Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #1 Skrevet 2. mai 2011 som henger fast i bena mine dagen lang..er hjemme i perm btw, har fått barnehageplass om en mnd. Men hva kan jeg gjøre i mellomtiden med snuppa? hun er skikkelig vrang...vil bare være oppå meg, vil ikke leke alene...hun hyyyyyyyyler om hun ikke får viljen sin, og de hyla de er grusomme!ALLE hører henne da!men hu gir seg heller ikke skjønner dere....hva skal jeg gjøre?kan jo ikke gi etter hele tiden heller.....hun får bøttevis med kjærlighet og kos, men jeg mener hun kan være LITT selvstendig...? 1 år e hu.....
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #2 Skrevet 2. mai 2011 Barnet ditt er 1 år- det går over. 1 åringer er ikke selvstendige, de er faktisk bare 1 år. Jeg er helt sikker på at hun som 12 åring ikke vil være oppå deg. Som 17 åring leker hun mer alene enn med deg i hvertfall. Og som 19 åring bor hun i London og lever sitt eget liv.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #3 Skrevet 2. mai 2011 vell...de andre 1 åringene leker alene noen minutter(timesvis ifølge mødrene)...og helesøster mener også hun kan leke alene...såe....
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #4 Skrevet 2. mai 2011 Javel, da er de mønsterunger da. Men prøv å ikke bli oppgitt eller irritert eller noe som helst når hun klenger. Sett deg sammen med henne og prat, syng, le. La henne være med å legge klær i vaskemaskinen, la henne vaske opp, la henne være med på det du gjør. Mye mulig at hun har andre behov enn det "alle andre" har, la henne få tilfredsstilt de behovene. Ros henne for hennes gode sider. Kanskje det hjelper. Sier ikke at du ikke gjør det. Jeg gjorde det jeg, men det var og en del fokus på det negative ungen min gjorde. Nå er det ikke lenger fokus på det negative, men det positive blir fremhevet masse. Mitt barn er mye eldre enn ditt, men dette er noe som virker på alle aldre. Vi må ta oss tid til å SE barnet vårt.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #5 Skrevet 2. mai 2011 Javel, da er de mønsterunger da. Men prøv å ikke bli oppgitt eller irritert eller noe som helst når hun klenger. Sett deg sammen med henne og prat, syng, le. La henne være med å legge klær i vaskemaskinen, la henne vaske opp, la henne være med på det du gjør. Mye mulig at hun har andre behov enn det "alle andre" har, la henne få tilfredsstilt de behovene. Ros henne for hennes gode sider. Kanskje det hjelper. Sier ikke at du ikke gjør det. Jeg gjorde det jeg, men det var og en del fokus på det negative ungen min gjorde. Nå er det ikke lenger fokus på det negative, men det positive blir fremhevet masse. Mitt barn er mye eldre enn ditt, men dette er noe som virker på alle aldre. Vi må ta oss tid til å SE barnet vårt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå