Mannfolk FATTER ikke hva vi går igjennom!

[tjaloot]

Jeg er den første til å erkjenne at jeg kan være urimelig mot han nå. MEN når idioten sier han blir LITT sen fra jobb og du sitter hjemme å venter på han i 3 timer med middagen klar på bordet, så må vell han også forstå at jeg blir forbanna???? Neida, kommentaren hans var: Jeg sa jo jeg ble sen.... Det endte med strigråt fra meg og middagen kastet jeg i vasken og ba han lage sin egen mat fra nå av... Hormoner eller ei. jeg hadde blitt sur uansett. men nå grein jeg i 15 min, HULKET for jeg var så lei meg,

 

En annen ting som gjør meg skuffet, er at jeg ikke føler at han "bryr" seg så mye om det som skjer nå. Føler noen det samme? Jeg kan sitte i timesvis å lese på nettet hva som skjer uke til uke og vente i spenning til mannen kommer hjem så jeg kan fortelle at clearblue ukesindikator viste 2-3 uker... Men han har glemt hele testen ut ( selv om jeg snakket KUN om dette dagen før, å at jeg gledet meg til å vite hvor langt vi var på vei) Jeg satt å ble surere og surere for hvert min det gikk etter han var komt hjem og han ikke spurte hva testen sa....når det var gått en time så skreik jeg: ikke at du BRYR deg men vi er faktisk 4-5 uker på vei... han svarte. Åja, så kjekt. Det var ikke godt nok for meg så da smallt jeg døren igjen. Og her sitter jeg nå.

 

Enda kjekkere er det når jeg ringer moren min og hun tar HANS side og sier at mannfolk er bare sånn. Og at jeg må ha forståelse for at han ikke forstår hva som foregår i kroppen min.... HVA MED Å SETTE SEG PÅ DATAEN, FINNE UT LITT OM HVA EN KVINNE GÅR IGJENNOM OG PRØVE Å FORSTÅ???

 

 

Er jeg gal eller er det noen som forstår meg??

 

mvh

Hormonbomba

 

[StoltHønemor<3]

Jeg tror nok du er litt gal He he..

 

De fleste menn blir ikke så interessert før svangerskapet nærmest er ferdig.. Jeg opplever det med min mann at han er nå mer engasjert nå som jeg er over 30 uker på vei enn det han var når jeg foreks var 10 uker på vei.

 

Vi må nok tenke litt på at de faktisk ikke vet hva kroppene våres går igjennom, og det er ikke så lett for dem alltid å måtte gå på pinne for oss pga vi er hormonelle..

 

 

[tjaloot]

hehe skjønner den, men forstår bare ikke at han er så lite interessert i hva som foregår. Men mannfolk er jo rare så burde vell ikke forventet så mye ;-P Håper det blir bedre etterhvert. Både med de elleville hormonene mine og interessen hans haha :-)

[<3 Mamma til 3 <3]

Kjenner meg litt igjen der ja,men jeg var mere sånn tidligere i svangerskapet da hormonene mine raste litt mer enn det de gjør nå :-)

Ble kjempe fornærma om mannen min ikke virket like engasjert som meg.. men skjønte etterhvert at jeg er nok mye mer "inni" det siden det tross alt er MIN kropp alt det spennende skjer i :-)

Han blir jo litt sånn outsider som prøver å støtte det han kan på sin litt uvitende,men godhjerta måte hehe :-)

 

 

 

[Lille_bo Gutt 07 og gutt 11]

hehee.. forstår deg på mange måter... har en del hormoner jeg å vet jeg! Vi venter nr to! han husker jo sist og sa klart i fra fra første stund at han ikke kommer til å "bry" seg med babyen før den sparker så han kjenner det! han sier at han ikke forstår hva som faktisk sjer før den tid!!

 

Det husker jeg fra sist å! Mannen satt på stolen på sykehuset. Var på UL og han storskreik om at han skulle bli pappa å satt å venta på at poden skulle hoppe ut av skjermen! Men han sa det at han forsto det ikke før da! Ja han viste at jeg var gravid men det var bare et ord...

 

Så nei .. de fatter ikke hva som forgår inni den hula!! Men de kommer til å fatte det tilslutt å da er det herlig!!

[tjaloot]

GODT Å HØRE JENTER! Han er verdens beste, derfor jeg ble så skuffa nå. Trodde han skulle gleda seg like mye over dette. Men som dere sier, er det jo inni OSS. Må ver rart å ver outsider å ikke ane hvorfor jeg ble så lei meg når han sa at vi kunne vente til uke 12 med ultralyd når jeg vil inn dagen det blir den syvende uken hehe.

 

Uansett så hjalp det veldig å få det ut her å få feedback fra dere :-) gjerne fortsett å skriv om noen andre blir frustrert over mannen som ikke forstår

Vi får prøve å styre hormonene og ikke la hormonene styre oss ( KJEMPE lett å si... :-p)

[*juble juble*]

Du bør nesten gjøre noe med dine forventninger i forhold til mannen sin interesse i svangerskapet. Det hele er jo veldig defyst for en som ikke føler det på kroppen selv!!!

jeg har fire barn.. og i alle svangerskap så er det kun på slutten at han har vist noe form for interesse.. og da mest for å vite om han skal ha med søplesekk i bilen i tilfelle vannet skulle gå.. (og det vil vi nødig ha i bilen... hmpfr) men han har blitt en super pappa!! Og det tells mye mere enn en som vet nøyaktig hvor langt på vei man er... (det kan fort bli endret i en UL også)

Ja, han burde sagt at han kom veldig sen,,, men han hadde jo sagt han kom sent... og det burde holde....

 

Uansett.. lykke til i svangerskapet.. ja jeg forstår deg, men må si at jeg forstår mannen din også!!

[Fru-MammaVims]

har en lignenes opplevelse..

 

fra jeg ble gravid har jeg hatt ømme bryster som gjør at det gjør vondt når du tar på dem. men nårhan vil noe å jeg ikke gjør som han sier så klemmer han alt han har i brystvortene mine å ler .. å når jeg da sier det er vondt så bryr han seg ikke.. nå er eg 33 uker å han har endelig sluttet med det..

 

men nå har han begynt å bli helt teit. når nurket sparker ber jeg han kjenne eller tar honda hans å legger den der hun ligger så han kjenner henne, å da hisser han seg opp å hever stemmen til meg å sjeften, før han skyver meg vekk å gå å setter seg på pcn. han vil ikke ta på magen min eller snakke om hun lille..

 

det var han som sa at han va klar til og få barn. for jeg sa til han at jeg ventet på han å han kunne ta den tiden han trengte..

 

å når jeg står på badet å spyr å er dårlig i det vi skal ut så står han bare å hyler bli nå ferdi me de ekkle greiene jeg vil ut heregud !!!

 

 

så jeg er dritt lei av hele mannen min, å sex lusten min har forsvunnet helt !!

 

vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

 

men han har noen små gull øyeblikk i ny å ne der han virkeli virker intresert i barnet å bryr seg. men ikke nokk til at de skal gjøre godt igjen for hvor teit han er :/

[tjaloot]

Uff så fælt :-( heldigvis har han blitt mye mer interessert nå etter UL. Men nå føler jeg at han VIL krangle! Sånn så når jeg sa at jeg er litt bekymret for hva kompisene hans hadde planlagt på utdrikingslaget så klikket han helt å avlyste hele greia. Og jeg var ikke sint eller noe når jeg sa det.

 

Er det meg eller høres det ut som

Våre mannfolk har fått dobbelt så mye hormoner som oss?? Og når han holder på sånn så kan han vell ikke forvente noe sengekos? Det er iallefall uaktuelt her når han holder på sånn. Mange ganger nå har jeg bare tatt bilen å kjørt til en venninne. Vil ikke stresse babyen mer enn nødvendig. Godt å ha en skulder å gråte på.

 

Men må si at 80% er han verdens herligste. Bare dumt at han ødlegger så mye med de andre 20 :-/.

 

Kan være nerver fra hans side. Men kan de ikke bare snakke om det??? Blir gal jeg

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Menn er enkle dyr. Så enkle at vi gjør dem kompliserte.

Som min samboer sier : Det jeg gjør er det jeg gjør - og det jeg sier er det jeg sier. Jeg legger ingenting MER bak det jeg sier eller gjør.

 

Men likevel klarer jeg å vri og vende på det han sier til tider - og ender med at jeg blir ganske så snurt i toppen! Heldigvis ikke lenge - og jeg er nødt til å le av meg selv til tider også. Dramaqueen får en betydning.

 

Prøv å sett deg ned med ham - evt oppå han om han er motvillig, og prat! Si at u ikke er noen tankeleser , at du bryr deg om ham - og vil gjerne vite hva han tenker på - og føler

[MsPondus25]

Åh, jeg skjønner deg så usannsynlig godt!!! Mon har også de 20 prosentene som trekker ned. Jeg på min side synes jo det er blodig urettferdig at han kan røyke , drikke og snuse som han vil, mens jeg kan ikke godt vi erflere med hormoner!!! Føler ikke jeg kan si en eneste ting uten at han tror jeg er pissforbanna, selv om jeg ikk er det. Må liksom smile hele tiden , for hvis jeg bare spør "når kommer du hjem i kveld" , tar han det som et angrep og gestikulerer voldsomt om at jeg kontrollerer han osv... Tror han forsvarer seg i tilfelle, og harinnebygde argumenter på det meste for tiden

[jul_kit89]

uff hormoner er det nok av her ja... både fra min og hans side. nå er det 7 dager til mens termin og 18 til ul termin og han skal på guttetur til danmark eller sverige fordi han kjeder seg sånn og er så deppa. men han kunne ikke dra ut på jobb (offshore) ifare for å gå glipp av fødselen... hmm, jaja han gjør som han vil. er første barnet vært her og vi bor ikke sammen, så har vært veldig mye av og på med oss og uenigheter fordi han føler at jeg får alle goder... hmm jeg har måttet kjøpe inn alt av utstyr til den lille, han skal slippe barnebidrag men jeg får hans permisjon over på min da... MYE uenigheter! jeg har vært mye deppa gjennom dette svangerskapet og akkurat nå hadde jeg trengt han her med meg. trengt kos, massasje og rett og slett bare oppmerksomhet fra han. men neida vi har kranglet siden torsdag og ikke sett hverandre siden... går rundt med en kjempe vond følelse inni meg 24/7:( vi begge burde blitt flinkere til å ta vare på hverandre... ser også den med at han har kunnet røyke og drikke hele svangerskapet (noe han har gjort hver/annenhver helg) har ikke vært lett for meg siden jeg følte at jeg måtte gi opp alt som jeg var når jeg ble gravid. var party jente, trente masse, var veldig sosial og kjempe glad... har vært deppa og kjempe sliten gjennom hele graviditeten. begynner å bli bedre nå og gleder meg bare stooort til den lille gullgutten vår kommer til verden:)

[Anonym bruker]

Å hold kjeft..

[tjaloot]

Har du ikke annet å komme med, kan ikke du bare holde kjeft anonym?

 

Håper det ordner seg for alle. får trøste oss med at de teite hormonene gjør alt 100 ganger verre og etter babyen kommer så har vi sikkert glemt mye av grunnen til at vi ble så deppa.

[fantasia]

Disse hormonene og disse mennene...Har ikke vært barebare her heller. Sist svangerskap var jeg ikke så i ubalanse og det var med en annen mann så kan ikke sammenligne med førstemann heller, men dette svangerskapet er slitsomt,Blir illsint og kjempedeppa og i tillegg små paranoid. Noe som da spes skjer om han drikker seg full. Og er det med tida her og. Sier han skal komme om halvtime så tar det 3-4 timer før han er her. Da er jeg HELT ødelagt allerede av å ha tenkt meg ihjel og har DEN vonde klumpen i magen.

 

Jeg skjønner at han ikke kan interesserer seg på samme måte som meg fordi ungen vokser inni meg og ikke han, men han kunne da vel lest med osv..?Ble skikkelig irritert på morra mi da vi skulle inn i en bebibutikk og hun mente han måtte få gjøre"manneting" i stedenfor for menn er tross alt ikke like interessert... Noe så gammeldags! Heldigvis ville han bli med og jeg vet han gleder seg. Han lurer hele tiden på hvor stor ungen er nå osv så det er ikke bare ille heldigvis. Har funnet ut at det viktigste hvertfall var å få satt seg ned å virkelig snakket ut om hvordan det er å være meg akkurat nå og han var veldig forståelsesfull tilbake:)

[Minigrevlingen]

Ja, du er en smule gal, men du er ikke alene.

 

Å printe inn i hodet til de fleste mannfolk at sånn oppførel sårer og er helt unødvendig, er godt gjort (hvis mulig?) Det er desverre ikke noe uvanlig oppførsel, synd at så mange (som feks moren din) synes sånt er akseptabelt.

 

Tror mellomtingen er en løsing. Forståelse fra begge sider. Han kan ikke holde på sånn, og viktig for deg å tenke på hva som er reelt, og hva som er hormoner. (Ikke vondt ment, så misforstå meg riktig)

 

Mannfolk er merkelige dyr. Har selv en sånn en som er hærlig og god. Er ogå vant til at "straks" og "snart" er mellom 2-5 timer. Også det å oppfatte hva som blir sagt går som oftest forbi. Ikke misforstå, er kjempefornøyd med min kjære. Vi er veldig ulike, men like på den måten at vi er veldig selvstendige av oss. Han jobber offshore, og har vært mer en fornøyd med å ha kontakt på sms eller telefon oftest en gang i uka. NÅ, 5 mnd på vei, hormonene koker og jeg ville gjerne snakket med han hver dag. MEN, jeg vil ikke mase på han. Blitt trengende og har ett humør om svinger fra kjempelykkelig til gråt. Har dagdrømt om å hoppe på flyet ett eller annet sted, til jeg blir folk att.

[linnmaria]

jeg er ganske enig med deg jeg hormonbomba. Kanskje litt overdrivi her og der, men bortsett ifra det såsynes jeg det at skal man bli far er det like mye hans ansvar å sette seg ned å lese litt om hva som skjer med det som snart blir et menneskebarn og ikke minst HANS barn. jeg synes også at de burde være litt mer forståelsesfulle å ta litt mer hensyn! stå på ditt!! og lykke til videre i svangerskapet. håper han kan forandre synet sitt ettervert

[Mamma07+MA+Babymage]

min mann har også virket litt uintresert i andre svangerskap i forhold til det første. var litt frustrert over at han ikke kunne lese litt om temaet osv. desverre mistet vi denne gangen og jeg har en mann med veldig dårlig samvittighet på at han ikke tok mer hensyn og at han ikke rakk kontrollene jeg var på.

[Anonym bruker]

Nei de fatter ikke det,og det er jo ikke så rart heller egentlig,men vi ønsker jo så veldig!!

Det er ikke unormalt at pappaen ikke viser så mye interesse,hos meg viste ikke pappaen noe særlig interesse før babyen var født og var litt mer enn " en som bare sov og fikk pupp" det var når man kunne få skikkelig kontakt med henne at han våknet,og til gjengjeld våknet han skikkelig ;-)

Prøv å ikke heng deg så opp i det,det er nemlig helt naturlig:-)

[*Idae123]

Heisann...

 

Jeg forstår til frustrasjon, og jeg har vært like frustrert selv, men tro meg, gutter interesserer seg svært lite om sånne ting.. De vet ikke hvordan vi føler når vi går gravide.. Dem får jo ikke noe farsfølelse før ungen er ute, mens vi jenter går i 9 mnd med påbegynt morsfølelse.

De syns det er morsomt med ultralyder og det å høre hjertelyd og kjenne spark, for da ser de at det faktisk er noe der. Og fødselen selvfølgelig. Bruk ikke opp energien din på å være frustrert på mannfolket det skaper bare dårlig stemning, og det er det siste en vil ha når en går å er hormonell..

Så lenge han blir med på ultralyd og hjelper deg med husarbeid og andre ting når du får stor mage så syns jeg du skal være fornøyd

 

Lykke masse til og gratulerer med graviditeten..

[Pandapunda]

Jo, i de første månedene så følte jeg som deg, men etterhvert som ting begynte å skje mer og mer inni magen, skjønte jeg at dette er jo inni min kropp, og at barnefaren ikke kjenner det samme. Han ble også mye mer engasjert etter uke 30, oier over kraftige spark og stiller en del fler spørsmål, og passer godt på oss, vi bor i by, jeg får ikke lov å gå ut alene etter klokken halv ni om kvelden Da skal han være med, man vet nå aldri, sier han, det er så masse galninger fortiden og du klarer ikke å løpe fort nå Da er det verre med forståelsen for hormonene mine, han har problemer med å begripe at jeg kan bli så "styrt" av hormoner, at ETT HORMON kan gjøre meg rasende/gråtende. Det blir for han veldig robotaktig. Men jeg blir godt passet på, han mukker aldri om jeg ber om hjelp til noe, eller har vondt for å gå den dagen/dagene, da blir han enten med på butikken om jeg vil en tur ut og handle, eller han handler hvis jeg gråter/er sint e.l eller har vondt eller er veldig trøtt. Verdens beste mann , som synes konen er til tider uforståelig <3

[123SOL]

Hihi Ikke lett det der altså, men tror du skel sette ned forventningene dine en del til hvor boblende glad mannen skal bli for de små tingene.

 

Bare vent til magen begynner å vises skikkelig og han kjenner sparkene, det pleier å være stas.

Det skjer jo ikke med deres kropp, så det blir veldig fjærnt.

 

Du kan heller klage når mannen forventer samme sex lyst og oppmerksomhet som tidligre når du omtrent ikke får sove, pga. umulig å finne riktig sovestilling med magen, fordøyelses problemer, sure oppstøt osv.

 

Lykke til videre og spar energien til senere, du kommer til å trenge det!!!