt selv. Jeg sluttet helt med smertestillende for noen dager siden, og det gjør litt vondt i såret når jeg reiser meg i sengen, hoster, snur meg osv., men det er slett ikke ille. Jeg synes egentlig det er greit å kjenne litt smerter så jeg blir minnet på å ikke løfte for tungt osv., f.eks. kunne jeg lett ha glemt meg og løftet opp toåringen vår...

 

Angående armene måtte jeg ha dem til siden, ja, jeg hadde sånne venefloner (heter det det?) i armene for å tilføre væske osv., så de lå til hver side. Jeg spurte ikke om jeg kunne ta dem inn, da, men jeg tror ikke jeg hadde fått lov til det, da ville de nok sagt det. Jeg fødte på Rikshospitalet, og det er et mor-barn-vennlig sykehus, så de har også lagt opp til at man skal ha barnet hos seg så mye som mulig.

 

Melken min kom med en gang, men nå har jeg masse melk, da, så jeg var ikke noe bekymret for det. Men hun jeg delte rom med i starten hadde også tatt KS, og hun fikk ikke noe særlig melk før dag 2-3, og det er nokså vanlig, tror jeg. Så det kommer vel litt an på deg, om du er typen som får melk fort eller ikke. Jeg har problemer med amming, da, men det er av andre grunner, hadde det samme med storebror. Men jeg pumper melk inntil videre i håp om at det går seg til.

 

Jeg hadde KS-et veldig sent, delvis fordi det ble satt opp tid til det så sent, og delvis fordi jeg var ganske laid back selv siden jeg "visste" at jeg kom til å gå på overtid (gikk på overtid med forrigemann, og søsteren min gikk på overtid med alle sine 3, så det ligger i familien ). Så det ble på termindatoen for min menstermin som jeg vet var riktig i forhold til el (eller 3 dager etter, avhengig av hvilken kalkulator man bruker ), og 6 dager før ul termin.

 

Selve opplevelsen med keisersnittet ble jo litt "klinisk", ja, men samtidig var de som ordnet med bedøvelse og sånt (på min side av forhenget) hyggelige og fortalte litt om hva som skjedde og snakket om barnet og sånt. Og når jeg fikk barnet på brystet, ble det jo som etter en vanlig fødsel, bare at jeg ikke kunne bevege meg eller bruke hendene. Sist fødsel ble jeg jo lempet ut for å bli sydd og ble borte i noen timer, og da fikk jeg ikke barnet mitt med meg, så denne gangen ble det jo egentlig mye hyggeligere siden jeg hadde henne der nesten hele tiden. Men en vanlig vaginal fødsel uten komplikasjoner, der man kan bevege seg er vel å foretrekke, da, for de som har det privilegiet...

 

Det er ikke lenge til det er din tur nå, da, du får oppdatere oss her på hvordan det går. Jeg ønsker deg i hvert fall masse lykke til, og det er bare å glede seg, ja! Som skrevet over er det veldig rart og litt skummelt å ligge der i full bevissthet og vite at de faktisk opererer barnet ut, men det er et rutineinngrep som legene har utført mange ganger før, og det tar ikke lang tid før du får babyen i armene.

[Anonym bruker]

Minni75, kan jeg spørre hvilken grad du revnet? Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse, KS var mye verre smertemessig enn ruptur, men selvsagt å foretrekke framfor plager resten av livet.

[Cruella De Vil]

Jeg revnet grad 3c, det skjedde for ca. 2 år siden. Jeg har hatt litt luftlekkasjer og urgency siden da, men ingen andre plager.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg revnet hele veien og tok KS ved neste fødsel pga plager. Har du vært hos fysio og gjort knipeøvelser?

 

[Cruella De Vil]

Ja, jeg gikk til fysio etter rupturen og gjorde knipeøvelser og ble målt i styrke og sånt. jeg ble henvist dit fra Ullevål pga. rupturen.

[Tre små troll :)]

Nei, nå er det ikke så lenge igjen, drøye to uker. Rart å tenke på at dagen snart er her. Har liksom ventet så lenge. Ble først gravid i midten av august 2010, men mistet, så nå føler jeg at jeg har vært gravid i over et år!

 

Jeg har fullammet begge mine i 6-7 mnd og sluttet ikke helt før de var 15 mnd. Masse melk, nesten for mye, veldig lett for å amme. Så krysser fingrene for at det går bra nå også.

 

Jeg hadde samtale med gyn på sykehuset på fredag og spurte om dette med armene og hun sa at jeg kunne ta de inn, iallefall når jeg fikk barnet. Skulle ønske jeg kunne slippe forhenget, men det er vel helt uaktuelt.

 

Jeg har blitt sydd på føderommet i våken tilstand begge ganger. Måtte ligge kjempe lenge, hadde store smerter og fikk ikke ha babyen så lenge selv (far satt ved siden av med dem begge gangene). De forrige gangene har det tatt veeeeeldig lang tid å sy meg ferdig, og sist måtte vi i tillegg vente i nesten 1 time på morkake, samt at jeg blødde mye. Så denne gangen blir kanskje til og med hakket bedre I tillegg hadde jeg enorme smerter etter fødsel, spesielt sist. Nå får jeg iallefall smertestillende.

 

Nei, jeg tror det blir en fin opplevelse. Og etter flere samtaler med både jordmor og gyn tror jeg ikke det er noen større risiko for meg, snarere tvert imot. Nå gleder jeg meg faktisk Flott å ha BIM og muligheten til å dele erfaringer!

[GuttNr.2]

Jeg var på forløsningssamtale på tirsdag. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at dette kun var en time for å gå igjennom det praktiske rundt ks, samt bestemme dato. Hadde av legen som henviste meg fått beskjed om at jeg skulle tenke på dato og at dte ikke var noen tvil om at jeg skulle ha ks pga journalen min og alle omstendighetene rundt forrige fødsel.

 

Jeg var veldig positivt innstillt til samtalen og gledet meg til å få fastsatt dato. Jeg ble derfor mildt sagt overrasket over legen som gjorde hele fødselen og komplikasjonene mine til en bagatell og mente at det eneste alternativet for meg var vaginal fødsel og at han evt kunne henvise meg til gaia jordmor, slik at jeg kunne snakke om fødselsangsten min!

 

Jeg argumenterte med at fødselen var et mareritt, at jeg lå på operasjonsbordet i 4 timer etterpå, at jeg mistet veldig mye blod da de forstod for sent at jeg måtte opereres, at jeg ble feilinformert og feilmedisinert etter fødselen, at jeg ble for tidlig utskrevet på sykehuset og at jeg har gått til behandling et år hos fysioterapeut... Alle disse tingene "drepte han" med sin overbevisning om at jeg fint kunne føde igjen, at jeg nå var frisk og at sykehuset hadde gjort flere feil, som han beklaget på det sterkeste, men som ikke skulle skje igjen...

 

Må si at jeg er veldig forvirret! Jeg har brukt mye tid på å tenke igjennom dette og i samråd med fastlege og jordmor har jeg kommet frem til at ks er det beste for meg, noe disse også har støttet. Da jeg var på UL på Ullevål fikk jeg også beskjed om at "Du skal vel ta ks etter den fødselsopplevelsen du hadde sist". De aller fleste anbefaler meg ks, men han som skal være eksperten sier det motsatte og mener jeg bare har angst!

 

Hvem skal jeg høre på? Har noen noen råd til meg? Må si at jeg aller helst har lyst til å føde vaginalt med henyn til at jeg har en 2åring som jeg også vil følge opp og kunne løfte etter fødselen, MEN jeg er livredd for evt komplikasjoner, selv om det gikk bra sist! Jeg fikk da ruptur 3 d.

 

Håper noen av dere kan overbevise meg mer/ gjøre meg tryggere enn det legen var i stand til!!!

[Anonym bruker]

Be om en second opinion. Du kan ha fått nettopp han gynekologen som mener at ingen skader er store nok for at ks skal vurderes. At han bagatelliserer den fødselen og komplikasjonene du beskriver, er jo egentlig alarmerende. Vet han hva han prater om? Hvis alle andre fagpersoner har sagt du burde velge ks, og en eneste ikke gjør det, hvorfor velge å tro på han?

[Cruella De Vil]

Hei, jeg vil råde deg til det samme som Anonym over; be om en second opinion.

 

Jeg hadde ruptur grad 3c, og fikk beskjed på sykehuset at jeg selv måtte velge mellom ks og vaginal fødsel (altså de kunne gi meg råd, men hvis jeg ville ha ks, hadde jeg "krav" på det pga. problemene sist). Så jeg synes ikke du skal la én lege få deg til å ombestemme deg uten videre... Av de legene jeg snakket med underveis i graviditeten fikk jeg mange forskjellige råd om hva som var best for meg, og jeg fant etter hvert ut at de som var objektive og fortalte om fordeler/ulemper med begge metoder var mer troverdige enn de som mente at vaginal fødsel var best.

 

Jeg tenkte også som deg i begynnelsen at vaginal fødsel er det beste, men jeg er nå kjempefornøyd med å ha valgt keisersnitt! Ja, det er vondt etter fødsel, og man har en lengre restitusjonsperiode enn ved vaginal fødsel (med mindre man får skader, slik vi gjorde sist), men alt gikk fint med mitt ks, og jeg er glad jeg ikke tok risikoen for en ny ruptur/forverring av skadene fra sist.

 

Jeg har også en toåring hjemme, og det har gått greit å ikke kunne løfte, selv om det selvsagt var litt ubeleilig. Men med litt hjelp fra besteforeldre, og en pappa med fleksibel arbeidstid har vi fått det til å gå opp. 6 uker er lenge, men ikke uoverkommelig. Nå er det snart 7 uker siden ks-et, og det er veldig fint å kunne løfte storebror igjen.

 

Så personlig er jeg veldig fornøyd med å ha valgt ks, og vil anbefale det til andre i samme situasjon, men avgjørelsen er det nesten bare du som kan ta, siden det er din kropp det er snakk om. Men ikke la denne ene legen overtale deg til noe du innerst inne ikke vil, hvis du heller ønsker ks, må du stå på og ikke la ham avgjøre det for deg!

[Februar 11 & juli 13]

Ser at denne tråden er gammel. Men er det noen her som har født vaginalt etter ruptur grad 3 c? Lurer veldig på deres erfaringer, har nemlig mest lyst på vanlig fødsel, men ikke for enhver pris. Har kun hatt problemer med luft, etter fødselen for snart to år siden..

[Miss Impatient]

Ser at denne tråden er gammel. Men er det noen her som har født vaginalt etter ruptur grad 3 c? Lurer veldig på deres erfaringer, har nemlig mest lyst på vanlig fødsel, men ikke for enhver pris. Har kun hatt problemer med luft, etter fødselen for snart to år siden..

 

Hei! Jeg fikk totalruptur ved 1 fødsel (lukkemuskel i endetarmen slet), og pga av den traumatiske opplevelsen, samt risiko for ny ruptur, fikk jeg velge ks, noe jeg er evig takknemlig for! KS i forhold til min forrige fødsel var som en drøm.

 

Jeg tror det er mye tabu rundt planlagt ks pga at alle snakker om risikoen for mor og barn. MEN, ved de aller fleste planlagte ks, går ting faktisk helt greit!

 

Jeg kan fortelle dette, at ved min vaginale fødsel, holdt jeg på å forblø pga at livmoren ikke trakk seg sammen etterpå, pluss at barnet mitt stod fast i bekkenet i to timer før de drog ham ut, og måtte få pustehjelp samt ligge på neonatal med blodoverføring i 3 dager. Han fikk også alvorlig kolikk i 4 mnd, noe flere leger mente på kunne skyldes den harde fødselen. Min datter derimot som kom med ks, har vært frisk som en fisk fra dag 1, ingen plager - nesten aldri feber en gang (nå er hun 3).

 

Jeg angrer ikke på at jeg tok det valget med nr 2 - er nå gravid for 3 gang, og kommer igjen til å gå for ks. Jeg føler meg veldig trygg på dette valget, og ser heller mer risiko i å skulle føde vaginalt. Vet du var ute etter svar fra de som har født vaginalt, men ville bare dele min opplevelse med deg.

 

Spør meg gjerne om det er noe du lurer på!

 

:-)

[Anonym bruker]

Ser at denne tråden er gammel. Men er det noen her som har født vaginalt etter ruptur grad 3 c? Lurer veldig på deres erfaringer, har nemlig mest lyst på vanlig fødsel, men ikke for enhver pris. Har kun hatt problemer med luft, etter fødselen for snart to år siden..

 

Jeg kjenner 2 stk som fødte vaginalt etter en 3b ruptur, de fikk ingen rifter ved fødsel nr. 2. Jordmor passet godt på og alt gikk veldig fint. Hvis du ikke har plager etter din ruptur kan du fint føde vaginalt hvis dette er det du er mest komfortabel med. Lykke til!

 

Anonym poster: ded7319b51410c86e5b7c7f9fd47ffe9

[Februar 11 & juli 13]

Tusen takk for svar begge to. Jordmor skal henvise til samtale på sykehuset, så jeg får høre hva de sier ifht fødselen jeg hadde osv. Hvis de antyder at keisersnitt er best blir det det. Skikkelig vanskelig det her føler jeg, noe av det jeg tenker er negativt ifht KS er 6 uker uten løft av ho eldste på 2,5 til sommeren.

 

Jeg får ta avgjørelsen etter samtalen på sykehuset, nå veksler det fra dag til dag hva jeg tenker er best løsning...

[AO3]

Størstemann var to år og tre mnd da lillebror kom (vha planlagt ks). Det er problematisk med en såpass liten storebror etter et ks, men det er slett ikke umulig. Jeg hadde tenkt gjennom dette nøye på forhånd, og endt opp med at det var bare én situasjon hvor jeg MÅTTE løfte ham, og det var inn/ut av (sprinkel)senga. Ellers kunne han gå/klatre selv. Dette var noe jeg konsekvent forlangte av ham i de siste månedene før ks, slik at det ikke ble noen brå overgang. Det hendte det tok fem minutter å akkedere med en hylende unge inn til barnehagen, og det hadde jo vært mye lettere å bære ham inn. Men jeg valgte å bruke den ekstra tiden, fordi jeg visste at etter fødsel kunne jeg faktisk ikke bære ham.

 

Det gikk mao helt greit. Men ks er, som du vet, ikke en enkel løsning. Du må veie pluss opp mot minus, jeg håper du får hjelp til å gjøre det på en god måte ut fra dine unike forutsetninger. Det er ingen av oss her inne som kan si at det ene eller det andre er riktig valg FOR DEG.