Skal, skal ikke?!

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 4 år, og føler oss veldig klare for barn nr 2, etter 5 spontan aborter og 2 runder med medesinsk utdrivning av dødt foster, tok vi oss nå en pause.

Men i helga satt jeg med positiv test, fikk det bekreftet på mandagen, og bestemte meg for å fortelle han det når han kommer hjem fra firmatur i morgen. Men nå har det seg slik; onsdag fikk jeg akutt smerter og blødninger, dro til legevakta, der legen sa at jeg aborterer, og nå i dag var jeg hos legen igjen, hcg synker.

 

Vet ikke om jeg vil klare å fortelle dette til samboeren, at det er nok en abort på gang, men vet heller ikke om jeg vil klare å hode dette for meg selv, enda det ikke var planlagt, så ble jeg kjempe glad over graviditeten.

Er glad jentungen er med besteforeldre på hytta til søndag. Men hvordan skal jeg nå gjøre det? Fortelle mannen hva som skjer, og se han nok en gang blir skuffa og får en tung periode, eller bite det i meg, og la han være uvitende om dette?

Han har tatt det så tungt alle de gangene det har gått galt.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal fortelle ham det for din egen del.. Ser ingen grunn til at du skal ha det tungt alene.. Om du ikke sier noe kommer du alltid til å tenke på at du holdt det hemmelig..

 

Dessuten er det jo hans også..

[Anonym bruker]

jo, jeg ser jo den. men sist knakk han sammen, orket ikke stå opp, spise eller drikke (mistet da i 20 uke, før det mistet vi i 17 uke) når han kom seg til hektene igjen fikk vi oss begge sjekket, men ingen synlig grunn til at det går feil.

 

vil bare ikke se han slik igjen. og tenker jo på datra vår også, hun hadde jo da 2 uker hvor pappa var avvisende.