Føler meg mobbet på arbeidsplassen

[Anonym bruker]

Må nesten begynne med å si at jeg er lærling i helsevesenet og har vært innom forskjellige arbeidssteder i det siste og stor koste meg på de alle de siste arbeidsplassene, bortsett fra nå.. Og her skal jeg tilbringe ett år. (Har nå vært her i 3 mnd.) De andre ansatte der får meg rett og slett til å føle meg utenfor ved å ikke inkludere meg i noe, snakke om meg bak ryggen min og jeg kan f.eks. sitte en hel lunch (ca.1 time) uten at noen i det hele tatt gidder å snakke til meg. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva jeg gjør galt.. Jeg tar ofte initiativet til ting og gjør alltid det jeg blir fortalt og er høflig og spør om andre behøver hjelp med sine arbeidsoppgaver.

 

Jeg tok opp med sjefen for lærlinger i min kommune at jeg ikke trivdes så godt der pga. dette og hun sa det var ikke noe hun kunne gjøre siden jeg måtte være ett år på denne plassen for å få godkjent læretiden.

 

Dette resulterer i at jeg rett og slett "gruer" meg til å gå på jobb og når jeg er på jobb så har jeg det virkelig ikke bra med meg selv. Jeg har aldri hatt noe fravær fra tidligere arbeidsplasser fordi jeg rett og slett elsker det jeg driver med, mens her har jeg vært i tre mnd. og vært "syk" mange ganger..

 

Er det virkelig ingenting som kan gjøres?? :/

[Anonym bruker]

det må da være mulig å finne en annen plass til deg - er det jeg tenker på. Hva med tillitsvalgt der du er nå? Eller, neste gang du blir oversett, spør om det er en grunn til at de ikke inkluderer deg? Mulig at de er en godt innarbeida gjeng som ikke tenker over at deres mangel på folkeskikk er sårende for de som ikke er "in".

 

Eller ta med kake til dessert som en liten ice-breaker og se hva som skjer.

 

Lykke til med hva du en gjør

[Anonym bruker]

Klart du har rett på å bytte plass! Send en skriftlig søknad, og si at du kan gjøre noe tilsvarende på en annen avdelig.

Det å være "syk" løser ingenting. Smil og snakk du også - gjør det gjerne litt påtatt også så kan de sitte der med skjegget i postkassen.

[Anonym bruker]

Kan nok ikke være det i og med at det er flere lærlinger der som begynte samtidig som meg, og de har ikke det problemet.. Jeg har veiledere der men de er like gale som de andre. Er flere som har jobbet der før som sier at det er en dårlig arbeidsplass og som har sluttet der pga. denne mobbingen. Hadde gjort det for lenge siden hvis jeg hadde hatt en annen plass å gå, vil ikke akkurat ødelegge læretiden min :/

[Anonym bruker]

Om du føler deg sterk nok - ta det opp privat med initiativsetteren. Si at du føler at hun har et problem med henne, og at hvis dette stemmer, så håper du at hun er såpass oppegående at hun sier hva hun misliker med måten du gjør arbeidet.

Gjør det med et smil. Fortsetter problemene (noe jeg ikke tror de gjør), så tar du det opp med sjefen hennes.

Arbeidsplasser med hovedvekt på kvinnfolk er en uting.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd alt. Er alltid smilende og i godt humør, men nå ser jeg ingen grunn til å være det lengre.. Jeg snakker alltid med de andre lærlingene, men når de ikke er på jobb eller tilstede da så sitter jeg bare som oftest der og prøver å "lure" meg inn i samtalen eller lignende. Men jeg vil ikke presse meg på de andre heller, og spesielt ikke når jeg vet at de ikke sier så fine ting om meg. Så da blir det til at jeg sitter der og føler meg totalt utenfor og ikke har lyst til å gå på jobb dessverre.

 

HI

[Anonym bruker]

En hel TIME i lunsj???

[Anonym bruker]

Jepp, er så lite å gjøre..

 

HI

[Anonym bruker]

Du har krav på å ha en arb.plass der du ikke gruer deg for å dra på jobb og med godt miljø, uansett lærling eller ikke! Det må da være noen som kan hjelpe deg? Har selv jobba innen et kvinnedominerende yrke og det blir mye drittslenging der :-/ Mannfolka er mye greiere der, de sier som regel hva problemet er med en gang og ferdig-med-det! mens vi kvinnfolk kan gå å gnage på ting i mnd.vis:-/

[Anonym bruker]

Dersom du får betalt for å sitte på rævva, skjønner jeg ikke hva du klager for! Hold ut og bli ferdig med det. Evt. bør du slutte å være pyse og heller si i klartekst under felleslunsjen at du føler deg utfryst.