Hvordan har dere det, egentlig?

[helene0: jan09+jun11]

Jeg har det stort sett ganske bra nå som jeg ikke jobber mer.

Har vondt i bekkenet, både foran og bak og i alle mulige muskler rundt omkring, halsbrann og en god del vann i kroppen. Også har jeg et merkelig ubehag neserst i magen, vil tro det er fra strekking av arrvev fra KS for 2 og et halvt år siden.

 

Noen dager er jeg så sykt lei. særlig når jeg synes at ingen forstår meg, og når jeg prøver å si fra at jeg ikke er i form, så nå må noen andre trå til, eller vi må gjøre ting på en litt annen måte. Det er ikke ofte det går inn hos folk som ikke har barn (les: de aller fleste av mine nære venner). Da blir jeg lei abv den dumme kroppen min som ikke synes det er så bra å være gravid og jeg blir veldig lei meg også når jeg ikke føler meg sett.

 

Jeg er stort sett ganske dårlig til å si hvordan jeg egentlig har det, som oftest blir det bare ett; jo da, etter forholdene er det jo bra (påklistret et smil)

 

Hvordan har dere det, egentlig?

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Føler i grunnen litt som deg... Den siste tiden nå har jeg vært kjempelei og surret meg litt inn i de tankene. Har mye vondt i bekkenet og det går jo også utover muskler i rygg og bein, og ikke minst humøret! Jeg koser meg ikke så mye som jeg gjerne ønsker, men prøver å ikke klage altfor mye. Mannen får stort sett høre helt ærlig hvordan jeg har det, men han forstår det ikke noe særlig føler jeg.... Dessuten har jeg en kjip tendens til å skulle klare alt selv og ikke ta imot hjelp og styrer mer enn jeg burde, så da blir det mye vondt. Så akkurat nå har jeg det ikke noe særlig greit syns jeg, men er allikevel veldig takknemlig for å få være gravid med mitt 3. barn. Gleder meg sinnsykt til å få dette svangerskapet overstått;) *Syte, syte*

[Maibaby:)]

 

 

har det jo egentlig flott, en herlig gutt i magen og en fantastisk mann!!! meeen så er jeg nå aktiv sykemeldt pga bekken og blodtrykksfall, jobber da kun 2 dager i uka, noen timer..... er vant til å være aktiv, og har hatt noen sykt travle år bak oss nå med skole, jobb, oppussing, bryllup og mye annet som har skjedd.... så jeg burde egentlig nyte å ha tid for meg selv.... men neida, jeg er utrolig selskapssyk og kjeeeeder meg.... mannen min har kjempe mye å gjøre før babyen kommer, og jeg føler meg så utrolig unyttig som bare sitter på sofaen og ser på.... har høye krav til meg selv, og ønsker å få gjort mye, men da streiker jo kroppen med en gang, og jeg blir kjempe frustrert og skuffa!!!

 

mannen min er utrolig støttende og forståelsesfull heldigvis, og jeg vet at jeg ikke har mye å klage over ifht mange andre så jeg prøver virkelig så godt jeg kan å nyte denne tiden!!!

 

likevel vil jeg bare understreke at jeg er utrolig glad for at jeg er gravid, hadde en sa i fjor sommer og vår lille gutt er såååå ønsket og elsket!!! men skal bli kjekt å møte han da!!! er 32+4 idag så det nærmer seg jo

[++juni2011++fødeklar!!!]

Er 32+4 i dag og formen er forholdsvis grei! Jobber 50% i stedet for 100% nå,og det hjelper mye!! Har en gigamage som virkelig begynner å merkes,får fort "gnagsår" når jeg sitter,og vondt i beina hvis jeg står og går for mye. Ellers er jeg heldig og har en kropp som virker som om den takler en graviditet veldig bra! Foreløpig ingen plager med bekkenet heller,så godt fornøyd med det! Alt i alt trives jeg veldig godt med å gå gravid,er så glad for at jeg får oppleve det!

[Knøtt nr. 1 i juni]

Jeg er 34 +4 i dag og må si at jeg har vært ganske heldig så langt. Første 16 ukene av svangerskapet var jeg mye kvalm, generelt uvel og trøtt, men så gikk jeg inn i en veldig fin periode.

 

En stund nå har jeg hatt en del smerter i ribbeina på høyre side og svie pga. strekk i huden øverst i magen, og det kan være litt slitsomt noen ganger, men takk og lov for at jeg slipper bekkenløsning og andre verre plager!

 

Noe vann i kroppen har jeg til tider, men jeg har funnet gode måter å forebygge det på. Jeg har helt sluttet å gå med sokker og annet som strammer på leggene, og jeg er flink til å drikke mye vann hele dagen og ha bena høyt når jeg kommer hjem fra jobb. Ellers har jeg funnet ut at det er et godt triks å være litt kjølig på bena nå i dette vårværet og heller kle godt på meg andre steder. Da hovner de mindre. Håper disse tipsene kan hjelpe noen andre også! :-)

[Moonfreckle]

Nå er jeg litt lei av å ikke kunne bevege meg skikkelig.

De siste ukene har jeg hatt litt trøbbel med bekkenet og kroppen vil liksom ikke det samme som jeg selv vil.

41 dager igjen til termin, så jeg holder vel ut.

 

Sliter litt med økonomien akkurat nå, bare regninger hele tiden og nær sagt ingenting igjen til alt det andre.

Og igår begynte vaskemaskina å streike, den nekter å pumpe ut vannet.

Så hipp hurra, det passet jo veldig bra!

Trenger sommerdekk til bilen også!

 

Men stort sett alt er klart til babyen, ihvertfall. Må bare få kjøpt og skjært til en madrass i den teite sprinkelsengen, som ikke hadde standardmål.

 

Gleder meg til å ikke skulle dra på jobb...har permisjon fra 16. mai.

Vurderer sykemelding fra neste uke.

 

 

 

 

[Shinyogsmåen]

Forstår deg veldig godt. Har selv bekkenløsning og klarer rett og slett ikke være med på alt.

 

Har vært gradvis sykmeldt og nå er jeg 100%, synes det er vanvittig kjedelig å gå hjemme, samtidig som det gjør jo at jeg i alle fall orker å være litt med sønnen min på kveldene.

 

Men er heller ikke klar for å få noen baby, har ikke fått noe særlig lønn siden februar, sjefen min sendte ikke inn sykmeldingsskjemaene før for en mnd siden, og enda mener nav at de ikke har mottatt dem.. "sukk"

Drittlei av å vente på penger jeg skulle hatt for lenge siden. Så alle innkjøp står på vent.

 

MEN av erfaring vet jeg at vi må nyte disse siste ukene hvor vi kan slappe av litt. Snart har vi ikke tid til det lenger

[kokelimonke]

Akkurat det spørsmålet passet veldig godt i dag...

Har det egentlig greit, sånn fysisk, litt vondt i bekkenet, sover tidvis dårlig, men samtidig trøttere enn trøttest, og får kynnere bare jeg beveger meg mer enn 20 meter i et normalt tempo...hrmf, men alt dette går jo bra.

 

Men, dette er også mitt tredje svangerskap og denne gangen herjer hormonene vilt og heftig. Har jo litt sammenheng med andre ting, som at jeg aldri rakk å komme meg ut i jobb etter endt studie, og dermed er økonomien litt begrenset, og har altfor mye tid til å gå å surre meg ned i kjipe tanker. Men denne gangen har jeg også hatt mye mer uro og bekymringer i kroppen, og der gir jeg disse hersens hormonene skylda.. nå begynner jeg nesten å bli redd for at jeg skal surre meg ned i en svangerskapsdepresjon...

Er jo heldigvis deilig vær og lettere å komme seg ut, men kjenner veldig igjen det du skriver helene, at det ikke føles noe godt å ikke bli forstått og sett.

Heldigvis har vi ikke så aaaltfor lenge igjen..

[mossirose]

Jeg ser det er flere som synes det er tyngre nå, og det gjør jeg også. Jeg har jo vært enten sykmeldt eller i aktiv sykmelding store deler av svangerskapet, men nå er jeg bare sykmeldt. Det er like greit, for jeg har så lite energi enda jernlagre og alt er normalt. Og ryggen har begynt å verke, ikke bare bekkenet. Jeg har diabetes, og insulinbehovet bare øker og øker. Jeg setter vel doser nå som ville drept en elefant på flekken, og legen på diabetespoliklinikken sier at jeg må regne med at behovet vil fortsette å øke en 2-3 uker til. (Det er viktig å ha godt regulert blodsukker for at babyen ikke skal bli for stor.)

 

Ellers er hormonene et kapittel for seg. I går kveld tok samboeren fram delene til sprinkelsengen (på eget initiativ, søte mannen!). I morges tenkte jeg at jeg skulle vaske delene og da så jeg at madrassen jeg har kjøpt er for stor. Og da jeg i tillegg ikke fant kvitteringen så jeg kan dra og bytte madrassen, så begynte jeg å stortute. Huff. Pinlig.

 

Og det er ikke eneste gangen jeg har tatt til tårene de siste dagene. I går hadde jeg med jentene på 8 og 10 år til byen for å handle 17. mai-kjoler. Da 8-åringen etter et par timer i butikker plutselig løp fra meg for å finne et toalett, så ble jeg sittende på benken utenfor toalettet og tute. Igjen. Da var jeg rett og slett kjempesliten, og bilturen hjem var et ork. Jeg stoppet ikke engang i butikken for å kjøpe to liter melk.

 

Jaja. Jeg teller nedover mot termin, og kan glad konstatere at det bare er 7 uker igjen i dag. :-)

[helene0: jan09+jun11]

Hei dere.

 

Det er jo ikke snilt å bli ovenpå av andres plager, men jeg må si at det hjelper å ikke føle seg helt alene i å ha det tungt og vondt til tider.

 

Vet jeg har masse å være takknemmelig for og det er vel derfor vi ikke går helt i frø.

 

Vi får prøve å ta vare på oss selv, slappe av og avbalansere aktivitetstempoen sånn at hverdagene blir litt lettere og at vi kan nyte den siste tiden.

 

Håper dere alle får neon gode uker nå før vi skal til dyst for alvor

[Maigutt-09, en på vei..]

Følelsene er ikke i vater.... Føler meg ensom og glemt...

Kan ha noe med at jeg ikke sover om natta pga bekken og rygg smerter. Våkner ofte av halsbrann og krampe i leggene også. Det er godt jeg er sykemeldt!

Vann i kroppen!!! Beina mine "flyter" utover. Kjenner ikke meg selv igjen,

Det skal sies at ikke alle dager er like. Noen dager føler jeg meg i fin, fin form. Da får jeg lyst til å gå tur, vaske, rydde osv, men det straffer seg...

Ligger godt over kurven på symfemål, men ikke lagt på meg så mye som forrige gang.

En mnd igjen!!!!