Sosial fobi

[Anonym bruker]

Jeg sliter med kraftig sosial fobi.Har lite kontakt med mennesker.Er ikke i jobb heller .leverer barnet i barnehagen og går som regel hjemme alene hele dagen.Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av sirupen.har gått hjemme i ti år nå grunnet kraftig sosial fobi.Stoler ikke på andre mennesker og syns det er kjempe antrengene å prate med folk.Har store problemer med foreldre møter og andre ting i barnehagen .Hater det.et reint helvete kan det beskrives som .Nå er det dugnad der jeg bor også men jeg tør ikke være med på det.Klarer ikke å sitte å små prate i pausen grille å ha det koselig.noen som har hatt det sånn som meg..hvordan har dere klart dere i livet? med barn og dere selv

[Anonym bruker]

Det er vel bare å holde seg hjemme da?

[Anonym bruker]

22.45 DUST

 

Til HI, har du prøvd å få hjelp...profesjonell hjelp. Kognitiv terapi skal være utrolig bra for å hjelpe folk ut av fobi-helvete.

[Anonym bruker]

Få fastlegen din til å sende en henvisning til en angstmestringsgruppe! Slet også kraftig med sosial angst, og etter mange år på leting etter noe som hjalp - reddet det meg:)

 

Gruppa, samholdet, lederne, samtalene, treningsoppgavene... i ettertid ser jeg at alt har hatt en veldig positiv innvirkining på meg. Det hjalp virkelig mye på selvtilliten og selvbildet. Det er selvfølgelig veldig skremmende å utlevere seg for andre mennesker, men de andre i gruppen sliter selv med sine problemer, og føler det på samme måte. Det å se/høre at andre sliter, se angst fra andre vinkler og få innblikk i andres liv, fikk meg til å føle at man ikke er alene og at det er menneskelig.

 

Jeg var i en gruppen 1 gang i uka, og resten av dagene jobbet jeg med treningsoppgaver jeg fikk. Oppgavene gikk ut på å eksponere seg sosialt ved f.eks: ta mye buss, gå på butikken, gjøre det du frykter mest osv. Jeg skrev også på et skjema både før og etter treningen. Om sitasjonen, følelser, tanker, alternative tanker, og gradere fra 0-10 hvordan jeg følte det ville gå/gikk... noe jeg så helt svart på i begynnelsen, men jeg så det i et helt annet perspektiv etter hvert.

 

Målsettingen jeg fikk ved å gå der var: reduksjon av angstsymptomer, forebygging av fremtidige angstplager bl.a ved økt innsikt i mulig sammenheng mellom angst og livssituasjon, lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og økt kunnskap om angst.

 

Hvis du bor i Vestfold, er det en angstmestringsgruppe på Linde (Nordre Vestfold DPS).

 

Håper du får hjelp, og finner noe du kan føle deg trygg med!

 

Lykke til:)