Selvstendige

[Anonym bruker]

Er det urimelig å forvente at en 8 åring og en 11 åring (jenter) kan sykle frem og tilbake på trening selv. Det er ca 1 km hver vei, på sykkelvei, gjennom trygt boligfelt. Hvordan gjør andre det. Blir unger kjørt uansett? Samme gjelder frem og tilbake til skolen som er samme avstand.

[Tante Blås Squaw]

Jeg forventer såpass, ja )

 

(Det er en sabla uting at foreldre kjører ungene sine "overalt".)

[Trøndermoraღ05ღ10ღ11ღ13ღ14]

Ja, det ville jeg forventa!

[Anonym bruker]

Hadde klart forventet det. Her er ungene 6 og 8 år. De går til skolen, 1,5km., og hjem igjen hver dag og skal de på trening så går de samme turen på nytt igjen.

Barn, som voksne, har slett ikke vondt av å bevege på bena.

[Anonym bruker]

Jeg og synes det er helt naturlig. Men samboer (hans barn) og svigermor klarer ikke la vær å kjøre og hente dem. Og selv blir de helt sjokkerte hvis de en gang i halvåret må komme seg frem selv.

Synes også det er en uting med all den kjøringen. Ungene blir ikke selvstendige og de trenger å bevege seg mer.

 

HI

[Anonym bruker]

I påska hadde vi besøk av en familie hvor jenta på 9 pirka mora på skulderen da hun ønsket påfyll av melk i glasset! Herregud, er det mulig??? Snakker om serviceforeldre, jeg dåner.

 

Selvsagt kan jentene deres komme seg til trening og skole på egenhånd. Kan hende de må gå til skolen ettersom mange skoler har krav til trafikkopplæring før ungene kan komme dit på sykkel, men 1 km er ikke langt å gå heller.

[Anonym bruker]

Virker som jeg ikke er helt på jordet da nei... Her er det også stort sett full service fra pappa når det gjelder å hente drikke og andre ting, spesielt for 11 åringen.

 

HI

[Anonym bruker]

Vanskelig å si. Jeg er tilhenger av at ungene får gjøre en del selv. Min førsteklassing har gått til skolen i hele år (bortsett fra første ukene). Og jeg synes de har godt av å bruke kroppen og å røre seg.

 

Det med syklingen kjenner jeg at jeg ikke greier helt å lande på. Politiet anbefaler ikke at ungene sykler i trafikken uten voksne før de er 10 år. Det har både med motorikk å gjøre, å ha godt nok utviklet syn til å fange opp i videre perspektiv, i tillegg til det å ta avgjørelser på kort tid. Om det bare er en gangsti uten biler på samme vei er det en ting. Men er det biler som går der, og må de krysse noen veier?

 

Mine gutter (5 og 6 år) sykler en del i gata vår, og til en kompis i nabogata. Men jeg kjenner jeg er litt nervøs - og lenger enn til han sykler de ikke selv, bare på gangstien ved oss. Jeg ser at de ikke alltid tar gode avgjørelser, og når farta er god, så kan de bare krysse veien uten å se nøye nok. Jeg prøver å følge opp og veilede så godt jeg kan, men vet også at de kan bli overivrige. Men så er det jo også forskjell på 6,5 og 8 år... Men de har vel kanskje til felles at de synes de kan alt når de først har lært det.. ?

 

Å gå hadde ikke gjort meg noe. Men å sykle (og kanskje spes når de er flere... og skal "kjekke seg litt") hadde jeg hatt litt nerver for...

Men hun har vel med seg søster?

 

Jaja, du kjenner kanskje ungene best... og så spørs det jo hvor vant de er til å ta hensyn til trafikk etc..

[Anonym bruker]

Det er ekstremt lite trafikk, hovedsaklig sykkelsti og tett boligområde. De må ikke krysse noen veier. Ja gå eller sykle, ett fett egentlig. Men ekstremt trygt område vi bor i, veldig lite sted hvor alle kjenner alle, og som sagt minimalt med biler. Det er fornuftige jenter også, så hadde det vært trafikk de måtte ta hensyn til, hadde de fikset det.

Svigermor er værst - hun ble helt sjokkert da vi EN gang i vinter foreslo at de kunne gå hjem fra trening, siden det ble vanskelig å hente siden bare en av oss var hjemme, og unge lå å sov. Det var mørkt ja, men gatelys hele veien, og veldig trygg sykkelsti med hus på begge sider. Hun mente det var helt forkastelig å foreslå noe sånt, og hentet dem selvfølgelig.