Når det kommer til uinvitert besøk (tips noen?)

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har to vidt forskjellige oppvekstmiljø når det kommer til dette! Fra min oppvekst var det "en uskreven norm" at man i det minste ringte og spurte om det passet at man kom en tur, sambo vokste opp i et hus hvor døra var/er åpen for alle, de får bli så lenge de vil, og mora hans lager mat til en bråta mennesker "tilfelle de får besøk, og de vil ha noe mat også"!

Jeg blir lettere gal, da familien hans og dems venner mener at vi skal ha det likedann! De kommer i tid og utide, nærmest forventer at jeg automatisk skal diske opp med kaffe og kaker, og middagen skal være for alle! Synes det er ren frekkhet!

De kom her en dag jeg var alene, jeg ante fred og ingen fare, og siden badet er trangt, og vi har en liten gutt på noen månder, så satt jeg på kjøkkenet i undertøy etter en dusj og barberte legger og smørte inn hudkrem, og gjett; svigers kommer brasene inn døra! Har flere ganger sagt de får lære seg å ringe, for jeg vil ikke ha noe av det, er fint med besøk, men de får si i fra når de kommer, så jeg slipper slike uheldige hendelser! Men de hører ikke på meg, da de er noe "gammeldags" og samboeren blir sett på som "hodet i huset", men han klarer ikke stå imot dem, klarer ikke gi beskjed, enda han også irriterer seg over dette nå som vi har lillegutt.

I går tok svigermor kaka, og jeg tente på "alle ti". Hun kom nok en gang uten å si i fra, mini ligger i vogna ute for å sove duppen sin, tror dere ikke dama "røsker" han opp av vogna og gjør han våken?! Han illskrek, da han pleier å få sove i fred på den tiden, og da presterer hun med å si at ungen er sulten, og jeg ikke må legge han før han får mat. Fikk nok av både henne og mannen hennes da, og sa meninga mi, for når hun gjør det mot barnebarnet sitt, da kan hun da ikke være riktig klok?!

Sa greit i fra at neste gang de kommer uten å i det minste gi beskjed, så låser jeg dem ute, også får de ikke se gutten på 3 dager, og den dags rangen kan øknes ettersom de fortsetter. Ble skit forbanna på henne! Gutten spiste et kvarter før hun kom, og fikk ren bleie før jeg la han, han var ikke for varm, ikke for kald, og han var ikke urolig i vogna, han lå og gløttet med øynene for å sove, så det fantes ingen grunn for henne å røske han opp slik.

Verst er vel at hun ringte sønnen sin (på jobb!) etter at hun kom hjem, hadde fortalt han at jeg var umulig, og lot henne ikke få se barnebarnet sitt, samboeren ringer meg og hører hva i huleste som skjer, men når han fikk vite det, så sa han at han støttet meg fullt og helt, og skulle gi den beskjeden til sin mor. Lurer litt på om han har sagt det egentlig, da han ikke liker å si imot foreldrene eller familien sin generelt..