Dere som har bf som ikke har kontakt i det hele...

[Anonym bruker]

...hvordan forklarer dere hvem pappaen er når barnet blir såpass stor at h*n skjønner det?

 

Pynter dere på sannheten, eller sier dere det som det er?

[Anonym bruker]

sitter å gruer meg til den dagen selv.

 

kommer til å nekte barnefar kontakt pga forskjellige alvorlige grunner, (sikker het først i dette tilfelle, setter ikke ungen i en situasjon der far kan skade barnet).

men jeg kommer til å være ærlig, da med litt pynt pga. vil ikke fremstille faren som den "store stygge ulven".

[Anonym bruker]

Er ærlig med forbehold, sier ikke noe som kan være belastende for barnet. Lyve må man i hvertfall ikke gjøre, men man kan vente med å si alt eller la være å si alt.

Uansett så vil barna ha behov for å vite litt før eller senere, det må man leve med. Er selv i samme situasjon, men barnet har en stefar som har vært som en far i oppveksten, så barnet har en pappa og bruker det ordet om mannen min. Det letter mye, vui vurderte en periode å sette opp mannen min som far, men kom fram til at det bare blir verre om sannheten kommer for en dag. Barn lærer å telle etterhvert og skjønner fort at det er noe galt, også med tanke på eventuell sykdom og transplantasjoner i framtida, vet aldri.

 

[Anonym bruker]

jeg har ikke barn alene. men jeg hadde kunn mamma etter at pappa brøt kontakten.

 

fortall sannheten men ikke i detaljer. ikke få far til å høre ut som den store stygge ulven.

jeg har enda ikke kontakt med pappa nå er jeg 21 år og ikke pratet med pappa på 15 år.

 

mamma har bare fortalt dritt. samme har mormor og morfaren min. dette gjør det ikke noe lett å ville finne pappa.

 

si det som det er men ikke si detaljer mens de er små.

vent med det til de er gammle. helst voksne.

 

 

[Anonym bruker]

21.57 det er min plan slik du sier (blir alene med et barn snart)

 

er skilsmissebarn, der mye drittkasting har satt sine spor. har heldigvis kontakt med begge foreldrene mine

[Anonym bruker]

det er nok det beste for ungen.

 

jeg håper det går bra for deg. lykke til.. ikke lett for foreldre oppi en slik avgjørlse

[Anonym bruker]

Jeg er alene med barnet og bf forlot meg de jeg ble gravid. Kommer til å fortelle sannheten om hvorfor pappaen ikke har kontakt, men på en "pen" måte.

Kommer aldri til å snakke stygt om faren hans til han. For hvis det kommer en dag at bf vil ha kontakt så skal ikke jeg være den som har gitt sønnen min et negativt bilde av faren sin.

Men må si jeg gruer meg til den dagen spørsmålet kommer:(

[Anonym bruker]

Sønnen min er 4 år nå, å har enda ikke begynt å spørre. Men jeg gruer meg til han evt. gjør det. Men nå var han så liten når faren hans forsvant ut av livet vårt at han har nok glemt han. I begynnelsen snakket vi mye om han, så på bilder osv. Men det glir litt ut, å hvertfall når det har gått mange år. Jeg trodde i begynnelsen at han ville komme inn i livet til mini igjen. Sønnen min var 1 år vi flyttet fra hverandre.

For 1 år siden traff jeg en ny mann. Han tar ansvar for sønnen min. Så spørs om ikke sønnen min kommer til å se på han som en far. Å da spørs det hvor viktig den ordentlige pappan vil bli.

Jeg vil aldri ljuge, å heller ikke snakke dritt om faren hans.

Han vet han har en annen pappa. Å frem til han begynner å spør så lar jeg det være med det. Så får han velge selv når han blir større om han vil forsøke å kontakte faren sin.

Faren sa også fra seg foreldreansvaret nå for ikke lenge siden, så han har nok ingen planer om å bry seg med det første.. =(

[Anonym bruker]

Den dagen har egentlig aldri kommet her, og barnet er nå 10 år.

 

Barnet har hele tiden hatt bilde av faren, og vi har snakket om ham ved behov. Men det har liksom aldri vært noe problem....

 

Så ikke lag problemet større enn det er