Anonym bruker Skrevet 29. april 2011 #1 Skrevet 29. april 2011 Uff...dumme hormoner. Nå er det 10 dager siden termin, og jeg kjenner at jeg blir gal. Folk har mast og mast i over 1 måned. "Har noe skjedd?", "Noe nytt i dag?". Jeg får minst 20 telefoner og sms-er hver dag, har skrudd av lyden på telefonen, men de ringer jo bare igjen og igjen til jeg svarer. Nå har spørsmålene endret seg til "Kan du ikke bare få ham ut nå?" og "Nå orker vi ikke å vente lenger". Alle spør også om hva legen sier og hva som skjer fremover. Jeg vet jo at de mener det godt, men jeg har ikke lyst å dele alt med alle. Det virker nesten som om flere mener at det er noe galt med meg fordi jeg ikke har født ennå, og det begynner å føles sånn. Hvorfor skjer det ikke noe? Hva er det som feiler den idiotiske kroppen min? Det har vært et tøft svangerskap og jeg er så utrolig sliten. Det hjelper ikke at jeg har blitt livredd for å bli satt i gang heller, folk elsker å fortelle meg skrekkhistorier om folk de kjenner som er blitt satt i gang. Beklager sytingen, måtte bare få det ut.
Anonym bruker Skrevet 29. april 2011 #2 Skrevet 29. april 2011 Hatet det jeg og! Ikke minst min mor, som snakket ustanselig om hvor farlig det var.. Jeg fødte 11 dager over. Kanskje det skjer i natt!? Lykketil og masse sympati herfra
Anonym bruker Skrevet 29. april 2011 #3 Skrevet 29. april 2011 Jeg hadde "heldigvis" 2 venninner som opplevde dette rett før meg med sine første, så jeg innstilte meg like godt på 2 uker overtid.. det hjalp litt.. .men hadde likevel håpt at det skulle skje før.. jeg ble skikkelig utålmodig først da jeg hadde passert 2 uker over... og hadde jo INGEN tegn til noe.. kunne like gjerne vært 6 mdn på vei liksom... jeg ble satt igang 14 dager over, og det gikk greit, etter som jeg også fikk epidural.. det er intenst når riene setter igang, men jeg synes jo epidural er en velsignelse for oss fødende.. hihihi Men jeg fikk nok ikke like mye mas og kjipe kommentarer som deg.. noen meldinger og telefoner var det jo. Og min mor som hadde bursdag 13 dager på overtid, synes jo virkelig jeg burde få h*n ut på hennes dag, "om jeg brydde meg om henne"... men kjenner henne godt, og vet dette var mest på morro... Da visste jeg jo det var max en dag igjen!!! Hos oss starter de alltid max 14 dager etter (heldigvis!!!) Og når ungen først er ute, så glemmer man hvor mange dager over eller ikke det er... og nå er det på det meste snakk om noen dager, så trøst deg med det og hva er vel det i løpet av et langt liv? Synes egentlig det er dumt å sette en dato vi blir så opptatt av.. bedre å si at "du har termin i uke 16", eller noe... jeg følte meg så snytt når den magiske datoen bare kom og gikk uten at det skjedde noe som helst.. den magiske dagen jeg hadde snakket om i 9 mdn!!!!! Uansett.. .LYKKE TIL! På andre siden av fødselen, så har du glemt disse kjedelige overtidsdagene.. og trøst deg med at du enda ikke har melkespreng, såre pupper, bleier midt på natta, skriking midt på natta etc
Anonym bruker Skrevet 29. april 2011 #4 Skrevet 29. april 2011 Takk for svar, begge to! Godt at jeg ikke er den eneste som har hatt det sånn. Jeg var egentlig helt forberedt på å gå over tiden, men ikke på at det skulle bli så utrolig mye mas. Det virker som om det bare er jeg som synes det er normalt å gå over tiden, alle andre oppfører seg som om det er noe feil med meg. Så når jeg forteller at legen sier at dette er helt normalt for førstegangsfødende får jeg ofte kommentarer som "Hva slags lege er dette? Bestill tid hos en annen lege". Jeg har helt mistet troen på at han kommer ut av seg selv, men håper selvfølgelig at jeg tar feil:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå