Reaksjon fra venninne etter MA

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Er jeg bare nærtagen eller hva synes dere om denne reaksjonen? Oppdaga MA 4.4 og var sykmeldt over påske. Omtrent ingen visste om det, men jeg ville at de nærmeste skulle få vite det da jeg klarte å prate om det uten å grine. Fortalte det i går til ei av mine venninner og kollega. Ho svarte at: "ja det var det ho visste at jeg var gravid", ho og ei anna venninne av oss hadde snakka om meg og da hadde de kommet fram til at det var derfor jeg var sykemeldt. Ikke ett ord om at det var trist eller noe, bare at "Ja, da hadde ho rett. og skal dere kjøre på med en til da eller?"

Jeg må innrømme at jeg ble litt paff altså.. trodde liksom vi var gode venninner.. Ikke at jeg er ute etter at folk skal synes synd på meg, men et lite det var trist, kjennes litt godt da.. Er jeg bare dum??

[gutt,gutt,jente(1MA)]

hvorfor ser jeg ikke svaret? flere som ikke ser?

 

[Musemor med tre søte små]

Hmm...

Hvor ble svaret mitt av?

Dette sa jeg:

 

Hei

 

Først og fremst så sender jeg deg en stor klem. Utrolig trist og høre at du har mistet.

 

Så kommer det til dine venninner.....

Når man er gravid blir man overveldet av en glede, et håp, et ønske, en drøm om fremtiden...

Så PANG!!!! Der falt alt i grus. Nedturen er stor.

Det gjør vondt, så utrolig vondt. Man kan ikke forestille seg det før man har opplevd det selv.

Jeg hadde også ei veldig god venninne som nesten reagerte på samme måte. Eneste forskjellen var at hun viste jeg var gravid på forhånd.

Snakket med henne i ettertid. Hun viste rett og slett ikke hva hun skulle si. Hun har ikke opplevd det selv, Hun klarte ikke sette seg inn i situasjonen. Og så sa hun unnskyld.

 

Nei du er ikke dum, men det er ikke sikkert venninnene dine helle skjønner hvor vondt det gjør..

[gulda]

Ser heller ikke svaret..

 

Jeg hadde en MA for nesten et år siden, og fikk reaksjon som: "Jaja, du blir nok gravid igjen". De fleste kan ikke sette seg inn i hva en går gjennom, og aner ikke hvor ufølsomt det virker på oss som har mistet. Jeg ble veldig såret av komentaren jeg fikk, og var jo veldig sårbar også. Skjønner at det var sårt, for en trenger at de som står nær en står sammen med en i sorgen. Det er ikke uten grunn at en abort kalles for en ensom sorg. Jeg er sikker på at venninna di ikke i det hele tatt mente å være ufølsom, men heller at hun ikke aner hva det vil si å miste. Men det gjør jo ikke at det ikke er sårt å høre -kommentaren hadde nok gått inn på meg!

 

Stor klem!

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Tusen takk for fine svar og gode klemmer.. godt å høre at jeg ikke er helt på bærtur hvertfall.. Er nok sant dette med at de ikke vet hva de skal si.. Er jo ikke lett å sette seg inn i andres sit om man ikke har opplevd selv.. Lykke til m fødsler og graviditeter.. Håper å komme hit igjen gravid selv også, men må nok overtale mannen. Han syns tre er nok.. Nr 4 var ppillebarn, men var veldig velkommen altså..

[2små,rosa&blå]

Synes ikke du er nærtagen i det hele tatt.. Hadde en MA for mange år siden lenge før jeg endelig skulle få tulla mi. Og det var absolutt ingen som forstod meg, for da var jeg liksom så ung og svangerskapet var ikke planlagt. Så da var det faktisk noen som sa, oi, ja men var ikke det like greit da? Så noen mennesker, spesielt de som ikke har barn eller mener alt skal være a4 har ingen respekt eller medfølelse for det lille livet som har vert i mammas mage. Jeg tror det rett og slett er fordi de ikke ser på det som et fullverdig menneske. Og det er utrolig sårt og trist.

 

Men, det som hjalp med bittelitt da for lenge siden var at legen min sa at grunnen til at fosteret døde var fordi det ganske sikkert var for sykt og svakt og sansyneligvis hadde misdannelser. Og det var til det beste ettersom det skjedde så tidlig (skjedde i 6 uke, men ble ikke oppdaget før i 12) Vet det kanskje ikke er så mye trøst, men det ble litt som da min bestemor døde kort tid etter et massivt hjerneslag, det var liksom til det beste for dems egen del..

 

Trøsteklem til deg... Og vit at du er ikke aleine. Det er mange som sørger med deg. Lykke til videre, håper inderlig du er like heldig som meg og får en ny spire som klarer seg hele veien om det blir noen neste gang.

[gutt,gutt,jente(1MA)]

takk for fint svar og klem mammamuffinen..

Det hjelper meg også, åvite at noe var veldig galt med babyen. Og å vite at flere er i samme situasjon er "godt".. Fikk vite at både mamma og svigermor hadde mistet også, og de har støttet meg veldig.. så tross alt er jeg heldig..

[Mrs. Bouquet]

Jeg er helt sikker på at jeg kan sette meg inn i hvor trist det er å miste uten å ha opplevd det selv. Vi er nok forskjellige der. Noen ofrer det jo ikke en tanke, og tar detfor gitt at alt skal gå bra. Mens andre er pessimistiske av natur og er flinke å vikle seg inn i all mulig skrekksenarioer og ta en del sorger på forskudd.

Men jselv om jeg hade blitt veldig lei meg på dine vigne eg kunne nok ha sagt no dumt og sårende alikevel. Jeg vet jo at uansett hva jeg sier så gjør jeg nok ikke sorgen din mindre. Jeg tror liksom det forventes at jeg skal si noe som skal ordne problemet, men det er jo ikke mulig. Kan godt hende venninna di forstår deg, men er like klumsete som meg?

 

Det jeg reagerte på var vel heller at hun innrømmer å ha snakket bak ryggen din på et vis med den andre kollegaen.