I dag må avgjørelsen falle... (abort)

[Anonym bruker]

Har time på sykehuset i morgen, og vi blir ikke enige om å beholde eller ikke.

Har skrevet her før. Vi har to, skulle egentlig ikke ha flere, og har blitt gravid på p-ring. Huff så fælt...

 

Hege

[Anonym bruker]

Hvis det er du som vil beholde ville jeg nok ikke tatt abort... men det er meg.

[Anonym bruker]

Skriv en for og en mot liste.

Hva vil du selv da? Og hva vil han?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

det er jo dere som må avgjøre dette selv. forstår dere vil ha andre sin mening, men er ting er sikkert: dere kommer ikke til å bli noe klokere av å spørre her inne...

 

men siden dere spør, om dere fremdeles ikke har bestemt dere, så tror jeg ikke jeg hadde gjort det... de aller fleste som tar abort, i akkefall er dette mitt inntrykk, de har bestemt seg før de kommer på sykehuset...

 

håper dere tar den avgjørelsen som er rett for dere... ikke lett det der

 

lykke til ..

[Anonym bruker]

Jeg vil beholde.

Han føler at livet vårt blir ødelagt hvis vi får flere barn nå. Han er usikker på hva han vil, men han er IKKE klar nå, men vi har jo 7 mnd på å forberede oss på. Masse familie rundt som kan hjelpe, stort hus, god økonomi. Nei huff. Jeg vil ikke tvinge på han et barn.

 

Så det er på en måte:

Jeg blir såra hvis vi tar abort

Han blir såra hvis jeg beholder...

 

Er redd forholdet vil ryke uansett her, men men

Kanskje best å ta barnet bort... jeg vet ikke jeg. Vil bare brøle!!!

 

Hege

[Anonym bruker]

Jeg har vært psyksisk knekt siden jeg hadde en abort for 2 år siden.. Har aldri kommet med videre, og sliter strekt med det den dag i dag.. Kan aldri tilgi meg selv for det.. Så min erfaring er noe du bør har i bakhånd dersom du vurderer det men ikke er sikker.. Jeg fikk en dag på å bestemme meg, og tok virkelig et feil valg!!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon som dere. Men jeg tror at hvis jeg hadde blitt gravid nå, å mannen ikke ville beholde, men jeg ville. Ja da tror jeg at jeg ville beholdt barnet.

Siden du vil beholde er sjansen stor for at du ikke vil glemme det så lett, å kanskje ikke tilgi mannen din noen gang.

 

Som du sier, dere har noen mnd. på dere. Forsvinner han ut av livet deres pga. dette så sier det en hel del om han.

 

Om forholdet allikevel kommer til å ryke (noe du frykter), så vil du hvertfall ikke sitte med angeren på aborten.

 

Lykke til! Det er nok et vanskelig valg ja...

[Anonym bruker]

Føler jeg venter på en stor knekk hvis vi tar det bort...

Har skjedd mye i livet mitt som jeg har svelgt unna, men dette får mulig begeret til å renne over

Tenk man skal stole så mye på prevensjon.

 

 

Hege

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å tatt abort!

Og når du i utgangspunktet vil beholde så er jeg redd for at dette kommer til å sitte i deg lenge om du velger å ta abort.

 

Lykke til uansett hva du velger!

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Du kommer til å angre på abort tror jeg,, Et barn angrer man ikke på..

[Anonym bruker]

Man angrer aldri på de barna man får!

 

Snakk med mannen din om hvilken konsekvens abort har hatt for andre. Det kan tenkes han forstår at dette er verre for deg enn for han.

 

Ville nok ikke greid og tatt abort. Men du kan jo som et kompromiss sterilisere deg etter denne ungen..?

[Anonym bruker]

hva er egentlig verst scenario for deg:

1. du tar abort,angrer som faan,skylder indirekte på mannen din,slutter å like han fordi han "tvang" deg til å ta abort og så flytter du fra han.og hele livet vil du angre og føle deg helt forferdelig fordi du tok abort

 

2. beholder barnet,mannen din liker ikke ideen, tar avstand fra deg og når babyen er født blir babyen ditt ansvar mens mannen din sakte men sikkert glir fra dere og flytter fra dere en dag

 

hva kan du IKKE leve med av disse scenarioene?

[Anonym bruker]

Helt enig med 20;58 nøyaktig dette jeg tenkte også. Etter hva du legger frem er det en av disse alternativene som kommer til å skje uansett. Et barn er for alltid, en del menn er ikke det. Når dere har to barn fra før, tror han virkelig selv på at livet hans blir ødelagt av ett til? Blir det ikke bare beriket da?

[Anonym bruker]

Gidder ikek lese hva de andre skriver, men jeg tenker at hvis du er det minste i tvil bør du beholde. Det er mye bedre å få et ekstra barn, med alt styr det måtte innebære, enn å lengte i ettertid etter det barnet du valgte bort og plutselig føler du skulel hatt. Går ikke det jeg skriver inn på deg i det hele tatt, er det vel meningen du skal ta det bort, men føler du det minste for barnet, så beholder du.

[Anonym bruker]

 

Jeg vil ikke ha NOEN av di scenariene som blir beskrevet... Vil bare at alt skal forsvinne fort, og at dette bare var en drøm...

 

Jeg kommer til å hylgråte på sykehuset i morgen... hjelpes...

 

Hege

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis du tror du kommer til å hylgråte på sykehuset i morgen, så klarer du ikke å glemme det sånn over natta. Det er dessverre ikke bare å fortrenge det, og så dukker det aldri opp igjen. Det høres jo også ut som om du innerst inne ønsker å beholde, men vil fjerne det pga mannen din.

 

Mange menn klarer ikke å forholde seg til et framtidig barn; det blir liksom litt fjernt for dem. Det er jo ikke umulig at han vil takle det helt fint heller, hvis barnet først kommer til verden?

 

Jeg hadde nok beholdt.

 

 

[Anonym bruker]

Hei Hege

 

Nå skal jeg være litt rett frem her. Hvis du tar bort barnet ditt som ligger i magen, så kommer du ikke til å klare å forholde deg til mannen din for du vil føle deg sviktet og at han har presset deg til dette.

 

Behold barnet ditt, det er det beste og eneste valget du har for å få det bra med deg selv seinere!

[Anonym bruker]

Hmm... setter du mannen din høyere enn de barna dere har fra før, eller bare dette nye? Hva om han sa du ikke kunne beholde barna dere har, om du vil ha han i livet ditt?

 

Har du prøvd å forklare han hva du føler?

[Anonym bruker]

Jeg vil beholde.

Han er en fantastisk far, og han tenker på at han ikke får gitt så mye av seg selv til 3 barn, men mer til 2.

Han hadde nok fint klart det, men han føler at jeg presser han til å beholde og å bli far igjen, men hva skal vi gjøre?! Kan jo ikke tenke for evig,

 

Det blir på en måte hans valg og han hater det..

 

Hege

[Anonym bruker]

Så urettferdig livet er, her sitter vi, som har prøvd å bli gravide i tre år... Og der sitter dere, som ønsker å ta livet av et barn..

Jeg skjønner ikke problemet til mannen din, hva er egentlig SÅ ille med å få tre barn, i forhold til å ha to?

[Anonym bruker]

Her er valget enkelt: beholde!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var i din situasjon, ble gravid med prevensjon, hadde to fra før av. Mannen ville ha abort, jeg trumfet gjennom at vi skulle beholde barnet. Barnet ble født og forholdet gikk i dass.

Det var ikke sterkt nok til det tredje barnet. Det hadde gått i dass om det hadde blitt abort og, det er jeg sikker på.

Men det hadde vært enklere å være alenemor med to barn enn med tre barn... forguder babyen min, men hadde jeg tatt abort så hadde jeg heller ikke visst hva jeg har nå.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i denne "beholde/ikke beholde"-situasjonen to ganger, og jeg vet hvor forferdelig det er. Det jeg også kan si helt sikkert, er at du ikke må finne på å ta abort hvis du ikke er helt sikker på at du vil.

 

Første gang jeg ble gravid var jeg fryktelig usikker. Jeg ville beholde babyen, men barnefar ville ikke. Vi var unge begge to, vi var ikke kjærester eller forelsket, jeg hadde ikke fast jobb, og i det hele tatt. Det passet bare ikke. Men jeg lyttet til hjertet mitt, og valgte å beholde babyen - mot alle odds. Og gjett hva! Det er det beste valget jeg noen gang kunne tatt. Sønnen min hjalp meg videre i livet, jeg fikk en god jobb, en fin leilighet, jeg tok lappen og kjøpte en bil. Jeg har vært økonomisk uavhengig hele veien, alt er på stell. Barnefar sier nå at han er glad for at jeg ikke tok abort. Han fikk jo en nydelig sønn! Og jeg elsker gutten min

 

Den andre gangen var jeg umiddelbart sikker på at jeg ikke ville beholde barnet. Jeg tok abort uten å føle sinne/bitterhet/anger etc. Jeg visste at jeg ikke ville ha barnet, og tok abort. Ferdig med det. Jeg har ikke hatt noen tanker rundt det i ettertid, heller.

 

Jeg er 100% sikker på at jeg hadde angret som en hund og slitt med det i årevis, hvis jeg hadde tatt abort den første gangen. Mitt råd til deg, er å kjenne på følelsene dine, gjøre det som føles rett for deg akkurat nå, og drite i alt annet. Det praktiske ordner seg alltid, på en måte eller en annen.

 

Lykke til HI, jeg ønsker det beste for deg, uansett hva det måtte bli

[Anonym bruker]

Han ser mye kaos. Være alene med 3 barn hvis jeg skal jobbe kveld, 3 i bilen, 3 på ferie, 3 skal på aktiviteter, minsten er ikke blitt 2 enda...

MYE som er negativt i hans øyne, men som jeg ser på som positivt.

Jeg kan ikke velge hva HAN har lyst til, han har lov å føle og ha ønsker, akkuratt som jeg. Jeg vil ikke ødelegge for de to barna vi har. Jeg må jo se hva som er det beste for hele familien, ikke bare for meg.

 

Men faen så vanskelig...

 

Hege

[Anonym bruker]

Virker ikke som om du er klar for å fjerne det barnet. Om valget var mitt og det sto mellom ungen min og mannen min, hadde det ikke vært tvil i min sjel. Barnet selvsagt.