Vurderer å gå fra mannen min...

[Anonym bruker]

Orker rett og slett ikke å finne meg i å bli behandlet slik lenger. Han velger som regel å være med kamerater på diverse i påsken så vel som på andre fridager og helger.. Jeg foreslår ofte at vi skal gjøre ting sammen hele familien, f.eks gå tur/sykle/kino etc... Men det synes han ikke høres noe særlig ut. I dag syklet vi en tur sammen, men da vi stoppet på en lekeplass fikk han en tlf fra en kamerat om han ville være med ham å se på en motorsykkel (de skulle kjøpe sammen). Har allerede en, men vil altså ha en til. Idiotisk å bruke penger på når vi akkurat har kjøpt hus og venter vårt neste barn sammen snart. Turen tok hele dagen (9 timer). Jeg sa rolig at jeg virkelig ikke ville han skulle reise og at om han reiste tok han et valg som fikk konsekvenser. Han dro allikevel.... Ser ikke poenget i å være sammen om jeg og barna uansett alltid er alene.... Blir lettere for oss å være alene enn å gå og tenke på at det hadde vært kjekkere om pappa også var med oss liksom...

[Anonym bruker]

Sånn har jeg hatt det også, i flere år.

Egoistiske, selvsentrete møkkamenn som søren ikke forstår konsekvensene av deres til dels store fravær og manglende engasjement på hjemmebane. Her var ting så nær ved å ryke at han faktisk flyttet ut for en periode. Men ting har forandret seg, til vesentig mye bedre. Han har fremeles noen slike lite gjennomtenkte smånykker, men er en tilstedeværende og flott pappa som deltar på ting som en familefar bør. Det er got og gjør også mirakler videre for vårt samliv.

 

Håper virkelig dere finner en løsning på dette, kanskje du skal fortelle ham i klartekst at dere ikke har behov for ham og at du vurderer om det er et bedre liv for både deg å barna å leve uten ham fremfor å savne ham og lure på om han kanskje en dag finner det for godt å delta i deres liv som familie.

[Anonym bruker]

Så bra at din mann skjerpet seg. Har snakket med ham flere ganger og vi bodde fra hverandre en lang periode for noen år siden nettopp pga jeg ikke ville ha et slikt liv lenger. Men så lovet han å skjerpe seg for han ville ikke leve uten oss bla, bla, bla... Var bra en god stund, men er nå tilbake til som det var sist. Fy, så stygt av han å si at ting skulle bli bedre. Går jeg nå kommer jeg aldri igjen for å si det slik!

[Anonym bruker]

Da får dere kjøre inn en familiekalender.

Familietid da, da og da, din kveld til å gjøre hva du vil, hans kveld/er til å gjøre hva han vil.

Hans dag til å stå opp tidlig, din dag til å stå opp tidlig osvosvosv

 

Lag gjerne en over ansvar for renhold i familien også, han lager mat da og da, rydder kjøkknet osv..

 

Hvis det ikke funker så får dere gå ifra hverandre og ha en normal samværsavtale hvor han har barna annen hver helg og en dag i uken..

[Anonym bruker]

Ok, det ligger jo en del mer bak i vår historie da.

Ekteskapet gikk på på siste lille at han var utro mot meg også. Han fortjente jo da ikke egentlig å få komme tilbake, men det å gjøre noen annen så vondt som det gjør også noe med resten av adferden til et menneske tror jeg. Jeg opplyste ham også om hvor han ville befinne seg i verden uten meg. Blakk, uten mulighet til engang å stille depositum (grunnet høy lønn, men tilsvarende gjeldsbyrde) og avhengig av meg for å i det hele tatt kunne leie seg et sted å bo. I tillegg til at han ville måtte ut med et høyt bidra og max få se barna sine annenhver helg, siden han jobber i helgene, og kvelder og netter.

 

Ingen økonomisk fremtid, og ingen barn å ha ordinært samvær med gjorde nok også susen tror jeg. Han fikk litt panikk når han innså hvor dårlig han sitter i det uten meg!