jeg blir snart GAL av sutringa til sønnen min! er dette normalt??

[Anonym bruker]

min sønn er 15 mnd og går ikke enda.er en ræser på kryping,kommer seg fram mellom møbler men går ikke og viser ikke tegn til det heller.han har heller ingen språk(det kan man vel ikke forvente heller...)

 

men han er så jævla sutrete! han sutrer om jeg går til et annet rom,han sutrer om jeg sitter i gulvet med han,han sutrer når han ikke kommer seg opp i sofaen,han sutrer når han ikke får viljen sin,han sutrer når han ikke får til noe med lekene sine,han sutrer og spytter ut maten sin osv osv osv.

 

jeg tror jeg faen meg blir gal snart!

 

storebror var ikke i nærheten av dette her.skal det virkelig være sånn? er dette en "periode"de går igjennom? faan som jeg gleder meg til at han begynner å gå!men blir det bedre da tro?

 

takk himmelen for smokk!

[Anonym bruker]

Minner mye om sønnen vår. Han var også så innmari sutrete. Begynte å gå like før 14 mnd, og etter det synes jeg det ble mye bedre. Er fremdeles litt sutter, men på langt nær så mye som før (han er 17 mnd nå). Det går seg nok til, men jeg VET hvor slitsomt det er! Lykke til med tålmodighetsprøven!

[Anonym bruker]

Jeg og har en sånn... storebror var ikke slik i det heletatt, lillesøster sutrer og griner så blir helt ør i hodet. Det har forresten ikke gått over...hun er 3 nå...tror jeg blir sprø snart. Har vert slik fra fødselen av, redd alt mulig, sutrer, griner, drar i meg og vil bli båret over alt. Utrolig klengete, og får enda knapt tisse i fred.Nå går hun i barnehage, der er hun visst ikke slik i det hele tatt, verdens mest hamoniske unge...jaja..

Det viser jo at hun har potensiale da, til å ikke være sutrete hele tiden;)

 

Vi kontaktet helsesøster, og fikk samtaler med ei som holder kurs om unger med adferdsproblemer. Hun ga oss noen gode råd. Ofte kan unger bli slik visst de er sent ute motorisk eller sen med å snakke etc. Det gjaldt ikke vår datter da, hun er tidlig/normalt ute på alt.

 

Akkurat nå sitter hun på fanget og vrikker og prater hull i hodet på meg:)

[Anonym bruker]

I mine ører høres dette ganske så normalt ut;)

 

Vesla begynte å gå når hun var nesten 14 mnd, og jeg hadde gledet meg skikkelig til det. Dessverre ble ikke sutringen så veldig mye bedre, men nå når hun er 19 mnd er det helt fantastisk i forhold. Hun kan faktisk sitte på gulvet og bygge med klosser ALENE i nesten en halvtime. Så tror du bare må ha litt tålmodighet, så forsvinner sutringen litt etter litt.... og i stedet får du trassen;)

[Anonym bruker]

De er gjerne veldig sutrete før de begynner å gå. Det er frustrasjonen over å ikke få til å gå, som kommer frem.

Hold ut!

[Anonym bruker]

tusen takk for fine svar fra dere alle! heldigvis er det ikke et enestående eksempel jeg har her i stua...!

[Anonym bruker]

og det over var selvsagt fra HI!

[Anonym bruker]

Forstår deg så innmari godt! Holdt på å legge inn et lignende innlegg her i går. Tror noen ganger jeg skal klikke!!

 

Har to sønner, og de er begge to de NYDELIGSTE og mest elskverdige barn på denne jord!

 

Men yngstemann på to år har en tendens til å sutre så sinnsykt! Eldstemann har aldri vært sånn og har alltid vært glad, lykkelig og enkel å ha med og gjøre.

 

Lillebror er mer sta av seg. Og blir fort sint. Han har gått siden han var 12 mnd men var litt den ute med språket, selv om det har begynt å løsne veldig nå.

 

Han kan være superblid, fornøyd og leke godt med seg selv og broren hvis jeg ikke er der. Om jeg viser meg, slipper han har i hendene og kommer ofte sutrende mot meg. Er det rart jeg kan bli gal noen ganger??

 

Vi får satse på at sutring går over etter hvert. :-)

 

Du skal vite at du ikke er alene om å tro du skal bli gal noen ganger. ;-)