Er dere lykkelige?

[Turtelduen]

Min tolkning av lykkelig er å være glad og trives og ha det godt og synes livet er helt topp. Der en er og med dem en lever livet med.

 

Er alle her lykkelige?

Utenom meg?

Dette er ikke ment som noe selvmedlidenhets innlegg asså, men jeg går å ønsker meg noe helt annet enn hva jeg har, og så begynner jeg å lure på om jeg er alene med å tenke sånn...?

[Ugl@]

Ja, vil si jeg er lykkelig. Ikke hver dag er en dans på roser, men det er urealistisk å tro at man kan være glad og uten bekymringer hver dag. Hvis man skal strebe etter det så tror jeg man lett kan bli ulykkelig og sette seg urealistiske mål i forhold til lykke.

 

For meg er lykke at jeg har en flott familie, er gift med mannen jeg elsker, har et trygt og godt hjem. Om ikke alt er helt på plass i livet mitt enda, huset er for lite og oppussingen får tregt, jeg har en sykdom som til tider svekker meg og tapper meg for krefter, men det er mer å glede seg over enn det som er leit. Mannen er mye borte, men det skal ikke ødelegge min lykke, alt til sin tid og så må man ta vare på de gode stundene heller.

Å tro at livet skal være helt topp alltid har jeg ikke tanke for, tar heller de små gleder og gir dem størst plass.

[kokosyklus]

Jepps:))

 

Vi har et hus på huet, mongo økonomi og slitsomme dager til tider, men det er livet slik det skal være. Vi har det bra, krangler lite, respekterer og støtter hverandre, dytter hevrandre videre og koser oss enormt sammen hele familien. Jeg er ekstrem tilhenger av å nyte de små tigene i hverdagen, jeg tror det er med på å gjøre meg lykkelig.

 

Jeg er lykkelig ja!

[Gjest]

Noen dager er jeg veldig lykkelig, mens andre dager er jeg mindre lykkelig. Det går litt opp og ned, men jevnt over er jeg godt fornøyd med dagene;)

[Gjest Hercule Poirot]

Ja, det vil jeg si jeg er.

 

Det er så langt fra et liv i lykkerus, livet består tross alt av aller flest hverdager, men det er et godt og stabilt liv, uten store bølger. Det er slik jeg gjerne vil ha det. :-)

 

Ikke godt å lese at du ikke føler deg lykkelig, HI! Du må i alle fall finne ut hva du vil, hva du har og hva du ønsker deg, og så må du ta alle disse faktorene opp til vurdering og finne ut hva du vil gjøre. Ikke gjør noe overrilt, bruk litt tid!

 

[Mrs Bad enkelt og greit]

Tja, alt i alt er jeg vel det. trives med livet sånn det er nå. Kunne ha eid ett hus i stedet for å leie og hatt litt mer inntekt men det kommer etterhvert.

Men akkurat nå trives jeg på det stadiet vi er på. Drømmene vi har er ganske realistiske og så lenge jeg tenker at en dag kommer vi dit så hjelper det mye på. Jobber i mot målene våres både som en familie og våre egne drømmer.

 

[La vita è bella <3]

Ja, jeg er lykkelig. Jeg er gift med en herlig mann og har to skjønne små barn. Jobb- og bosituasjon er ikke som det skal, men vi har det bra likevel. Mye av det er at vi som ektepar er veldig åpne med hverandre og snakker om alt, både positivt og negativt. Vi snakker om sexlivet, hvor liten sjansen er for at en av oss er utro, hvordan vi vil barna skal oppdras osv... Vi har det bra på alle mulige måter.... SKal ikke si alt er rosenrødt mellom oss bestandig, men som han så fint poengterte her om dagen; det er bagateller. Småtterier, kommer aldri til å skje store/alvorlige ting som er truende for forholdet vårt... Og vi er begge to sikre på at vi har valgt det rette/ den rette... Åpenhet og ingen usikkerhet, det gjør meg lykkelig:)

[Bålle84+j06+nooni161010]

Nei, føler meg ikke spesielt lykkelig nei...eneste som er topp i livet mitt er barna mine, og det holder for nå. Men jeg håper absolutt på å bli familie med noen, og gjøre alle ting som følger med å være en familie. jeg er lei av å være alene om alle gleder og sorger!

[Trøndermoraღ05ღ10ღ11ღ13ღ14]

Det er mye i livet mitt jeg gjerne skulle ha forandret på, men jeg trives i det slik som ting er akkurat nå. :-) Jeg har en kjærlig familie, gode venner, gode kolleger, masse kjærlighet, og flere bekymringer (som hører med).

 

Jeg vil ikke kalle meg overlykkelig, som jeg føler at du nesten beskriver, men jeg vil kalle meg lykkelig. Trives i livet sjøl om det ikke hadde hatt vondt av noen positive forandringer. :-)

[Tante Blås Squaw]

Jeg er lykkelig )

 

Det betyr ikke at ALT er på stell til enhver tid, men jeg har det som betyr mest for meg; min lille familie.

 

Mannen min og jeg har det ganske stritt pga helse og økonomi, men vi syns likevel vi er utrolig heldige.

 

Hverdagslykken er innmari undervurdert, syns jeg.

Å lese for Fabian, kile Bella eller se en skikkelig jentefilm med Felizia i armkroken.

Å snuse inn luktene av grønnsaker og krydder mens jeg lager veggismat.

Å lage kort, leke meg med farger og former.

 

Sånne småting )

[Turtelduen]

Joda, jeg er jo lykkelig til en viss grad. Jeg er har flotte friske barn, flott og snill mann.

Men jeg sliter med å trives, og da føler jeg meg ikke lykkelig. Men så har kanskje jeg det sånn at noen vil si jeg er høyt på strå siden boplassen er så avgjørende for lykken. Men det har det altså. Eneste stedet jeg har trives var der jeg bodde for 10 år siden, og jeg higer så tilbake til der. Men føler jeg da river min kjære opp fra her hvor han trives.

Pga familieproblemer med svigersøstere trives jeg enda mindre og vil enda mer flytte.

Og i øyeblikket avgjør det min lykke, rett og slett... Jeg er vel urimelig som er sånn, men overdåd er ikke min greie og innblanding klarer jeg heller ikke, og da går det utrover familielivet...

Men takk for svar, det gav meg igrunn et tak i nakken over min utakknemlighet... Jeg trenger nok dette å lese for å sjerpe meg...