Vet du om en "perfekt mamma" som irriterer vettet av deg?

[Anonym bruker]

En som mener alt hun sier og gjør er riktig, og holder barna langt unna barnetv og sukker, kler opp barna i nye, dyre merkeklær, osv?

Fortell!

[Anonym bruker]

He he, nei, bare på bim. De jeg kjenner tilkjennegir sin tilkortkommenhet hele tida

[Tante Blås Squaw]

Nei.

[Anonym bruker]

Hun mener alt hun gjør er riktig og hun vil fortelle meg om alt dette her. Hun er yngre enn meg, min bestevenninnes lillesøster, men hun oppfører seg som hun er 10 år eldre. Hun kan alt og sier at jeg bør gjøre ditt og datt og barnet mit bør sove da og da for da blir det sånn og sånn. Hvis jeg bare sier hva jeg og sønnen min gjorde igår så tror hun jeg spør om råd og kommer så med en monolog om hvordan jeg i framtiden burde gjøre det. Veldig irriterende at hun er så belærende.

[Anonym bruker]

Jeg har en mor i vennekretsen jeg er temmelig uenig med når det gjleder barneoppdragelse, og hun stresser noe så vanvittig, alt skal være så perfekt, og så rigid, lite fleksibilitet i forhold til barnas behov, rutinene er det viktigeste, og har dagen lagt opp etter et strengt program. Blir helt stressa av henne, barnas utstyr er viktig for henne, men hun klager over at det er dyrt. Hus er viktig for henne, og det er alltid strøkent, men hun klager over at det er mye arbeid, og at hun får lite tid med barna. Hun klager oer at barna sutrer mens hun gjør husarbeid, at de krangler, er sjalue på hverandre og er klengete på henne, men hun greier ikke rie seg løs fra "prgrammet" sitt og ta ting litt som de kommer, leking er kun i leketiden 45 minutter her ettermiddag.

Hun legger dem også på kvelden og lar dem grine til de sovner, noe jeg er sterkt i mot, hun snakker om at de kan bli bortskjemte av kos, og spolere dagen, slik at hun ikke får gjort nok. hun må jo ha det så reint og ryddig for visst ikke så lider barna, hun våtvasker gulvene hver dag og tar vinduene minst en gang for uka.

 

Vi er sikkert bare veldig lite samstemte når det gjelder prioritering på hva som er barnas behov. Vi snakker ikke om barn og barneoppdragelse, for da merker jeg at de skjærer seg.

[Anonym bruker]

Får litt angst av sånne "åhh, alt går sååååå fint!" Ikke det at jeg ikke unner at noen mennesker har det enklere enn andre, men at de ikke kan innrømme at noe går skeis liksom.

[Anonym bruker]

Tja... oftest er de slik med eldste(og har slike meninger før de i hele tatt får barn), men gir seg dess flere barn de får hahahaha......

[Anonym bruker]

nja, har en veldig nær meg, som er litt vel fanatisk når det kommer til å behandle barnet som en baby. 2 år er mer enn gammelt nok til å bli behandlet som et barn, ikke baby. Basiller er ikke døden rundt hver krok og krik, ungen tåler å være borte fra mamma i 3 minutter, ungen trenger ikke på bli dullet med hver gang h*n slår seg vrang, osv osv.

 

jeg er stikk motsatt, min som er året eldre var allerede verdensmester i å prøve sjøl når h*n var på samme alder, H'n var sosial og var trygg på å være rundt andre. Dog er mitt lille troll ganske så trassig nå, men h*n er ihvertfall ikke noe baby, og tåler en støyt. Og jeg friker ikke hvis h*n er skitten på hendene av å leke ute og spiser en is uten å desirense hendene.

[Anonym bruker]

Ja, har en bekjent av meg som er i starten av 20 årene. Hun har ikke fått barn enda (er gravid) , men vet absolutt ALT, bedre enn alle andre.

 

Jeg er gammel mor, har masse av erfaring, men likevel tar hun seg i å belære meg og alle andre om hva det enn skulle være.

 

Har mang en gang lurt på om det er noe som mangler i topplokket på denne jenta