Mødre som er perfekte og har perfekte barn frustrer meg!!

[Anonym bruker]

Mest av alt fordi jeg ikke tror på det. Jeg har en håndfull venner som faktisk er helt ærlig på hva de syns om den første tiden hjemme, om barn med kolikk osv.

 

Men så er det de som tviholder på historien om den perfekte fødsel, barnet som aldri gråter, aldri trasser, leker fint alene.

 

Før jeg fant disse menneskene som var ærlig med meg trodde jeg at jeg ikke dugde som mor i det hele tatt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Beklager at jeg hadde et bra svangerskap. Beklager at jeg hadde en rask og lett fødsel uten smertestillende. Beklager at jeg fikk en datter som sov hele natten fra hun var 2 måneder. Beklager at jeg har et barn som leker fint og som trasser lite. Beklager at jeg har det lettere enn mange andre mødre.

Jeg beklager så mye.

[Anonym bruker]

Noe som irriterer meg enda mer er de som ikke greier å se at folk har forskjellige opplevelser når det gjelder fødsel, første tiden hjemme og faktisk har en unge som sover hele natta og ikke har kolikk. Det er ikke løgn, det er bare forskjellige unger og forskjellige foreldre.

Alle har noe de sliter med om det er egen helse eller barnet, ikke alle som innser dette!

[Anonym bruker]

Selv om du ,jeg og mange andre har vanskelige svangerskap, fødsler og kolikk unger osv betyr det ikke at det ikke finnes de som har sluppet dette.

Det betyr ikke at de er perfekte.

[Anonym bruker]

Ikke sikkert det er løgn vet du... barna mine har sovet utrolig godt siden fødselen. Aldri noe sovetrøbbel. De har trasset lite, har vært lite syke og oppfører seg veldig bra, leker fint alene osv. Og jeg juger ikke...

 

Men er ikke perfekt fordet da... jeg er mye ensom og vårt sosiale liv står det dårlig til med..og jeg gir aldri inntrykk til andre om at alt er så bra heller.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg irriterer meg over de som sitter og syter og klager over hvor sliten og klar de blir av å ha barn. Og at de gleder seg til barnehagen åpner igjen fordi de vil ha "fri".

Jeg hadde en fødsel fra he....., men livet etter det har så langt vært mer som perfekt. Ikke fordi at barnet mitt sover til 10 eller aldri trasser, men fordi jeg var forberedt på å stå opp kl 6 hver dag i flere år, og forberedt på at noe annet enn meg selv er i sentrum.

 

[Lammelåret]

Er det ikke bra at vi har ulike erfaringer, da?

 

Mye handler om at vi har ulike erfaringer, men vel så mye handler det om hva vi velger å se. Noen er mer positivt anlagt enn andre.

[Anonym bruker]

Jeg føler faktsik at jeg mestrer morsrollen veldig fint jeg!Barna har alltid vært rolige, lekt fint, spist bra, vært lite syke og grinete. De går korte dager i bhg (maks 6 timer hver dag, og er mye hjemme) Vi spiser sunn og næringsrik mat, som oftest hjemmelaget. Jeg har både tid og overskudd til å arrangerere sammenkomster, bake, vaske hus, lage påskepynt med barna, ha tellekanter i skapene og nystrøkne gardiner:) Kommer sikkert av at vi har vaskehjelp en gang i uken og jeg jobber 50% (JA, sparer til pensjon, eller- mannen min sparer til meg)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Da må jeg nok frustrere deg. Min lille kar er 4 mndr, og har nettopp sovnet. Smilende og glad sovner han, etter et par nattasanger og litt kos. Nå sover han til kl9 i morgen tidlig, hvor han altså våkner med gurgling og latter. Han gråter rett og slett aldri, med mindre han har bæsjet og vi ikke har oppdaget det med en gang, siden han leker mye alene på leketeppet og i vippestolen, mens vi lager mat eller spiser. Da surker han litt, men det er vel helt normalt. Det er herlig å være hjemme, og jeg kunne repetert disse første månedene ti ganger, for det har vært helt fantastisk. Jeg har rett og slett en perfekt unge, og jeg kan vel ikke si noe annet enn sannheten da?

[Anonym bruker]

Dette blir for dumt HI, din sannhet trenger nødvendigvis ikke være andres sannhet!

[Anonym bruker]

Jeg er langt fra en perfekt mor, hvem er det?

 

MEN jeg har hatt "snille" babyer, av en eller annen grunn. De har egentlig sovet hele natten fra første natt, og de var enkle i så måte.

 

Hvordan ting er i dag, er en helt annen historie.......

 

Noen mennesker er altfor opptatt av å kun snakke om det som er bra, og tviholder på det å være positive. Kan være deres personlighet, men en del ganger har det nok med å ville være bedre....

 

Selv om du ser naboen kjøpe seg mange dyre ting, så betyr det ikke alltid at de har råd, vettu

 

 

[Anonym bruker]

Nei uff og uff. La oss skyte alle mødre som mener barna deres er perfekte. Så kan vi heller beholde de som synes barna deres er forferdelige. Ja for alle elsker vel mødre som ser på barna sine som små drittunger som ødelegger livet deres?

 

 

Kjære HI, alt er ikke sort og hvitt, men om noen faktisk er så heldige at de føler at de har fått fantastisk enkle barn., synes jeg at de skal få lov til det. Hva med å glede seg på deres vegne, og glede seg på barnas vegne for at de tydeligvis har foreldre som er kjempefornøyde med dem? Kanskje har du hatt det litt tungt. Det er helt normalt det også, men det betyr faktisk ikke at samtlige andre skal ha det tungt de også.

[Anonym bruker]

4 måneder sier du? Vel jeg følte meg som supermamma det første året, kanskje til og med de to første, ungen var som en drøm, vi måtte ikke gjøre noen forandringer på livet nesten, var bare en mer å ta litt hensyn til.

Men så kom trassalderen og jeg kjente ikke ungen igjen.. Først da skjønte jeg hva andre sa om at det var slitsomt med barn, og jeg hadde bare ei!

Heldigvis gikk det over, og hun ble rolig og harmonisk igjen, og er nå ei flott, snill, pliktoppfyllende, medfølelende, hjelpsom og vakker jente på snart 10 år, og nå først kan jeg si at jeg faktisk enten er en god mor som har gjort noe rett opp gjennom årene, eller så var jeg bare veldg, veldig heldig!

[Anonym bruker]

Vel, du vet jo strengt tatt ikke hvordan tenåringstiden blir..........

 

Det virker som om du mener at man ikke kan snakke om hvordan man har det så langt, før man har en tiåring i huset? Eller kanskje man skal vente til barnet er myndig?

 

 

-Hvordan er mammatilværelsen?

 

-Jeg vet ikke enda, spør meg igjen når barnet er 18 år?

 

Litt i dummeste laget....

[Anonym bruker]

Forberedt på å stå opp seks? ha ha ha, må le av deg!

Tror du at om du gjør det så skal man liksom takle alt?

Og om man setter barna i sentrum i stedet for seg selv så takler man null alenetid?

 

Da kan du prøve min hverdag!

To små, 15 mnd mellom, ene våkner titt og ofte på natta, andre sliter med mareritt og kan ikke sove alene. På dagtid har de tendenser til søskensjalusi, og er redde for å ikke få nok mamma, så da krangler de og klenger på mamma, hele tiden. Joda, vi er sammen hele tiden etter jeg henter i bhg, men kvalitetstid vil jeg ikke kalle det. Plagsomt fra ende til annen!

 

Og kom ikke å si at en annen innstiliing gjør at man takler konstant lite og usammenhengende søvn hver natt, og at man er bosatt av to parasitter som ikke gjør annet enn å suge ut den lille resten av energi man har klart å samle seg gjennom den skrøpelige natta!!

 

Takk gud for at jeg har en jobb å gå til der jeg kan tenke på alt annet en ungene mine!!

 

Men, jo! Jeg er en fantastisk god mor:)

 

[Tante Blås Squaw]

Noen HAR bare de positive opplevelsene med seg, og glemmer lett de få negative - det syns jeg er flott )