Barnefar har kommet med tilbudet til min mann om å adoptere barnet.

[Anonym bruker]

Slik at han slipper unna økonomisk.

 

Han har en dom på seg og får ikke ha samvær uten tilsyn så det har blitt minimalt med samvær de siste årene.

 

Barnet ser på min mann som pappa fordi han var så liten da dette skjedde.

 

Jeg ser litt positivt på dette fordi om jeg skulle dø så blir min sønn boende hos "pappa" og broren.

 

Er det egoistisk av meg å tenke slik?

 

Burde vi si ja til tilbudet?

[Anonym bruker]

jeg hadde nok kanskje vurdert det selv om jeg var i deres situasjon ja...

[Anonym bruker]

Kan ikke fatte og begripe at den biologiske pappaen foreslår noe slikt, men hvis det føles riktig for resten av dere så hvorfor ikke? Spesielt hvis biofar ikke er noe særlig til pappa. Synes ikke det er egoitisk av deg å ønske det beste for barnet ditt hvis du skulle falle fra:)

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som en flott løsning, jeg. Go for it!

[Anonym bruker]

Jeg ville takket ja til dette om din mann er enig og ønsker å adoptere barnet.

 

Jeg er selv stebarns-adoptert og er veldig glad for det. Jeg har min mamma, min pappa og min bror. Og hadde noe skjedd med mamma så ville jeg ikke, som liten, blitt skilt fra den eneste familien jeg kjente og hadde.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke? Høres ut som en god løsning, det.

[Tante Blås Squaw]

Jeg tenker at det høres ut som en god løsning )

[Anonym bruker]

Høres ut som en god løsning så lenge både du og mannen din er enige om at dette er greit. Barnet vil da også kunne arve mannen din.

[Anonym bruker]

Å herregud nå ble jeg utrolig glad her jeg sitter.

Turte nesten ikke spørre her i frykt for å få skikkelig sure kommentarer.

 

Jeg føler dette blir det riktige. Særlig pga om jeg faller fra så har barnet en familie som er kjent han kan bli hos.

 

Dette har nemlig vært mitt største mareritt til nå.

 

Takk jenter.

[Anonym bruker]

Syns det høres helt suverent ut, jeg!

 

Hvis han alikevel ser "så lett" på det, så er han ikke mye til far. Og har han ikke samvær heller, så why not? Det skal mer til enn litt sæd for å kalle seg far.

 

Dersom din mann ønsker dette, sier det masse om han, og jeg syns du skal ta imot tilbudet! Lykke til

[Anonym bruker]

Høres ut som en god løsning.

 

Jeg har ei venninne i samme situasjon og der er planen at den nye mannen skal adoptere barnet. Han kom inn i livet dems når barnet var 1,5år og hun tror "pappan" er den virkelige faren. Siden det er ingen kontakt med den ordentlige faren!!

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal gå for det! Veldig kjekt at dere har fått muligheten, og hvis dere alle vil så hvorfor ikke?

 

Men til opplysning tror jeg at barnet ditt kunne få bodd hos "stefar" og bror om du falt bort, selv om han ikke er adoptert. Det kan du skrive et testamente om på forhånd, og dine ønsker + barnets beste blir tatt hensyn til i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Ja det var i mine øyne en god idé. I noen tilfeller er det faktisk til det beste for alle parter at barnet blir adoptert bort til stemor/stefar. Her jeg bor vet jeg om to tilfeller hvor dette har skjedd. Jeg kommer fra et lite sted hvor "alle kjenner alle", og hvor den biologiske faren bor på samme sted som barnet. Alikevel fungerer dette veldig bra, og barna har en stabil og god hverdag med en fantastisk adoptivpappa.

 

I begge disse tilfellene er fedrene aggressive, ustabile menn som også misbruker både alkohol og rusmiddel.

[Anonym bruker]

misunner deg. Det samme har vært min drøm siden mitt barn var liten... Og vi skal forsøke å få til dette med tiden går...