Helsesøster om fødelsdepresjon

[Anonym bruker]

Da jeg hadde hjemmebesøk etter fødselen tok jordmor opp dete med fødselsdepresjon. Jeg hadde/har ikke det, men vi diskuterte det litt.

 

Hun sa at undersøkelser viser at det er i overtall eldre førstegangsmødre som får depresjon. Pga plutselig endring i livet som kveler friheten til mor. Eldre mødre har "hatt et fritt liv" i mange år og blitt godt vant.

 

Yngre førstegangsmødre kommer nesten rett fra pikerommet der de har måtte fulgt regler laget av andre, gått skole med store endringer i hverdagen fra år til år, flytting(skole), nye vennskap etc.De har åpenhet for alt som er nytt, og er ikke blitt helt fri enda eller låst seg i rutiner som passer dem.

 

Når hun sa det tenkte jeg tvert på disse kjendismødrene(eks. modeller/glamodeller) som har stått fram i se&hør osv. med fødselsdepresjoner og hadde lite utviklet morskjærlighet å gi de første månedene. Disse har hatt full fokus på meg, meg, meg i mange år.. kan jo nesten være noe i det....eller?

 

Har selv en slektning som kranglet ofte med samboeren sin da de ble foreldre for første gang langt over 30. De var begge opptatt av å få gjøre det de ville. Hun ble sur på ham hvis far hadde fått jogget 30 min lengre en dag enn det hun hadde hatt av "fritid" dagen før sammen med venninnene! Barnet var 2-3 mnd. Dette er normale voksne utdannede mennesker, som vil vise at det ikke blir forskjell i livet å få barn.

Eller sagt på annet vis, barn er ikke livet.

[Anonym bruker]

???

[Anonym bruker]

Jeg tror nok helt klart du har et poeng, men ingen regel uten unntak heller

 

[Anonym bruker]

????

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva statestikken sier om hvilken alder det er mest utbredt å få fødselsdepresjoner. Men det kan jo absolutt være noe i det du sier. Det er jo uansett alder en stor overgang å få barn, og ingen regel uten unntak som hun over sier.

 

Dessuten er dette erfaringene til én helsesøster. Det kan jo også være at de som er eldre når de får barn, lettere søker hjelp for problemene f eks, så det blir jo en forenkling av hele problemstillingen..

[Anonym bruker]

Jeg tror også det kan være noe i dette altså.

[Anonym bruker]

Jeg tror også det kan være noe i dette, og lurer egentlig litt på hvorfor noen i mine øyne svarer litt spydig/tilgjort uvitende el.l med flere spørsmålstegn.

[Anonym bruker]

JA! Jeg leste en forskningsartikkel på dette for et par årsiden, sikkker der helsesøsteren har hentet det fra. Skal se om jeg finner den på nett jeg.

[Anonym bruker]

Jeg var allerede mor fra før av da jeg opplevde å få fødselsdepresjon med nr 2, fikk riktig nok en mye mer krevende baby enn det eldstebarnet var, i hvertfall første 3 mnd.

 

Men jeg kan være tilbøyelig med å være enig i at enkelte kan ha urealistiske forventninge til at de kan leve det livet de levde før de fikk barn, slik fungerer det ikke for folk flest i hvertfall. Man må planlegge ting bedre, tilpasse seg et liv med barn der barna må tas hensyn til i alle avgjørelser man tar, både hvor man skal bo, arbeide, reise osv.

 

Kjenner flere som sier de savner å ta ting mer på sparket, bare feks å gå på puben etter arbeid på fredagene, ta en impulsiv weekendtur til feks London ++

For min del har jeg aldri had det behovet eller de vanne, jeg trivest utmerket med å være hjemme og kose meg sammen med barna og mannen. Liker å planlegge ting på forhånd, dra på tur med barna, ha huset fullt av venner med barn. Synes det er helt ok å stå opp 1 1/2time tidligere om morgenen for å få alle opp og avgårde. Det føles heller ikke ut som et nederlag at jeg har valgt å være hjemmeværende og jobbe deltid i noen år, mannen legger av ekstra til min pensjon i den perioden. Liker å være mor, husmor, kone og prioritere familien i denne livsfasen.

 

Dette bør i hvertfall illustrere at fødselsdepresjoner ikke trenger å ha noe som helst med forventninger å gjøre, men de kan ramme ganske tilfeldig. Kan godt tenkes at man blir mer utsatt jo lengre man venter, men depresjoner er mer sammensatte. Hos meg var det nok en kombinasjon av hormoner, søvnmangel, kolikkbaby og ammeproblemer. Elska jo babyen, men var sliten og nedfor. Søkte hjelp med en gang og fikk litt avlastning av svigerfamilien så jeg fikk sove middagslur hver dag, det gjorde underverker.

[Anonym bruker]

De svarer nok slik fordi det her inne er "ut" å diskutere virkelige tema. Viser seg gang på gang at tråder som fremmer diskusjoner om viktige tema raskt forsvinner da tråder om dumme svigermødre, late menn og ekle stebarn får all oppmerksomheten.

 

De som svarer frekt har nok ikke noe vettugt å komme med;)