Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #1 Skrevet 3. mai 2011 Gutten min er 18 mnd til høsten, og vi har fått barnehageplass fra da. Jeg gruer meg så sinnsykt! (Og ja, det er min første ) Føler alt bare blir stress fra da av, og at han skal føle seg forlatt av mammaen sin Samtidig så er det ikke alltid jeg koser meg hjemme med han heller, syns innimellom dagene går veldig sakte. Vi var i åpen barnehage i dag, og han er så sjenert blant folk! Han ville bare sitte i fanget mitt og klamra seg fast i meg. Lurer på hvordan jeg skal klare å sende han i barnehage til høsten Puh, måtte bare få det ut! Del gjerne erfaringer med barnehagestart osv...
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #2 Skrevet 3. mai 2011 Jeg har det helt likt med min som skal i bhg til høsten. Blir rundt 18 mnd han også. Og dette er min tredje!!! Det er kjempelurt å ta han med i åpen barnehage ofte fremover! Blir nesten som en sakte tilvenning til å være med andre barn og voksne! Han blir sikkert tøffere etter hvert
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #3 Skrevet 3. mai 2011 Så lenge du viser at du er trygg på kontaktpersonen i bhg så går det faktisk veldig bra. Om du er engstelig vil ungen merke det. Mine vil også bare være med meg om jeg er med de på noe, men er de i bhg trives de veldig godt. Jeg hadde mine tvil da yngste skulle begynne, men det kunne ikke gått bedre.
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #4 Skrevet 3. mai 2011 Så godt å høre! Prøver å møte opp i åpen barnehage de to dagene i uka det er åpent, har vært litt dårlig på det før, men skal skjerpe meg nå! Han trenger jo å lære seg å være med andre barn og voksne! Huff, føler meg som den hønemora som ikke vil gi slipp på ungen sin.. Hehe. Er bare så fryktelig redd for at han skal føle seg avvist og ensom i barnehagen!
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #5 Skrevet 3. mai 2011 Jenta mi er 18 mnd nå, og jeg føler et desperat behov for at hun skal begynne i barnehage og for at jeg endelig skal kunne få ha huset for meg selv og ha det heeeelt rolig rundt meg uten noe som helst lyd. Ikke misforstå, jeg elsker lille gullet over alt på denne jord, men jeg trenger å være litt alene også nå etterhvert. Jeg vil ha meg-tid tilbake igjen! Og hun er min nummer 2. Det har vel litt med saken å gjøre det også :-P
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #6 Skrevet 3. mai 2011 14:32, skal ikke du begynne å jobbe da? Er det jeg føler blir så stress, levere og hente i god tid til jobb og sånt..
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #7 Skrevet 3. mai 2011 hvis det er greit for barnehagen og du allikevel går hjemme med han, ta han med på hyppige besøk i barnehagen i løpet av sommeren, vær sammen med han der da. På denne måten blir han vant til fjesene og lokalet osv. Da kanskje innkjøringen går lettere til høsten og både du og barnet føler dere trygge =)
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #8 Skrevet 3. mai 2011 Hehe, joda, jeg skal jo jobbe, men jeg sa opp jobben når jeg var gravid pga flere brudd på arbeidsmiljøloven kombinert med hormoner. SÅ mens jeg søker etter ny jobb OG studerer i tillegg, så skal jeg nyte mest mulig fred og ro ;-) Men joda, det blir jo litt stress til å begynne med i forhold til jobb og sånn, men det er bare en vanesak.
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #9 Skrevet 3. mai 2011 Det har jeg ikke tenkt på en gang jeg.. Så man kan komme på besøk for å venne han til litt? Ble plutselig litt mer positiv igjen, ettersom jeg ikke vet noe om den barnehagen han skal begynne i heller... HI
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #10 Skrevet 3. mai 2011 Jeg fikk brev fra barnehagen om tilbud om en besøksdag iløpet av sommeren når gutten min begynte i barnehage for 4 år siden, og det er jo ca. 3 tilvenningsdager de regner med å bruke før de "går ordentlig" i barnehagen :-)
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2011 #11 Skrevet 3. mai 2011 14:36 her Jeg hadde ihvertfall sjekket med barnehagen om det er greit, det gjorde vi. Hadde en gutt på halvannet år som begynte i en barnehage da han var 1 år. Men han mistrivdes stort der. Jeg ble gravid da han var 15 mnd og ble fulltidssykemeldt. Skulle bare gå hjemme da allikevel, så vi sa opp barnehageplassen. Men så fikk vi plass i barnehagen her vi bor, så da fikk jeg lov til å ta han med ned på sommeren og vende han til å være der. I sommerferien er det ikke så mange barn der heller, så da blir det ikke et så voldsomt førsteinntrykk for han. Og innen alle barna er på plass så er veslemann vant til å være der allikevel Bare forklar situasjonen. De er sikkert glade for at du vil hjelpe med å gjøre overgangen mykest mulig for sønnen din =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå