Plutselig skillsmisseraid på jobben til mannen..

[Anonym bruker]

Av en eller annen urasjonell grunn misliker jeg det (selvsagt er jeg lei med på deres vegne, men jeg misliker det på egne vegne også).. det er stabile fine par som vi har vært endel sammen med som plutselig har fått nok.

 

Har ingen grunn til å tro at noe liknende skal skje oss, men kjenner meg alikevel litt utilpass. Det er mye gråt og tårer, og personelig så synes jeg det virker helt forferdelig å gå gjennom det de gjør nå. Et av mine mareritt. Særlig i de forholdene der det er barn til stede.

 

Andre som reagerer likt når de opplever skillsmisser i omgangskretsen?

[Anonym bruker]

Vær forsiktig. Det er forferdelig smittsomt. Det har jeg sett mange eksempel på.

[Anonym bruker]

Ja vær forsiktig. Det er meget smittende.

 

Snart får mannen din oppleve alle de skilte mennene som har så mye fritid, kan finne på hva de vil, knulle hvem de vil. Det er veldig veldig smittende effekt.

 

Kommer ofte i flertall når det først skjer også, så er det rolig i mange år så er det på ann igjen. Er typisk!

[Anonym bruker]

Uff- vi har noen naboer som vi nettopp fikk vite skal skilles. Der er det kona som har gått.

Jeg er som deg HI - synes det er hjerteskjærende - de har to små barn....men jeg frykter likevel ingenting - for her hjemme hos oss er dette minst like ille for mannen min - tror ikke han ser noe som helst positivt i naboens nye tilværelse...

[Anonym bruker]

Har også sett det flere ganger... Att det nærmest er smittsomt...

Er veldig ofte flere par i samme omganggskrets samtidig...

[Anonym bruker]

Helt korrekt ,smittsomt. Ofte omgangskrets og nabolag faktisk. Der hvor andre ser "fordelene" med å være singel. Dvs kun de positive i korte perioder som lokker, men ser ikke hvor kjipt det er i lange løp.

 

Er klart hvis man er i et forhold uten noe særlig sex, og man går med sterke ønsker om et hyppigere og bedre sexliv og man da har kolleger, venner eller naboer som kommer og går med nye damer og skryter over singellivet så frister det. Det sier seg selv. Prøve å være litt mer forsiktig og mer tilgjenglig i slike perioder hjelper enormt.

[Anonym bruker]

huff samlivsbrudd er forferdelig smittsomt.

 

har det samme i vennekretsen min og, priser meg lykkelig for å være singel når "bruddsyken" er i området.

 

noen ganger er det for at flere par går å ergrer seg over partneren sin, og vil gjøre det slutt. men ingen vil være nr. 1, så når en tar "motet" til seg så raser resten med.

[Tante Blås Squaw]

Joda, jeg kjenner at jeg blir litt stressa når venner går hver sin vei.

 

En veldig god kompis ble singel for noen mnd siden, og han har det bedre enn på mange år. Herlig å se ham lykkelig, men jeg er ikke tøffere enn at jeg ble bekymra for mitt eget forhold.

 

Jeg har verdens snilleste mann - hva om HAN "led i stillhet" og egentlig ønsket seg noe helt annet? Tenk om kompisens brudd ville være den oppmuntringen husets herre trengte for å kvitte seg med meg?

 

Heldigvis er det mulig å snakke sammen her i huset...

 

Jeg: Har du sett så happy Kompis R er for tida?

 

Han: Nei, men jenta mi da. Jeg skal ingen steder.

 

Jeg: Så det frister ikke å være singel og bolle nye damer hver helg?

 

Han: Syns det er nok jobb med bare ei dame om jeg ikke skal tulle meg borti flere i tillegg.

 

Jeg: Dust.

 

Han: Elsker deg også.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, enig med deg Squaw, Jeg tror alle blir bekymret for sitt eget forhold når slikt skjer.

 

Men som en over her også sa, at er ikke den ene fornøyd med forholdet eller gått lenge uten sex/sexliv så blir det farlig fristende, spesielt hvis man ikke snakker sammen. Så ofte bør man være ekstra på i disse periodene for å bevise at man har det best i et forhold, om ikke godt i forholdet man er i.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er i sjokktilstand her. Fordi her har virkelig alle gått fra hverandre det siste halvåret^^

[Anonym bruker]

Ja det samme skje her!! Håper vi overlever!

[Anonym bruker]

Jeg følte litt på det da naboene gikk fra hverandre for et år siden, lei meg på deres vegne, litt bekymret på våre, men samtidig veldig takknemlig for at det ikke var oss..

[Anonym bruker]

Våre begge 2 nærmeste naboer gikk også i fra hverandre. Men det værste av alt var at han ene mannen i der ene paret knulla dama til det andre paret, holdt på i flere år!

 

Dermed brøt han ene og alene opp 2 familier hvor det ene paret hadde 2 barn og det andre 4 barn. Tenk på de konsekvensene også.

 

Så er nok ikke bare samlivsbrudd pga ønske om å være singel, virker som det er forferdelig lav terskel for å være utro også nå i vårt samfunn.

 

Er kjempe trist for alle de uskyldige oppi dette.

[Anonym bruker]

Wow det må være jævlig!!!

[Anonym bruker]

Hei! Godt å se at det ikke bare er jeg som misliker samlivsbrudd. Jeg er igrunn ikke så bekymret for at mannen skal forlate meg, men tanken om hvordan det eventuelt ville vært dukker opp.

 

Merker at mannen min er enda mer opptatt av å holde vårt forhold levende etter dette skjedde. Han vil plutselig ha barnevakt og spiuse ute, er mer oppmerksom og nær, og vi har mer sex. Tror ikke han misunner sine nysingle venner sin tilværelse. Særlig ettersom de helt tydelig har det jævelig. Myye gråt som sagt. Det er et par mannlige kollegaer som har blitt forlatt av sine koner, og en kvinnlig kollega som har trøbbel med sin man uten at vi vet hva som foregår der..

 

Både mannen min og jeg har foreldre som er lykkelig gift, og jeg føler at det på en måte hjelper litt. Mannen min har alltid sagt at skillsmisse er ikke noe alternativ så vi kan like gjerne prøve å komme overens og ha det bra sammen.

[Anonym bruker]

Samme hvem sin feil det er, eller som går så er det synd. Er forferdelig for barn.

[Anonym bruker]

Datteren vår hadde falt helt sammen om vi hadde skilt oss. hun er utrolig opptatt av at vi er en familie, at alle i familien har det bra og elsker hverandre. Nå HAR vi det faktisk bra også da, men tror at for henne hadde det vært ekstremt ille å bli skillsmissebarn..

[Anonym bruker]

Jeg ble også utrolig skremt for min mann er eier i et stort konsern og han jobber ofte og mye, hvis han er borte 2-3 dager så er dattera vår helt krakilsk! Livredd for at pappa ikke kommer hjem, pappa må komme hjem! Pappa har ikke lov å jobbe! Pappa skal legge meg, vil ikke sove før pappa kommer!

 

Regner jo med at det hadde gått seg til, men har andre samme erfaringer ? Reagerer barn så sterkt ? Hun er 5 år.

[Anonym bruker]

Datteren min på 5 år er ekstremt pappajente. Han jobber mye men er så og si alltid hjemme hver kveld. Hun aksepterer at han skal jobbe. Jobb er akseptabelt i vårt hjem, det respekterer hun, men hun er opptatt av å spørre om hvor lenge det er til han kommer hjem. Sier hun savner han osv.

[Anonym bruker]

Min jente er også fanatisk opptatt av sin far og arbeid. At han kommer hjem før hun legger seg, hvis ikke blir det mye styr med legging. Hun må helst ringe han noen ganger i løpet av dagen for å snakke med han. Hun er kun 4. Er jenter mer opptatt av far enn gutter ?