Hadde dere giddet dette?

[Anonym bruker]

Hver morgen står jeg opp klokken 0630 med minien på 20 mnd. Mannen min syns det er så tidlig, at han velger å ligge til kvart på åtte. Da går jeg og han får barna servert ferdig påkledd og foret med sekkene klare. Han står bare opp, går i dusjen, pakker barna i bilen og går på jobb. De som har barn vet jo hvor mye arbeid det er med stell og organsiering om morningen. Mannen min har ingen problemer med at jeg tar meg av det alene ser det ut for. Jeg har vært megafrustrert mange ganger over egoismen hans, men det hjelper ikke. Jeg henter i b.hage, lager oftest middag siden jeg kommer først hjem, og gjør det meste av husarbeidet. Han ser ikke ut til å bry seg noe om at det blir slitsomt for meg. Selv sier han at han gjør "mange ting", men det er vanskelig for meg å se hva det er han gjør for å få familiehjulet til å gå rundt...

 

Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hva du gjør? Du må selvfølgelig snakke med ham om dette og insistere på at dere lager en ny arbeidsfordeling i huset for det er ikke slik at han kan leke seg gjennom livet mens du er "slaven"

[Anonym bruker]

Hadde aldri giddet det nei!

 

Hvis jeg var deg, ville jeg allerede i dag sagt til mannen at neste uke er det hans tur til å stå opp, stelle og fikse ungene, mens du gjør det han gjør, nemlig sover til du går og steller kun deg selv og drar på jobb. Etter en uke kan dere snakke om likeverdig fordeling

[Anonym bruker]

Jeg har det også sånn! Det har liksom bare "blitt sånn"....jeg er den som "automatisk" står opp med barna uansett, ordner alt det praktiske med dem osv. Vi har tre barn, så det er jo ganske mye å ta seg av.

Mannen min er glad i å sove, og kan gjerne ligge til langt på dag. For tiden er han student og jobber ikke, men dette er 90% selvstudier, så det tar han gjerne for seg selv på gjesterommet med lukket dør, midt i ettermiddagskjøret så jeg får alt det alene også....eller han "legger seg nedpå" i et par timer om ettermiddagen...

Fy søren, når jeg ser det svart på hvitt så har vi en helt vannvittig urettferdig "fordeling"...!!!

[Anonym bruker]

08:32 her igjen

 

Jeg forstår det ikke.

Det er så mye snakk om å ikke sy puter under armene på ungene, mens når det kommer til fedrene er det klart de skal få gjøre som de vil?!

Jeg mener dere gjør dere selv en bjørnetjeneste ved å holde tett om denne urettferdigheten og aldri la mennene kjenne selv hvor slitsomt dette er for dere! Selv om ting bare har blitt sånn som ei så fint skrev, er det vel ikke for sent å ta tak i de når dere oppdager hvor landet ligger?

 

Her operer vi med arbeidslister.

Jeg har mine ting jeg er god til og som jeg skal gjøre, mannen har andre ting. Vi har det svart på kvitt for å hindre krangling om hvem som gjorde hva sist og for å bevisstgjøre hva den andre parten faktisk gjør, slik at vi kan være litt takknemlige når den ene har ryddet badet eller laget middag.

[Anonym bruker]

Slutt å la han sluntre unna, ikke godta det, men si at han får ta sin del av ansvaret. Om han ikke reagerer på tilsnakk: gjør det enkelt, stå opp med ungee, men ikke ha de klare for han, så får han en tankevekker fra helvete, og lærer seg til å stå opp, så han slipper å komme for sent på jobb.

 

Forstår meg ikke på de so "syr puterunder armene" til mannfolka sine, lar de få gjøre alt som de vil, mens dere selv står for all husvask, barnestell osv selv. Og når dere er utslitt, DA skal dere først forlange noe av mannen, som regel er det for sent å håpe på endringer da.

 

Mener ikke å glefse her, men har ei venninne som satt og sutret til meg om dette i 1 time i går.

[Anonym bruker]

Jeg forstår det sånn at jobben din begynner tidligere enn din manns i og med at du går ut av døren når han står opp? Er det ikke da naturlig at du står opp med ungene først? Å hvor mye styr er det egentlig å gjøre unger klar på morran? Har selv 3 barn og syns ikke det er så slitsomt, kan faktisk være mer stress å få de pakka inn i bilen, dersom de setter seg på bakbeina, hvilket ikke er helt sjeldent. Men det er mine unger da.

 

Men han må gjerne utdype alt det andre han gjør som du ikke gjør. Dersom det er måke snø, skifte dekk, hogge ved, fikse hagen, vaske bilen osv, så kan jeg forstå ham. Da har dere vel et "tradisjonelt ekteskap" der fordelingen av arbeidsmengde blir omtrent lik. Men dersom hans bidrag er å gå ut med søpla på vei til puben så......

[Anonym bruker]

Jeg står alltid opp med ungene på morgenen, både hverdag og helg, og mannnen min leverer i barnehagen. Jeg syns fordelingen er grei. Jeg syns det er deilig med morgentimene og frokost med barna, men ber jeg om å få sove lenge en dag er det klart at jeg får det.

 

Vi jobber begge hardt og har forskjellige behov for hvile. Vi sender hverandre "i seng" både ettermiddag og kveld for å få hvile litt slik at vi ikke skal få vanskelige dager.

 

Om du føler at fordelingen er vanskelig må du be m at han tar seg av noe annet evt at dere har hver deres uke. Slike irritasjoner kan ødelegge forholdet.

[Anonym bruker]

Han sier aldri at jeg kan gå og hvile meg litt. Jeg tror han er vant med at moren gjorde alt, han vet ikke hva som skal til for at dynamikken i familien skal være god. Og som en over her skrev, at det er ikke så mye arbeid med det praktiske om morgenen? Hva med å få stelle seg selv? Jeg tar på mascara på ett øye om gangen, mens jeg springer etter hun som har tatt dokosten. Det er urettferdigheten som er problemet. Jeg kunne egentlig ha sovet tre kvarter lenger om det var bare meg jeg skulle stelle! Og det at han begynner senere gjør jo til at HAN burde ta mer av frokosten og alt slikt som en da har tid til.

 

Huff, jeg er så lei av denne egoismen at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer:-(

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ser egentlig ikke problemet; Du steller ungene om morgenen. Han leverer unger om morgenen. Må vel være en grei arbeidsdeling dersom du begynner først på jobb??

 

Hvis du ikke er fornøyd, så kan du jo be om at dere bytter; Han står opp på morgenen, og du leverer. Men det vil kanskje ikke fungere ettersom du begynner tidligere på jobb??

 

Hvis du vil ha tid alene om morgenen, så kan du jo stå opp før ungene våkner?? Jeg står alltid opp mellom 06 og 0630 for å kunne ha litt tid alene på badet før ungene våkner:). men det er jo et valg jeg tar; alenetid på badet kontra 20 min lenger søvn....

[Anonym bruker]

Jeg ser egentlig ikke problemet; Du steller ungene om morgenen. Han leverer unger om morgenen. Må vel være en grei arbeidsdeling dersom du begynner først på jobb??

 

Hvis du ikke er fornøyd, så kan du jo be om at dere bytter; Han står opp på morgenen, og du leverer. Men det vil kanskje ikke fungere ettersom du begynner tidligere på jobb??

 

Hvis du vil ha tid alene om morgenen, så kan du jo stå opp før ungene våkner?? Jeg står alltid opp mellom 06 og 0630 for å kunne ha litt tid alene på badet før ungene våkner:). men det er jo et valg jeg tar; alenetid på badet kontra 20 min lenger søvn....

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke. Jeg jobber turnus, dvs at jeg noen dager begynner veldig tidlig på jobb, andre dager har jeg senvakt. Når jeg begynner tidlig står jeg opp sånn at jeg når å stelle meg selv før jeg går ut av døra. Mannen min gjør det som skal gjøres med barna. Når jeg har senvakt er det jeg som styrer med barna. Mannen min har også vokst opp i et hus hvor mor gjorde alt, men han så galskapen i det, og hvor sliten moren ble. Så han bestemte seg for å være en mye bedre ektemann og far enn det hans far var/er. Han og jeg er likestilt i dette forholdet, og hvis vi er uenig i noe så prater vi om det. Hva du skal gjøre? Du skal stå opp, stelle deg og gå på jobb, så kan han gjøre det som skal gjøres når han står opp. ;-)

[Anonym bruker]

Joda, jeg kan stå opp før barna. Men det er bare det at da våkner de også. Jeg får aldri alenetid på badet, han gjør det alltid. I dag da jeg sto opp sa han bare, å så tidlig det er, snudde seg rundt og sov videre. Jeg og kunne gjort det, men noen må jo ta ansvar, og det blir alltid meg:-( Min feil, jeg vet..

 

Det er vel en enkel sak å sette et ferdig "pakket" barn i bilen og levere i barnehage? Det er kun tre uker siden han begynte å gjøre det. Inntil da gjorde jeg det også. Han så ikke problemet med at jeg gjorde absolutt alt. Han sto bare opp, klødde seg på balla og sa hadet da vi gikk. For så å få voksentid alene på badet før han pakket seg selv avgårde.

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke giddet. Jeg var faktisk så naiv at jeg ikke visste at det fantes så "skjeve" forhold før jeg kom hit til dib. Trodde det var en selvfølge at mannen tok sin del.

 

Vi deler likt på alt av husarbeid og barnepass. Bytter på å sove i helgene.

 

Mitt forslag er at du lager en liste som viser hva som må gjøres og hvor ofte det må gjøres. Så kan dere gå gjennom denne lista sammen og bli enige om hvem som gjør hva og når det gjøres. Da bør mannen din få seg en aha-opplevelse.

 

Det neste du må gjøre er å stå på krava! Ikke gi deg når han prøver å sluntre unna med latskap. Hvis han feks ikke gidder å ta oppvasken som dere ble enige om må du ikke ta den for han. Du må ikke gi deg!!!

 

Hvis mannen din oppfører seg som en umoden slask, må han også behandles som en.

[Anonym bruker]

Lag liste å ta med alt.

Også klipp av plenen, vask av bilen, skifting av dekk osv...

[Anonym bruker]

Nei, en slik ordning hadde jeg aldri giddet!

 

Sett opp arbeidslister, diskuter fordeling av oppgaver, soving og alenetid. Jeg kan godt skjønne at han lar deg ta alt når du bare gjør det. Det er jo veldig komfortabelt.

 

Hvis han mener at han gjør masse ting, så får han konkretisere det. Kanskje gjør han ting du ikke ser og sannsynligvis aner han ikke hvor mye arbeid det kan ligge i å gjøre klar alle ungene.

 

Mannen min tar minst halvparten av husarbeidet. Vi deler ganske likt på oppgaver ingen av oss liker og fordeler andre ting etter interesse og evner. En periode syntes jeg det ble ganske skjevt og satte opp en liste over alt jeg kunne komme på av oppgaver (alt fra klesvask til snømåking og dekkskift - altså også alle "mannejobber") og ba han sette en strek hver gang han gjorde noe av det. Ikke fordi vi absolutt skal rydde ut av oppvaskmaskinen like ofte, men for å synliggjøre hva vi fatktisk gjorde.

 

Det ga to resultater. For det første var det en god følelse å kunne sette en strek hver gang jeg gjorde noe fordi det da liksom ble mer synlig. Ellers ville han aldri lagt merke til at jeg hadde vaska klær, rydda badet e.l. For det andre, ettersom min "ledelse" økte begynte han å gjøre mer helt av seg selv. Det ble slutt på krangling om hvem som skulle gjøre hva, man gjorde det bare og satte fornøyd en strek etterpå ;-)

[Anonym bruker]

Det er så typisk "mannete" å si at "Jeg gjør like mye", når en med det tenker mannetingene som; dekkskift, snømåking og hagearbeid! Dekk skiftes to ganger i året, og hagen tar vi sammen, det samme med snømåking. Det er alt det hverdagslige som er irriterende; rydde benken, oppvaskmaskinen, sortere, vaske og brette klær. Det er som å måke snø mens det snør. Og det er dritkjipt å gjøre aleine! Vi jobber like mye.

 

Mannen min blir dritsur (og sint) når jeg blir sur for at jeg må gjøre alle disse husarbeidstingene. Han vil heller ha masse skitne klær og en blid kone. Sånn. Så enkelt. Så svart-hvitt. Jeg sier at han ikke skjønner hva det går i fordi han aldri har måttet ha ansvar for noe av dette kjedelige møkkaarbeidet.

[Anonym bruker]

Hvis han går på badet idet du går ut av døra, så får vel heller ikke han alenetid på badet? For ungene sitter vel ikke i bilen og venter på han??

 

Og plutselig ble "barna" til ett stykke ferdig "pakket" barn?

[Anonym bruker]

Nei!