Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #1 Skrevet 2. mai 2011 I første trimester mistet jeg den ene tvillingen vår, det resulterte i store blødninger og smerter. Jeg ble sykemeldt pga dette og også for at det ikke skulle påvirke den lille som var igjen. Frem til det klart at det ikke ville bli noen konsekvenser ut av at jeg dro på jobb var jeg sykemeldt. Dette tok lengre tid enn vi trodde og jeg ble sykemeldt til jeg var 20 uker. I begynnelsen var sjefen min veldig forståelsesfull og sa jeg skulle ta all den tid jeg trengte, og jeg måtte ikke tenke på jobb men meg selv og den lille. Så startet jeg 50% i jobben når jeg var 20 uker, og det var da jeg skjønte at jeg ikke bare hadde ryggproblemer, men bekkenløsning. Jeg dro til legen for å sjekke dette opp, og han ville sykemelde meg 100% igjen. Jeg slo meg litt vrang, og sa at jeg gjerne ville prøve litt til med tanke på at jeg hadde vært borte så lenge. Da jeg kom med nyheten om at jeg ble sykemeldt på nytt hos sjefen ble jeg møtt med en veldig negativ holdning. Fikk mange kommentarer som jeg stusset fælt over, og det endte faktisk med at jeg begynte å gråte med alle disse hormonene inne i meg. Når jeg ringte legen senere og fortalte hvordan det hadde gått sykemeldte han meg 100% med en gang, og sa at det ikke var noe å diskutere. Dette tok ikke sjefen veldig godt, og startet med mange spørsmål. Endte til slutt med at jeg sa jeg kunne få fysioterapauten til å skrive han et brev med hvorfor jeg var sykemeldt. Vil også legge til at jeg alltid har stilt opp på jobben, hatt 2 sykefravær. Et da jeg knakk kjeven og kinnbenet og lå på sykehus. Og et da jeg hadde influensa som ikke ga seg uansett hvor lang tid jeg ga det. Jeg har alltid kommet på jobb uansett om jeg har vært syk, og har hatt strenge krav til meg selv når det gjelder å være hjemme. Jeg har stilt opp hver gang det har trengs folk pga sykefravær og gitt mitt beste hver dag på jobb. Jeg er godt likt av alle, og vet selv at jeg er grunnen til at mange av kundene våre har valgt å handle på nettopp vår butikk med tanke på tilbakemeldinger de gir meg. Føler meg virkelig urettferdig behandlet, men begynner faktisk å lure på om det bare er jeg som har for mye hormoner. Vil gjerne ha andres meninger om dette.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #2 Skrevet 2. mai 2011 Som du sier er du sikkert litt hormnell men syens ikke det høres ut som en sjef jeg vil ha. Lykke til vidre.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #3 Skrevet 2. mai 2011 Da måtte du nok ha forklart nærmere hva disse kommentarene du fikk var....og det er helt naturlig at sjefer blir irritert over sykemeldinger, uansett hvor god grunn man har. Det koster masse penger hver gang noen blir sykemeldt, og det er ikke lett å få tak i en vikar på kort varsel når man ikke vet hvor lenge de må jobbe ( hvor lenge du blir borte ).
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #4 Skrevet 2. mai 2011 Har ikke hatt lyst til å gå inn på akkurat hvilke kommentarer det har vært med tanke på at hans kone har en baby, og godt kan være her inne. Men de har vært negative, stilt mange spørsmål og indirekte sagt at han ikke tror på at jeg har bekkenløsning. Forstår ikke hvorfor jeg ikke kan sitte stille i 8 timer, og mener selv at h*n vet hva som er rett. Det skal også sies at h*n ikke taper noen penger på at jeg er sykemeldt da alt blir dekket av nav. Ordnet disse papirene i starten av svangerskapet, så h*n betaler heller ikke de første 14 eller 16 dagene som man normalt sett gjør. I tilegg har h*n for mange mennesker på jobb så det er ikke det som er problemet. Skal jeg være helt ærlig forstår jeg ikke hvorfor h*n skal sette seg sånn på bakbena. Jeg har en ganske så streng lege som ikke sykemelder fort, føler jeg blir jobbet veldig imot og nærmest presset til å fortsette i jobb.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå