Hva mener dere om mine, dine og våre barn?

[Anonym bruker]

Er det helt greit? Eller er det dumt med tanke på egne barn?

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres forferdelig slitsomt ut - ikke minst for barna som skal forholde seg til så mange personer, hjem, sett med regler, ferieslåssing, samværsslåssing etc. etc.

Men selvfølgelig like slitsomt for de voksne selvom de har valgt det selv.

De stakkars barna kan jo ikke engang velge.

[Anonym bruker]

det er greit, men utfordrende

[Anonym bruker]

sikkert perfekt for noen, men ikke for alle.

 

Jeg vil gjerne bare ha mine 2 gutter sammen med min sambo resten av livet!!

[Anonym bruker]

Ta dette eksempelet:

 

x-mannen finner ei ny dame. Og de får barn sammen. Dere har 2 barn fra før av. Hva mener dere da om at x-mannen får nye barn?

 

Hvordan tror dere det føles for barna deres?

[Anonym bruker]

Det beste for barn er vel å vokse opp med mamma og pappa som elsker hverandre og som ikke går fra hverandre. Sånn er imidlertid ikke verden for alle og mine, dine, våre barn kan funke fint hvis de voksne funker fint og tar hensyn til barna.

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg ALDRI kommer i den situasjonen!!! Så innmari slitsomt det må være!!! Og ikke minst problematisk??

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke troen på at slike forhold varer i lengden. Det er vanskelig nok å leve sammen!

[Anonym bruker]

jeg er himla glad for at vi bare har felles barn og skal gjøre alt i min makt for å fortsette å ha det slik.for et enkelt liv vi har i forhold til mange andre!

[Anonym bruker]

I mange av disse forholdene går det veldig bra.

Ofte i ca 50% av alle forhold går man i fra hverandre. Man vokser med tiden, mennesker utvikler seg, vi endrer kurs, og selv om man prøver aldri så mye, så kan det faktumet hende at man som mann og kvinne ikke lenger klarer å bo sammen.

Det å være foreldre viser sider av partneren man noenganger ikke kunne forutse før man fikk barn.

Sett barna i fokus, snakk med dem, vis åpenhet og ærlighet, gi dem ditt alt, men forsøm ikke heller deg selv som menneske.

[Tante Blås Squaw]

Det blir litt som å spørre om hva man mener om enhver annen familiekonstellasjon - alle har sine utfordringer )

[Anonym bruker]

Mine foreldre fikk fire barn sammen før de ble skilt.

Mamma giftet seg med en mann som hadde to barn fra før, men de fikk ingen barn sammen.

Pappa giftet seg med ei som hadde tre barn fra før også fikk de ett barn sammen.

Vi er en stoor familie med steforeldre, stesøsken, halvsøsken, for ikke å snakke om at alle stesøsknene nå er i ferd med å formere seg, så det blir veldig mange som "sloss om" oppmerksomheten til besteforeldrene.

 

Er vel både positive og negative ting, men mine erfaringer er sånn at jeg ALDRI, ALDRI, ALDRI kommer til å gjøre det samme.

 

Skulle jeg og mannen min bli skilt hadde jeg kommet til å forbli enslig til ungene mine var gamle nok til å klare seg selv og jeg for gammel til å få flere barn. Mange som mener man ikke kan si sånt helt bastant før man faktisk står i situasjonen og er forelsket i en ny mann, men jeg er helt seriøs. Jeg kommer aldri til å dra en ny mann, stesøsken og halvsøsken inn i livet til de barna jeg allerede har satt til verden. De er førsteprioritet til de blir voksne!

[Anonym bruker]

Jeg har en datter fra før, og vi har et barn sammen.

 

Det er egentlig helt problemfritt, egentlig. Det hadde jo vært optimalt dersom barnefar var interessert i å snakke med meg, men det er han ikke. Han har på sin side fått 2 barn med den nye dama, og datteren min elsker å være storesøster til 3

[Anonym bruker]

Helt greit,er utfordringer ved alle familiesituasjoner.

Jeg har et barn fra før, samboeren min har to fra før og vi planlegger nå barn sammen:)

Min gutt har 4 halvsøsken på sin fars side,men det er ingen kontakt med dem eller bf.

[Anonym bruker]

Tror det er enklere å gå inn i ett forhold med dine, mine, våre barn, hvis begge har barn fra før.

I mitt tilfelle hvor bare han hadde barn fra før, ble det tungt, da jeg ikke var vant med unger, og ikke hadde den forståelsen med hvordan barn er og fungerer. Ikke har jeg den tålmodigheten samboer har, og vi har forskjellig syn på mye.