Anonym bruker Skrevet 26. april 2011 #1 Skrevet 26. april 2011 Må bare få ut litt damp. Er singel langt ut på 3. året, mamma til 2 barn som ikke har noe som helst kontakt med barnefar, som jeg tidligere var gift med. De har heller ikke kontakt med min far eller familien til barnefaren, og min mor ser dem 2 ganger i året. Jeg har heldigvis klart å etablere meg godt på et helt nytt sted, fått meg jobb, hus, bil, omgangsvenner som støtter meg, men er fortsatt singel. De mannfolkene som jeg har vært borti, har bare lekt med meg og brukt meg som "mellomløsning" mens de ventet på noe bedre. Nå i påska har jeg blitt presentert for slektninger og venner av mine kompiser, og det er igjen flere som er interessert, flørter, han ene sa rett ut at han tilbyr meg fast forhold, og nesten samtlige virker seriøse. Jeg er lei av å være så lenge alene, trives overhode ikke som singel, har stort behov for sex og nærhet, og meningsfulle samtaler, og generelt det å være to. Men samtidig så har jeg bare lyst til å be samtlige av disse som virker "interessert" om å dra til helvete, slå av telefon og internett og grave meg ned. Vil ikke bli skuffet, tråkket på og lurt flere ganger. Så veldig mange motstridende følelser her. Takk for at du leste
Anonym bruker Skrevet 26. april 2011 #2 Skrevet 26. april 2011 Skjønner hvordan du har det for jeg har det nesten på samme viset. Har vært singel siden august 2009, har et barn på 1 år og er veldig ambivalent til dette med kjæreste. Mye av hensyn til min datter, som jeg vil skal ha en stabil oppvekst uten "mannfolk som flyr inn og ut" (satt på spissen) og mye fordi jeg vet ikke om jeg takler å bli såret igjen, om jeg har energi til det og om jeg ønsker å bruke tid og energi på en ny mann. Tid og energi jeg heller kan bruke på min datter. Men jeg ønsker heller ikke å være alene resten av livet. Jeg savner en kjæreste, en å snakke med, kysse på, ha sex med og en støtte i hverdagen (og en som jeg kan gi støtte til). Uff, jeg vet ikke?
Anonym bruker Skrevet 26. april 2011 #3 Skrevet 26. april 2011 Det øres litt ut for meg som at du dater flere stykker på en gang. Da er det vel ikke noe rart at du ikke finner noen heller. Om en man nliker deg men oppdager at du holder på med flere så trekker han seg unna, det gjør vel de fleste av oss jenter også om en mann dater flere om gangen. Om du ikke liker noen av de nok til at du føler at du gjerne vil se mer til dem kan du nok like godt si at du ikke er intressert. Vent til noen virkelig faner interessen din og ikke vær redd for å spørre den personen de litt store spørsmålene for å finne ut hva han egentlig vil. Løper han unna da så er han heller ikke serlig intressert i et forhold med deg. jeg var singel i 2,5 år før jeg møtte kjæresten min. Jeg har nok hele tiden vrt uhyre skeptisk til alle jeg datet før jeg møte han og ikke klart helt å slappe av og da blir det ingenting ut av det heller Når jeg møtte kjæresten min som hverken møtte mine krav til alder og en del annet og som jeg derfor ikke hadde tenkt å date i hele tatt. (vi gikk ut som venner den første gangen) Så skjedde det rett og slett noe følelsemessig som gjorde at jeg turte å åpne meg og ta sjangsen med han. Og så deilig det er lykke til
Anonym bruker Skrevet 26. april 2011 #4 Skrevet 26. april 2011 Har aldri datet flere på en gang nei... Har hatt 5 flørter etter det ble slutt mellom meg og barnefar for snart 3 år siden, og enda flere som viste interesse og for eksempel spiste middag med meg eller tok en kopp kaffe (trodde det var vanlig å gå på kino og ta en kaffe med kompiser når man var singel). 3 av de som jeg flørtet seriøst med, har jeg hatt kortvarige forhold til, men ble raskt dumpet for yngre og barnløse jenter. Så det må være en annen grunn til at ingen vil ha meg. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå