Gleder meg til gutten min begynner i barnehage!

[Anonym bruker]

Leser litt lenger ned her om en som gruer seg til barnehagestart. Vet det er mange med henne, men jeg gleder meg på vegne av sønnen min. Han er supersosial da, og elsker å herje å leke. Ser frem til at han begynner i barnehagen så han får utvikle seg og leke med barn på hans egen alder. Ikke fordi jeg ikke elsker å være hjemme med han, men han kjeder seg fort. Tja, det var min mening!

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg hadde din innstilling! Er sikkert kjempefint for barnet å få begynt i barnehagen, men jeg som mor gruer meg for det ukjente på en måte...

 

Hilsen HI i den andre tråden du nevner...

[Anonym bruker]

Tror du ikke barn som ikke begynner i barnehagen får utvikle seg?

[Anonym bruker]

Snakk om å tolke som man vil

[Anonym bruker]

Enig, å starte i barnehage er et nytt og spennende skritt i barnets utvikling. Gøy å se hvilke venner de får, hvordan de integreres i gruppen og forholder seg til andre voksne. Kjempe gøy! Har kun positiv erfaring med barnehagen og har tre barn som startet hhv ved 18 mnd og 24 mnd. Ikke noe å grue se til, de er jo kjempe stas for dem!

[Anonym bruker]

Håper du, HI i det andre innlegget vil få det greit i forbindelse med barnehagestart! Kan forstå deg,men for vår del ser jeg frem til det.

 

Og jeg sa vel ikke at barn som ikke går i bhg ikke utvikler seg, sa jeg vel?! Hehe

 

HI

[Anonym bruker]

Bare synes det er moro med de som får barn for å plassere dem i barnehagen i den tro at det er det beste for en 1-åring. De lærer jo så mye der! Det gjør man hjemme også (hvis man legger til rette for det). Også leker de med andre barn! Det gjør man også hjemme (hvis man legger til rette for det). Men nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er da.

[Anonym bruker]

Samme som meg det, HI. Jeg gledet meg veldig til barnehagestart før sønnen min begynte. Han var/er så aktiv og kjedet seg så lett at det begynte å bli vanskelig å få fylt dagene nok. Og overgangen til barnehagen gikk kjempefint. Litt trist var han i begynnelsen når jeg gikk, men var blid og fornøyd igjen etter to minutter fortalte de ansatte. Nå løper han inn i barnehagen når vi kommer om morgenen og koser seg gløgg

[Anonym bruker]

joda, de lærer hjemme også. Men noen må faktisk jobbe.. Eller ta en utdanning for å få seg en jobb.. Jeg skulle mer enn gjerne gått hjemme, men det lar seg bare ikke gjøre. Og da hjelper det ihvertfall ikke på samvittigheten om man skal ha negativ innstilling. Det smitter IHVERTFALL over på barna, som igjen fører til en utrygg opplevelse for dem.

[Steget]

Datteren min skal begynne til høsten, da er hun 1 år. For meg er det sånn som dette: jeg gleder meg til hun skal begynne, jeg gruer meg til hun skal begynne, jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb, jeg gruer meg til jobb.. Det går opp og ned. Men først av alt gleder jeg meg til at pappaen skal være hjemme i permisjon, mens jeg kommer litt inn i jobb igjen. Jeg er spent på hvordan tidsklemma slår ut for oss. Gruer meg nesten mest til den kommer!