Hvor mye skal en tolerere av samboeren sin?

[Anonym bruker]

Han er snill dagen lang, gjør mye i hjemmet, bidrar med alt.. Jeg elsker han og han elsker meg, uten tvil..Vi har det sååå fint når ting er bra, noe det er mesteparten av tiden.. Meen:

MEN når ting går han imot, når han blir sur, skjeller han meg ut foran ungen vår, han smeller med dørene, jeg MÅ se på han om han prater til meg, kaller meg ganske stygge ting, hever stemmen, men om jeg gjør det samme får jeg høre det.. Hadde blikk kunne drept hadde jeg vært dø for lenge siden...

Jeg som trodde ting hadde ordna seg nå, etter over 1 mnd med ingen suring.. SÅ baldrer det løst, å idag endte det faktisk med at han tar to fingre å kniper meg hardt i handa fordi jeg ikke ser på han når han snakker til meg.. altså skjeller meg ut !

[Gjest ->>-]

Det du beskriver er psykisk vold, og skadelig både for deg og barnet som blir vitne til det. Ikke noe du bør tolerere. Han bør gå i terapi.

[Tante Blås Squaw]

Han må lære seg å få ut sinne på en annen måte, det han gjør mot deg er uakseptabelt.

[Anonym bruker]

Er vi sammen med samme mann??

 

Har vært så harmonisk her i lang tid, men de siste dagene har han surmult og kjeftet så snart anledningen byr seg.

 

Har lovet å hjelpe mer til i huset nå når jeg er gravid, men kjefter og smeller over litt rot uten å løfte en finger selv.

 

Noen som har hørt så teite unnskyldninger for å slippe å gjøre ting.

 

Han tisser aldri på kanten, så han skitner ikke til doen :s

Det er jeg som har anskaffet katt, så da skal ikke han støvsuge... Ja, for det er kun kattehår man trenger å støvsuge...

Osv osv...

[Anonym bruker]

Æsj, for en mann. Selvfølgelig er det fint at han bidrar med alt, men å gå på nåler for at han ikke skal klikke- det må jo være forferdelig slitsomt?

Han jeg er sammen med, har gjort noen ting mot meg som jeg ikke liker, men jeg sa klart ifra at den slags vil jeg ikke ha noe av. Og det hjalp. Dette var da yngste var baby og litt før den tid. Nå er hun 8.

 

I går var jeg vitne til en dame som kjefta på mannen sin, 1 meter fra der jeg sto. Veldig veldig ekkelt egentlig, og hun gjentok seg selv 5 min etterpå. Hva er det man oppnår med det? Føler man seg bedre etterpå? Dette er voksne mennesker, som skal være rollemodeller for barna sine. Mener de det er ok å oppføre seg slik- skal barna få lov å snakke/oppføre seg slik ovenfor mamma/pappa?

 

Mannen din må vel gå på et sinnemestringskurs ellers må du flytte vekk fra han.