Hormoner er noe dritt!

[Tante Blås Squaw]

Jordbæruke.

Tantebesøk.

Whatever.

 

Uansett hva slags festlig navn man setter på faenskapet, så er en ting sikkert for min del; jeg blir helt idiot.

 

Fem dager med komplett idioti!

 

Jeg griner av ingenting, er oppblåst som en vannballong, korsryggen verker - det er som en miniminigraviditet, uten annen belønning enn at maset holder opp til slutt.

 

Og jeg er suuuuuur. Drittsur!

 

Arme mannen har lært på den harde måten at det beste er å plassere sjokolade og rødvin lett synlig i matkottet og ellers holde helt jævlig kjeft.

 

Og hver gang det er over, bestemmer jeg meg for at ikke FAEN om jeg skal la meg styre av noen vasne hormoner neste gang - man er da en smart og sivilisert kvinne, og ikke en hissig veps utelukkende styrt av instinkter!

 

Om 28 dager er det likevel grining og full pakke.

 

Gaaah.

 

 

 

[Anonym bruker]

har heldigvis ikke merket hormoner ved mensen. bare intens smerte som måtte lindres med smertestillende for å i det hele tatt kunne gå.

 

men hormonene merker jeg slik som du beskriver nå som jeg er gravid (jeg greier og holde tårene tilbake, men vil griiiiiiineeeee), og jeg er utrolig ustabil i humøret og sur

[Gjest Antarctica]

Jeg har hormonspiral, og har dermed nesten ingen blødninger, ikke smerter eller oppblåsthet heller. Men vet du hva: jeg er sippete og uberegnelig likevel! Så hormonene i resten av kroppen - og i hodet - fungerer som før, selv om det lokalt i livmorveggene er litt roligere forhold.

 

Jeg har faktisk gått så langt som til å si til typen min at dersom jeg framstår unødig lettpåvirkelig, depressiv og nymfoman (merkelig nok kommer den kombinasjonen, ja....) så skal han spørre pent om det kanskje kan ha noen sammenheng med syklusen, og om jeg vennligst kan ta og telle dagene før jeg feller noen endelige beslutninger om noe som helst.

 

Normalt ville PMS-damer ha slått blåveis på en fyr som antyder at hennes meninger er uttrykt gjennom hormonfilter. Men jeg har bedt ham om det fordi jeg selv ikke ser det, jeg føler bare lammende sorg. Og da trenger jeg et klart hode. To dager seinere er det jo over!