Gruer meg til å besøke "venninne".

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg har en dame/"venninne" hengene over meg til alle tider. Hun vil være med meg hele tiden-alltid. For flere år siden gikk vi i samme klasse og siden har hun ringt og ringt og ringt....

 

Jeg mener vi er totalt ulike og har egentlig ingenting felles. Jeg har aldri tatt et initativ til å møte henne. Hun er mer typen som plutselig står på døren. Jeg har tusenvis av ganger takker nei til hennes invitasjoner. Når har jeg ikke gitt lyd fra meg på 6mnd - har faktisk vært så barnslig å ikke tatt telefonen. For forteller jeg henne at jeg føler at vi har vokst fra hverandre så sier hun; Ja, da må vi bare være enda mer sammen.

 

Nå har hun invitert meg og min mann på middag. Hun gikk denne gang gjennom han. Og dum som han var takket han ja. Jeg må si at jeg faktisk gruer meg. Min "venninne" sier lite, er stille og mutt. Stemningen er aldri god.

 

Hvordan få henne ut av livet mitt? Hun er sikkert god og snill, men kjemien mellom oss er bare helt feil. Jeg har luftet dette problemet før her inne og fikk som svar "Hold ut!" Men jeg har så mange andre flotte mennesker i livet mitt jeg heller vil bruke tiden på.

[Anonym bruker]

Huff hun høres ekstremt slitsom ut og en take utspekulert siden hun går gjennom din mann, siden hun sikkert viste at du ville si nei takk til henne for middagsinvitasjonen.

 

Siden hun heller ikke skjønner at du ikke vil være "venninnene" hennes lengre og bare ikke tar et hint så bør du egentlig bare si det til henne som det er; Beklager men jeg kan ikke være venninnen din.

 

Si at du ikke har tid og at du knappt nok har tid til bestevenninnen din.

 

Send henne en sms der du sier at mannen glemte og dobbeltsjekke med deg først og at dere alikevel ikke kan komme på middag.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt svar! Må nok snakke mer tydelig med henne ja, og si det med store bokstaver. Problemet mitt gjennom hele dette er jo ay jeg ikke ønsker å såre. Men føler vel at man rett og slett ikke kan ha det slik som dette mer.

 

H.I.

[Anonym bruker]

Har en sånn "venninne" jeg også...!! Nå har jeg oversett henne i flere år etterhvert så hun har vel mer eller mindre slutta, men hun var ekstremt slitsom og kunne aldri tenke på/snakke om noe annet enn seg selv, men ikke på en sånn egosentrisk måt, virket bare som om hun manglet evnen til å se andre.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, men bl.a. dagen etter min første fødsel skrev hun på fb (svar på "vi har fått en gutt") "Hei, hvordan går det hva gjør du?".. Næææ hva tror du? Vi har nettopp fått en gutt.. hehe.. Og så ringte hun hele tiden og sendte mld med akkurat samme ofte. En periode var jeg og reiste med noen venninner over noen mnd og vi prøvde til slutt og be henne la vær å sende så mange sms (det var bare "hei, hvordan går det hva gjør du" hver eneste gang..) fordi det ble rett og slett en for stor utgift.. Jaja, overse overse overse, så går det over til slutt

Kan være lurt og holde et lite øye med på at hun faktisk har andre venner el slik at man vet at hun ikke er helt alene i verden.. Vi har i hvertfall prøvd å følge med litt sånn at vi vet at hun ikke er uten venner selv om ikke vi har orket å forholde oss til henne..