Jeg blir gal!

[Anonym bruker]

Av usikkerhet, skepsis og greier. Er alenemor til 2 barn, og har vært singel i snart 3 år. Har blitt svikta på det groveste av samtlige jeg involverte meg i etter bruddet med barnefaren.

 

Nå skal jeg få besøk av en av mine bestevenner, som har vært lenge forelsket i meg men turte ikke si det før for ca 2 ukers tid siden. Vi prater i telefonen hver dag, han virker veldig interessert og sier at hans planer er å komme på besøk ofte, finne på ting med meg og senere barna, osv. MEN... når han virker fraværende på sms fordi han er opptatt, stresset eller noe sånt, ikke svarer med en gang, så får jeg følelse av at noe er galt og besøksplanene blir avlyst, og han mister interessen.

 

Jeg er lei av å tenke det verste hele tiden, men det verste har skjedd alle de andre gangene. Er ikke noe godt å ha det sånn i den første fasen når man egentlig skal sveve på rosa skyer. Jeg gleder meg enormt til han kommer på besøk, og skulle helst ha ham her nå :S

 

Hvordan takle de negative følelsene og slappe av?

[Anonym bruker]

Er vel å bare snakke med han da. Si at det er helt ok om han begnner å tvile på dere, men at det hadde vært fint om han ga deg beskjed så kan du komme deg videre i livet.

 

Menn tror at vi kvinner bare sitter på vent. Vis han at du ikke bare kan sitte å vente på han. Ta deg turen ut og møt mennesker! Du kan ikke la alle følelsene styres av hvordan det skal gå med kjærligheten. Er han interessert så får han farten opp når han hører at du skal ut med en annen.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe interesse av å gå ut med andre, har heller ikke barnevakt eller avlastning med barna til å fly på byen eller kino ol. hele tiden. grunnen til at han ikke kommer til meg før helga, er at vi bor langt fra hverandre og begge har masse å gjøre på jobb i ukedagene. Jeg vet også at han har hektisk jobb, men hver gang jeg ikke får svar på sms med en gang, eller hver gang han virker litt fraværende, så begynner jeg å tenke at han sikkert har mistet interessen, slik det har vært alle de andre gangene jeg involverte meg i noen.

 

Synes det blir litt patetisk av meg å fortelle ham om den teite usikkerheten min.

 

HI

[Anonym bruker]

Så problemet er deg - og ikke han?

 

Da er det ikke noe annet å gjøre en å bare ta seg sammen. Pass på så du ikke kveler han.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg bombarderer ham ikke med meldinger eller telefoner, og som sagt, han har vært betatt av meg i nesten 1 år uten å tørre å si fra. Jeg synes bare det blir grusomt hvis også HAN viser seg å være en luring som bare er ute etter kortvarig moro under dekket av interesse i seriøst forhold.

 

Mitt problem er at jeg tidligere stolte på mannfolk som virket seriøse, og det endte med at jeg ble såret hver eneste gang. Og jeg kan ikke si at jeg går for fort frem eller har for høye forventninger til menn. Jeg har lyst til å prate med ham om hvordan jeg føler det, men er redd for å virke teit og paranoid.

 

HI

[Anonym bruker]

Du har jo bare vært singel i 3 år. Det er ikke mye.

Nåe du treffer noen du er interesert i, som nå, så ikke begynn å legge planer for at dette skal ende med giftemål og "lykke til døden skiller dere av" med en gang. Ta det med ro, la følelsene få utvikle seg sakte og ha det hyggelig nå.

Han innrømmet at han er forelsket i deg for to uker siden. Hva du føler for ham har du ikke sakt noe om. Det er ikke sikkert det blir noe forhold av det en gang.

[Anonym bruker]

Men er du forelsket i ham da? Er det virkelig ham du vil ha, eller vil du bare ha en eller annen?

[Anonym bruker]

Jeg synes 3 år er veldig lang tid for meg. trives overhode ikke alene, og det blir bare verre og verre med tiden som går, istedet for bedre og bedre som alle venninnene mine fortalte det skulle bli. Problemet mitt er vel at jeg blir sviktet hver gang jeg får seriøse følelser. Klarer ikke å slappe av når jeg ikke vet hva mannen er ute etter. Og nei, det er IKKE slik som enkelte av mine single venninner sier, at menn ikke vet med en gang hva de vil. De fleste vet om den konkrete damen "duger" som kjæresteemne eller kun som sexobjekt for et par netter. Denne mannen har kun vært i seriøse forhold, og aldri vært typen til å bruke damer til ONS eller som venn med fordeler.

 

Hva jeg føler for ham, er egentlig ganske rart. For jeg har alltid sett på ham som kjernekar og ganske attraktiv mann, men det er noe som slo meg forrige helg da jeg var på besøk der. Plutselig fikk jeg følelsen av det "spesielle", noe som jeg ikke har hatt før.

 

Har EGENTLIG veldig lyst til å ta det opp med ham hvis vi snakker i telefonen ikveld. At jeg ikke forlanger svar med en gang når han er opptatt, eller vil ha kontakt hele tiden, men at jeg blir usikker og kan virke usikker, ikke på grunn av ham, men på grunn av tidligere opplevelser. Men vet ikke hvor lurt det er.

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 09:46 - jeg har alltid hatt god kjemi med denne mannen. Har fått flere "tilbud" fra andre om flørt, forhold osv, men føler ikke at ting stemmer der. Hadde jeg villet hatt NOEN for å slippe å være alene, hadde jeg vært i forhold for lengst.

 

Jeg har tanker om at det kan bli meg og ham, faktisk.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Noen flere synspunkter?