Dumt av meg å (over)reagere slik, eller normalt?

[Anonym bruker]

Etter et 15 års langt forhold og fire barn, avsluttet jeg forholdet i vinters. Mannen flyttet ut og jeg ble alene.

Grunnen til at jeg ble nødt til dette var fordi det var som om mannen min hadde to personligheter: han kunne være fantastisk snill, omtenksom, god og hjelpsom. Men ofte innimellom så var han utrolig egoistisk, tenkte kun på seg selv og sitt eget beste, manglet empati osv.

 

Jeg har jo levd med han så lenge at jeg burde ha blitt vant, men det ble verre og verre og gikk utover min egen helse. Det var da jeg bestemte meg for å avslutte forholdet. Dvs. det var nok hodet mitt som bestemte, hjertet mitt er nok utrolig glad i han ennå.

 

Så gjennom vinteren har jeg fortsatt med å treffe på disse "to personlighetene" og jeg vet så godt at jeg tok det rette valget. Og trodde jeg var godt over han...

 

I dag var vi en tur på senteret og traff tilfeldigvis på han. Siden han var alene og vi skulle spise så spurte jeg han om han ville være med. Etter dette (kort lunsj - 15 min) så gikk vi inn i en butikk for å finne sko til eldstejenta. Da barna var litt opptatt bøyde han seg mot meg og spurte om jeg hadde truffet noen ennå. Jeg svarte nei og skjønte fort hvor han ville hen. Han sa han hadde truffet noen for noen uker siden og syntes det var litt rart i forhold til meg. Jeg klinte på en smilemaske og sa det var fint for han osv.

 

Han dro hjem, jeg ut av butikken med barn på slep. Hjem og inn på badet og der kom tårene.

 

Jeg vet at det er slutt mellom oss, men merket i dag at hjertet mitt ikke var ferdig med den snille delen i han. Den som er så god, den jeg var forelsket i. Og så utrolig, utrolig glad i.

 

Tårene har trillet av og på resten av dagen og jeg klarer bare ikke å fatte at han "kom over meg" så fort, kun noen måneder etter at han flyttet ut. Og hvorfor måtte han fortelle det til meg i en butikk, med barna og fullt av folk rundt meg. Jeg følte meg så nedverdiget til de grader.

 

Overreagerer jeg nå, hvorfor føler jeg det så sterkt??

[Anonym bruker]

selvsagt har du følelser for han enda!dere var sammen i 15 år og har 4 fantastiske barn sammen.dere har masse minner sammen,gode stunder, familietid osv.

du savner hans ene personlighet fordi den var snill og god,men så har han desverre enda en side som du ikke klarer å leve sammen med.dette valget tok du etter lang tenketid (kan jeg tenke meg?) og det er en overveid avgjørelse.

 

du er lei deg fordi dere ikke klarte å finne en vei sammen, du er lei deg fordi han har den andre personligheten du ikke kan leve med, du er lei deg for at familien deres er splitta opp, du er lei deg for at dine drømmer og håp for framtida ble forandra på, du er lei deg på din vegne, barnas egne og eksen din sin.

 

så klart får du en reaksjon når han forteller deg at han allerede har funnet en annen. du får en reaksjon fordi det er rart og uvant, trist fordi dere ikke har framtid sammen, fordi han ser ut som han tar for lett på bruddet deres.

 

du vil jo ikke ha han tilbake ,men du er lei deg for det som ikke ble.

 

la følelsene få komme frem.gråt deg ferdig med han.kjenn på alle følelsene dine, bare slik får du tømt deg for sorgen du bærer i deg. en sorg skal man aldri kimse av,den trenger å få fritt spillerom en stund,for så å begynne å se framover til det livet du selv valgte da du gikk fra eksen din.

 

lykke til!

 

[Anonym bruker]

Det er lett å forstå at du tenker sånn når bruddet er så ferskt.

 

Men en dag vil du også tenke at det at han kom så lett over deg betyr at forholdet deres ikke var så mye å satse på og at han ikke var så følelsesmessig engasjert i deg som han burde.

[Anonym bruker]

Hi

Ja det er akkurat det jeg føler. Jeg kommer til å gråte i hele kveld tror jeg, klarer ikke å stoppe. Jeg trodde ikke det skulle bli sånn, at jeg skulle reagere slik. Følte jeg var ferdig med hele mannen, men tydeligvis ikke.

 

Jeg savner så utrolig alt det gode ved han, det er så synd at han (for jeg føler at det var han som ødela) klarte å ødelegge alt det fine vi hadde med en egoistisk manipulerende oppførsel.

 

Og når han fortalte dette i denne butikken var det fordi han fikk en tlf fra henne - hun var visst på senteret - og han sto og virket som om han lurte på om han kunne presentere henne for meg. Da sa jeg stopp selvfølgelig - jeg var jo på gråten men skjulte det som best jeg kunne.

 

Herregud, jeg syntes han manglet totalt takt her. De traff hverandre for noen uker siden og han måtte si det nå, med en gang, i en skobutikk, med barna (som ikke hørte noe) tilstede.

 

Føler meg skikkelig ensom og lite verdt nå.

[Anonym bruker]

Hi

Men vi har 15 år bak oss. Det å tenke at han ikke var så følelsesmessig engasjert vil jo si at han egentlig ikke elsket meg. Det gjør vondt, skikkelig.

[Anonym bruker]

HI

I tillegg skal vi til eks-svigerfamilien i morgen. Har så lite lyst til å dra nå og føler meg ikke bra. Er det dumt av meg å droppe denne uhøytidelige bursdagsfeiringen?

[Anonym bruker]

Kan like gjerne være at han føler seg dumpa, og da han så deg på senteret var det en gyllen anledning til å gjøre deg sjalu.

Ny kjæreste skaffer man seg ofte i mangel av det andre alternativet!

[Anonym bruker]

HI

Ja det er faktisk godt mulig det ligger noe slikt bak. Typisk han å reagere slik i hvert fall.

 

Når han fortalte det til meg så sa han også at han syntes det var litt rart, følte at han bedro meg osv. Der sto jeg og forsikret han om at slikt måtte han ikke føle det, han hadde rett til å gå videre med livet sitt og blablabla.

 

Men når jeg kom hjem ringte jeg han igjen og skulle være litt sint og si hvor dårlig gjort jeg syntes det var av han å si dette til meg på den måten. Selvfølgelig kom det mer tårer enn sinne, og han kunne jo bare beklage men skaden var jo gjort. Jeg sa at han kunne ikke bare "leke" sånn med følelsene til andre mennesker (mine), han måtte forstå at han måtte bruke hodet sitt å tenke litt over at andre har reaksjoner på dette (les meg og barna). Han bare beklaget, men unnskyldninger har jeg dessverre hørt et tusentalls ganger før og de pleier ikke å ligge veldig dypt.

[Anonym bruker]

Det er heilt naturleg at du sørgjer over alle forhåpningar du hadde som har falle i grus. Det at han har fått ny kjærast er jo med på å befeste at det er over. Sjølv om du skjønar at du gjorde eit rett val, så kan du likevel ha kjensler for han, og for alt det fine de har opplevd i lag.

Men med tanke på at det var du som tok valet om å avslutte forholdet, så vil han gjerne oppleve det som urettferdig og smålig at du skjenner på han for at han fortalde deg om ny kjærast på feil måte/tidspunkt.

Det er følest nok litt greit for han å vise deg at han har gått vidare og klarar seg fint utan deg. Det ligg ei slags hevn i det, og det bør du kanskje unne han etter å ha avslutta eit så langt forhold.

[Anonym bruker]

Herregud!! Du gjorde det slutt med han etter 15 år og 4 barn. Tviler på at du engang har tenkt på hvor sårende det har vært for han.

 

Du bør være glad for at han har funnet seg ei, og at han endelig er lykkelig igjen. Faen ikke ringe å skylde på han, at han leker med dine følelser???? Var heller du som lekte med hans etter å dumpe han.

 

Nei du får null sympati fra meg! Du er egoistisk!

[Anonym bruker]

Huff du skulle ikke ringt han etterpå. Det var bare dumt av deg. Du nedverdiget deg med å gråte i telefonen.

Du skulle ventet til du klarte å beherske deg.

[Anonym bruker]

Dust! Les hovedinnlegget bedre. Jeg gadd ikke å gå inn i detaljer, men det burde tale for seg. Jeg gjorde det ikke slutt fordi jeg ville, jeg MÅTTE. For min egen skyld, for barnas skyld. Og alt dette pga denne "doble personligheten".

 

Han ville vel egentlig ikke, men innså jo at forholdet var dårlig for alle parter.

 

Jeg syntes faktisk inni meg at han klarte fort å finne en "erstatter", det tyder jo på at følelsene han hadde ikke var helt friske og fine, selv om han påsto dette ved bruddtider. Han sa at han elsket meg ennå og jeg faktisk også han, men dette måtte bare skje. Så fikk vi se hvordan det gikk...

 

15.59: jeg trenger ikke din sympati. Du skjønner ikke at ting går dypere enn et lite innlegg her. Ta deg tid til å sette deg litt inn i ting før du svarer noe så overfladisk og teit som du gjør!!

 

HI

[Anonym bruker]

Selvsagt HI. Det er skled andre sin feil som normalt! Du gjør jo ingenting galt ved å kjefte på han fordi han fikk ny dame fordi DU gjorde det slutt!!

 

Er du dum i nepa?? Og hva pokker vet du om hans følelser!

 

Menn finner seg veldig ofte ei ny dame for å komme seg fortere videre! Og det hjelper veldig bra.

 

Du såret han nok kraftig med å avslutte et 15 års forhold. Så å ringe å kjefte på han er egoistisk, barnslig og vanvittig useriøst! Du bør holde kjeft og la han være i fred.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er flott at du gikk fra denne mannen. Ingen kan leve med en slik mann og ikke ta skade av det. Jeg har selv levd i 10 år med en mann som hadde to personligheter. Jeg vet hvor tøft det er. Og hvor mye man savner den "snille" personligheten også etter det er slutt.Det er vanskelig å slippe drømmen man hadde. Jeg tenker at han må hatt en psykisk sykdom som borderlinef.eks, fordi ingen kan være så vanskelige å leve med uten at det er en grunn til det.

 

Det er forståelig at du reagerer som du gjør. Litt dumt at du ringte han i ettertid da, men gjort er gjort. Det er forståelig det også. Han er neppe kommet over deg. En ny kjæreste betyr ikke at man er over den andre. Den første kjæresten etter et alvorlig brudd er som regel en trøst og en rebound som det heter. Og ikke minst så skal du være glad for at det er du som nå slipper å ha med hans to personligheter å gjøre mer. Fordi han endrer seg ikke selv om han har fått seg ny kjæreste. Personlighet er noe som sitter dypt i personer og som er varig. Trekk kan selvsagt bli mildere eller sterkere med årene men de forsvinner ikke. Og er han psykisk syk så kan du være glad du nå er kvitt han og kan finne deg noen som ikke ødelegger deg og barna med oppførselen sin.