kjefte på barnet...

[Anonym bruker]

har du vært så sliten at du har kjeftet på barnet?det har jeg, og gud som jeg skammer meg:( er alene med barnet og skal mindre til da før jeg ikke har så mye tålmodighet igjen....skammer meg skammer meg skammer meg!

[Anonym bruker]

Jeg har en toåring, og har aldri kjeftet på han. Jeg er en rolig type. Kan bli stresset, frustrert og nesten gal inni meg innimellom, og blir nok litt kort overfor han, men kjefte har jeg ikke gjort.

 

Men, nå er ikke jeg alenemamma, og jeg jobber ikke 100 %. Gutten sover også natten gjennom, og har gjort i mange måneder, så jeg er uthvilt og har energi til å stå gjennom trasseanfallene osv...

 

Jeg tror det er ganske normalt å sprekke innimellom. Det viktigste er at du ser at det var uheldig, og forsøker å gjøre grep for at det ikke skal skje igjen, evt ihvertfall for at det ikke skjer hyppig. Har du mulighet for avlastning for å få hentet deg inn igjen?

[Anonym bruker]

Huff ja... Blir kjempelei meg, men innimellom bare sprekker jeg. Jeg har 2 viltre gutter på under 4 år, og noen ganger renner det bare over hvis jeg er sliten og de går bananas... Syns det er helt forferdelig, og de fortjener det ikke. Somregel sitter vi alle og gråter og er lei oss etter at jeg har kjefta, og da tilgir de meg visst og vi gir store klemmer. Huff...det er så vondt.

[Anonym bruker]

Hittil har hverken jeg eller faren aldri kjeftet på gutten vår. Han er bare 1,5 år og er jo så liten og sårbar så jeg er redd for å ødelegge ham.

 

Jeg er stort sett en rolig person, kan uttrykke frustrasjon, men lar det som regel ikke gå ut over andre. Han har nok sett meg frustrert og lei meg noen ganger, men det har aldri vært rettet mot ham.

 

Men jeg er også i den heldige situasjonen å ha en barnefar i huset, så hvis det topper seg fullstendig har jeg muligheten til å ta en time-out og be han om å overta.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er skadelig for barna å se at mamma eller pappa blir sint innimellom. Faktisk så tror jeg det kan være godt for de små å se at ikke mamma/pappa heller alltid klarer å tøyle sinnet;) hehe..

 

Men alderen spiller selvfølgelig en stor rolle her. Og ikke minst det at man kan gå og si unnskyld til barnet dersom man har vært urimelig.

 

Datteren vår har et veldig høyt temperament, og hun strever med å lære å tøyle seg:) Hvis jeg ser hun blir lei seg for at hun har kjeftet på meg synes jeg det kan være fint å snakke med henne om den gangen da ikke mamma heller klarte å styre temperamentet:) Hun føler seg bedre, og ikke bare mislykket, når hun ser at til og med voksne feiler en gang iblant.

 

Men altså.... Nå vet jeg ikke hva du definerer som kjefting da. Det finnes jo grenser såklart, og de aller verste utfallene synes jeg selvfølgelig ikke nødvendigvis er "sunt" for barna å se. Men jeg tror heller ikke at det er skadelig, hvis den voksne tar seg sammen etterpå, snakker med barnet om det, og ikke minst sier unnskyld. Vær også klar på at man er like glad i barnet HELE tiden.. Også når man er sint;) hehe

[Anonym bruker]

Og forresten så er datteren vår skolebarn;) Sønnen vår på 3 år klarer ikke å rikke sinnet mitt på samme måte (enda). hehe..

 

Hilsen anonym 12:24