Hmm, har gått på lavkarbo i 2-3 måneder...

[Badegakke]

Ikke noe veldig heftige greier, men har unngått brød, ris, pasta og poteter. Har spist mye kjøtt og grønnsaker. Har også spist lite godteri og chips, men holdt meg til mørk sjokolade og nøtter. Har drukket lettbrus. Har følt meg mye sunnere i kroppen og har gått ned 8 kilo.

 

Nå i påsken har vi vært på ferie hos min samboers familie i en annen by, og kostholdet har selvfølgelig vært litt annerledes. Har vært mye på besøk, og har jo blitt litt mer kaker og godteri, samt pizza osv. med mel i.

 

Siden lørdag kveld har jeg hatt så utrolig vondt i magen, vært oppblåst og skikkelig knip. Regner med at det kanskje har med kostholdet å gjøre? Kan det være jeg reagerer på mel f.eks uten å være klar over det? Eller er det vanlig når man endrer kosthold igjen? Noen som har opplevd dette når de har gått på lavkarbo og gått over til vanlig kosthold igjen?

[Serepta]

Ja, jeg får også magevondt om jeg brått går over til masse karbohydrater igjen. Da særlig brød og bakevarer.

 

 

[Gjest thricane]

hei du

 

jeg opplever det samme. tidligere har jeg hatt mye mageknip uten å vite hvor det kom fra, men det forsvinner sammen med lavkarbo. når jeg holder meg unna, blir reaksjonen mye verre når jeg først får det i meg. har også skeiet ut i påsken, ig la på meg raskt + mye vondt i magen. startet på igjen i går.

 

8 kg, det er utrolig bra jobba. gratulerer.

[Badegakke]

Takk for svar! Da er det nok kostholdet ja! Har jo sett gravid ut disse dagene her, hehe. Har som du, thricane vært plaget en del med magebesvær tidligere uten å helt vite hvorfor, men kan være jeg rett og slett ikke tåler mel så godt. Trives hvertfall godt på lavkarbo.

 

Ja, er ganske fornøyd med å ha gått ned 8 kilo på såpass kort tid, og det beste er at det ikke har vært så vanskelig heller! Gruer meg nå da, reiser hjem idag, så å veie seg imorgen blir nok ikke noe særlig! Hehe. Satser på at kiloene forsvinner igjen ganske fort.

[endaengang]

Ja det skal väre vanlig det du beskriver.

Er ikke LCHF'r selv men fölger en blogg ganske jevnlig som er veldig interessant:

 

www.lenabeatrice.net

[Badegakke]

Hehe, det øverste innlegget der passet jo utrolig godt! Jeg har passet på litt i påsken, ikke blitt så allverdens mye, men selvfølgelig litt mer godt enn vanlig. Er jo nesten litt glad for at jeg har hatt så vondt i magen, for nå frister det jo bare å gå tilbake til dietten! Og er jo utrolig motiverende når man ser at vekta går nedover! Har bryllup som gulerot også, så da får man jo et ekstra spark bak.

[2søtesmåh]

Jeg skjønner ikke at folk gidder og leve på en måte som gjør en syk i ny og ned.:Altså, om man skeier ut, så blir man fysisk dårlig rett og slett......Jeg kan bare "ta igjen" en utskeielse med og trene litt mer, eller spise litt mindre av noe annet...

 

Jada, jada..Alle sier lavkarbo virker, men når de sitter der, like store som i fjor og sier", lavkarbo virker. Tok av 20 kilo på 6 mndr i fjor,- men så sluttet jeg og gikk opp igjen":....Da lurer jeg på, hva er vitsen? ER lavkarbo virkelig en måte og leve på resten av livet? 99% av de jeg kjenner som påstår lavkarbo virker lever på dette viset i noen mndr hvert år, kommer ned i ønsket vekt, så gidder de ikke mer, også er de oppe i startvekt på få uker......ELler de lever på det i noen år før de gir opp, også vet de at "vil jeg ned i vekt, er det bare og begynne på lavkarbo igjen",- men de kommer seg aldri dithen at de starter på nytt, forde man VET man ikke vil holde ut restaen av livet uansett.....Det vil bli bare en forbigående slankhet..

 

Hjelper ikke hvor fort man går ned 10 eller 20 kilo om man ikke greier og leve slik og holde vekta resten av livet. Kan jo likesågodt leve på pulverdiett i et par månder..Oppnår jo AKKURAT det samme, bare at det blir billigere i den tiden "slankinga" varer....

 

He-he..Nei, er ikke noe lavkarbofan. Jeg spiser fullkornpasta og -ris foran vanlig, grovbrød foran loff, men aldri noen krise om jeg skeier ut. Spiser masse frutk, hvorav MINST to bananer pr dag, yogurt likeså og koser meg med sjokolade HVER helg, og ikke den kvalme, mørke som alle liker så utrolig godt, bare fordi det skal være så innmari sundt..Kom ikke her og si at mørk sjokolade smaker bedre enne ren melkesjokolade.....HVa hadde man valgt om det hadde vært like sundt, mon tro...)

 

Huff, ble litt krasst dette innlegget, men det bekrefter bare min negative holdning til lavkarbo...Er like "imot" lavfettdietter altså.....Jeg mener summa summarum så skal man spise litt av alt, til faste tider, røre på seg, og vekt og helse blir IKKE noe problem:o)

[Badegakke]

"Jeg mener summa summarum så skal man spise litt av alt, til faste tider, røre på seg, og vekt og helse blir IKKE noe problem:o)"

 

Dette beviser bare at alle er ulike. Jeg har slitt med overvekt siden jeg var rundt 15 år. En lang periode var det så ille at jeg virkelig slet med selvtilliten, følte meg helt elendig og spiste ingenting. Ble ganske slank, men jeg hadde det jo absolutt ikke bra. Ikke var det sundt heller. Så flyttet jeg sammen med kjæresten og la på meg 20 kilo. Det ble slutt på grunn av dette. Vekta har alltid plaget meg, og i perioder så mye at jeg faktisk synes det er vanskelig å være sosial. Etter to graviditeter veier jeg altfor mye, og de siste årene har det vært slik at jeg nesten har vært likegyldig for å slippe å bry meg om det. I januar fridde samboeren min, og jeg fikk plutselig et spark bak for å gå ned i vekt. Jeg er et menneske som kan være veldig selvdisiplinert når jeg først går inn for det, men da må jeg være streng også. Jeg har to barn, så å være i bevegelse er jeg konstant. Jeg går turer hver dag, og sitter så og si aldri i ro. Ikke spiser jeg særlig mye heller, men overvektig har jeg vært likevel.

 

Lavkarbo er for meg alldeles ikke noe problem å følge. Jeg har aldri vært glad i hverken ris eller pasta. Har aldri spist noe særlig av det uansett. Jeg liker brød, men har heller ikke spist mye av dette de siste årene. Poteter klarer jeg meg fint unna. Det har altså ikke vært noe stort offer for meg å kutte ut disse tingene. Jeg er glad i kjøtt og ost, så å spise mer av dette er jo bare positivt. Grønnsaker har jeg godt av å spise mer av. Jeg har tro på at jeg faktisk kan klare å følge denne dietten i mange år fremover, og er heller ikke særlig opptatt av å måtte følge den til enhver tid. Magesmertene kan jo faktisk komme av at jeg tidligere heller ikke har tålt mel særlig godt, men at jeg aldri har koblet det før nå.

 

Jeg føler meg som et mye sunnere menneske nå som jeg har tatt av noen kilo, og etter utskeielsen i påsken har jeg faktisk bare gått opp 0,5 kg. Det er ikke mye, og viser kanskje at det er mulig å holde vekta selv om jeg skeier ut litt. Å ha 30-40 kg for mye er da virkelig mer helseskadelig enn å gå på en diett. Min samboer har for øvrig også slitt mye med vekta og prøvd det aller meste, men for noen funker det rett og slett ikke å bare "spise mindre og bevege seg mer", ikke når man allerede gjør dette.

[2søtesmåh]

"Alle" sier det samme som deg..Ingenting har funket før...Men fakta er at selv om de har slitt med overvekt hele livet, har de "alle" greid og gå ned ganske mange kilo ved hjelp av ulike kurer og "Livsstiler". Men problemet er at man ikke greier og leve slikt resten av livet..Og derfor har de lagt på seg igjen...

 

"har aldri vært noe brødskivemenneske", "er ikke spesielt glad i italiensk mat (pizza og pasta)" osv osv, men ÅRSAKEN til at man ble overvektig var vel nettopp at man var FOR glad i mange av disse tingene, eller???? I og med at man går ned når man kutter det ut????Og bare se på seg selv nå. Du ble fysisk "syk" av og skeie ut i påska, men jeg er villig til å vedde på at du kommer til og skeie ut IGJEN, til tross for at du VET du kommer til og slite etterpå...DU kommer til og ofre en dag eller tre med smerter og ubehag for en kveld med utskeielser....Og da lurer jeg på hvrofor folk virkelig tror at lavkarbo er så enkelt som det virker???

 

Joda, lavkarbo er vel en veldig behagelig måte og GÅ NED i vekt på for mange, i motsetnign til å trene mer, hardere og spise litt mindre. Men det som er et faktum er at man må leve slik resten av livet for og HOLDE vekta. Hvorfor tror du at en slankere kropp i seg selv er grunn nok til at du greier og leve slik, resten av livet? Du har tross alt levd slik i bare 2-3 måndere...Kortere enn enn gjennomsnittlig slankekur. Og selv om det har gått enklere og gå ned i vekt med lavkarbo enn andre ting du har prøvd, så må du være forberedt på at det er og HOLDE vekta som er prolbemet..

 

Vil ikke ta fra deg motivasjon til et bedre og letter liv, men jeg mener enhver slankekur bør starte med langsiktig planlegging og tanke på ikke bare å gå ned x-antall kilo, men hvordan man vil leve resten av livet mtp aktivitetsnivå og hva slag mat man kan spise...Og jeg har slitt med vekt og spising, så jeg snakker ikke ut fra ståsted til ei som aldri har slitt med vekt........Snarere tvert imot...Lavkarbo er bare en "qucik fix" for mange som prøver det......Man har faktisk folk som lyktes med og gå ned i vekt, og holde seg slank med nutrilett da den hadde en farsott på 90 tallet..Men de aller, aller fleste gikk mye ned, men la på seg igjen.....Samme på lavkarbo, de fleste går mye ned i vekt, raskt, men holde vekta stabilt nede i åresvis (resten av livet) kommer nok bare et fåtall og greie...

 

Jeg mener at du godt kan leve på lavkarbo nå, men jeg synes du bør ta det som en varsellampe at du ble "syk" av og skeie ut, og begynne og tenke på deg selv om 5 og 10 år..GREIER du det uten og kose deg med en iskald pils, sjokolda, "fastfood"???? For med lavkarbo er den kalde sannhet at man bør holde seg unne slike ting 100%.....Hvis ikke har man begynt og ta "dopet" som gjorde en fet i utgangspunktet og vil man da greier seg med litt??? ELler man faller man av "vogna" igjen......

 

Jeg VET jeg høres ut som om jeg ikke vil andre skal lykkes med og gå ned i vekt, men det er det motsatte jeg egentlig prøver og få frem. Jeg synes synd på og er fryktelig lei av alle som sitter og syter over vekta, og som en gang i ny og ned "ser lyset" kommer seg ned i drøemmevkta, også holder de seg der i alt fra en måned til et par år, før de finner ut "det var ikke verdt det",- også sitter de der og syter over vekta igjen.......

 

Hva med og endre livsstil over år, øke aktivitet litt etter litt, endre matvaner, til det bedre, litt etter litt, for så å gå ned litt etter litt etter hvor mang kilo ned hver lille livsstilsendring betyr...For da holder man seg der, så lenge man lever som man gjør...Og hver lille livsstilsending skal ikke være større enn at man kan leve slik resten av livet.....Da funker det faktisk...Selv om jeg brukte 3 år på knappe 17 kilo......De har iallefall holdt seg borte i 7 år pluss litt til....

[Badegakke]

Men poenget mitt, som jeg skriver i hovedinnlegget er jo at jeg ikke følger dette slavisk heller! Jeg spiser mye kjøtt og grønnsaker, noe som faktisk er del av et sunt kosthold! Jeg spiser lite godteri og annen snacks. Jeg spiser nøtter og mørk sjokolade, og jo, jeg synes faktisk dette er godt! Ris, pasta og poteter er noe jeg sjeldent lager, fordi jeg faktisk ikke synes det smaker særlig godt! Jeg lager det til barna, og da har jeg ofte også spist det bare fordi det er vanlig å bruke det som tilbehør. Nå lar jeg barna spise det, men lager heller mer grønnsaker ved siden av som jeg faktisk synes smaker godt også. Jeg vil ikke si at jeg har lagt om kostholdet mitt noe særlig, det eneste jeg har gjort er å bli mer fokusert på hva jeg faktisk spiser. Fordi jeg føler en slags diett, har jeg fått litt mer regler for hva jeg putter i munnen, og tenker meg nøyere om før jeg spiser noe. Og det er som jeg nevner ovenfor noe som gjør at jeg får nok selvdisiplin til å fortsette. Å "bare" spise litt mindre godteri funker ikke for meg, fordi det er så utrolig lettvint å skeie ut hvis jeg først har lov til å spise litt.

 

Jeg synes du uttaler deg veldig bastant om ting fordi det funker på deg og din livssituasjon. Jeg har begynt å trene hjemme, og det har selvfølgelig også hjulpet på vekta, men jeg har ikke anledning til å ta en lengre treningsøkt en dag dersom jeg skeier ut. Min livssituasjon akkurat nå gir ikke rom for det. Da må man finne andre løsninger. Og jeg føler at min kostholdsendring ikke er en dramatisk endring i det hele tatt, jeg har bare blitt mer fokusert og strengere på hva jeg putter i munnen, og det funker for meg! Disse 30 kiloene jeg nå vil gå ned, har kommet iløpet av 10 år, to graviditer og to ammeperioder (jeg er faktisk en av de som legger PÅ meg av å amme), så om jeg klarer å gå ned såpass mye, så skal det nok mye til før jeg legger på meg så mye igjen. Både fordi jeg da har blitt mer fokusert, og fordi jeg faktisk har nådd et mål jeg ikke vil kaste bort.

 

Og når det gjelder å aldri kunne ta en sjokoladebit eller et glass øl, det er da vitterlig ikke det det var snakk om her. Her var det snakk om en brå overgang fra lite sukker og mel til pizza, godteri, alkohol og brus i flere dager. Det er jo ikke så rart at magen reagerer på det! Jeg unner meg faktisk en iskrem eller chips i ny og ne til vanlig også, uten å merke noe som helst.

[Litt for mye]

Jeg har selv fulgt flere livsstils endringer og endret for en periode,men som hun over her sier falt tilbake i dårlige vaner(altså ikke endret livsstil alikevel) Hver gang jeg har gått ned og er fornøyd sier jeg at jeg ALDRI skal bli så feit igjen,men det skjer hver gang (kanskje ikke like mye opp da) Det eneste som for meg er riktig er å finne en balanse mellom ikke mye av alt. Kutter jeg ned på brød,ris osv osv og spiser mindre sukker ikke drikker alkohol osv så går jeg ned (ja og trener i tilegg) Skeier jeg ut litt går det bra,skeier jeg ut mye går det ikke bra. Jeg elsker brødvarer så det må jeg ha litt innimellom. På jobben er det mange som spiser mye fett og lite karbo og de går ned og det er klart det frister å henge seg på. Det jeg er litt redd for er at hvis jeg får i meg så mye fett og plutselig får i meg mer karbo enn jeg bør så gjør det vondt verre enn om jeg spiser lite fett kombinert med lite /redusert karbo. Jeg elsker frukt og grønnsaker og vet at det (blandt mye annet) er noe jeg ikke kan kutte ut for resten av livet.

Som nå så har jeg lagt på meg sikkert endel i påsken pga mye av så mangt,men det blir tatt tak i nå og ikke om en mnd slik at det ikke skal bli så langt frem til mål.

 

Det er ikke kult å være feit og jeg vet hvorfor jeg blir det,det er ikke hokus pokus så ble jeg feit.Jeg inntar for mye kalorier og forbrenner for lite til tider og da går jeg jo opp i vekt.

 

HVis man spiser så lite som noen sier og trimmer mye,ja da er det en av to ting tenker jeg man spiser for mye slik at kroppen lagrer det lille man spiser eller man har en sykdom som gjør at kroppen ikke forbrenner som den skal.

 

Selv de aller største går jo ned med riktig kosthold og mer og evnt hardere trening.

 

Jeg har selv lett for å finne unnskyldninger for ikke å trene eller for å unne meg noe ekstra godt,men det er kun jeg selv som får svi for det.

[Badegakke]

Det skal sies at jeg ikke spiser veldig mye fett da, jeg spiser bacon, egg og ost, men ikke enorme mengder. Det klarer jeg rett og slett ikke..

 

Jeg tror nøkkelen uansett er å bli mer fokusert på hva man putter i munnen og bli kvitt uvanene og sukkersuget. Jeg har hatt tøffe tak de siste årene og har, som du over skriver lett for å trøstespise når ting er vanskelig. Det gjør jeg ikke lenger fordi jeg nå har lagt om kostholdet slik jeg har gjort.

 

Som jeg nevnte både i hovedinnlegget og i svarene mine, så føler jeg ikke at jeg har gjort drastiske kostholdsendringer, og har skreddersydd en diett ut ifra det JEG trives med.

[Litt for mye]

Ja og det viktigste er at det skal funke for deg og ditt leve sett.

 

Når jeg kuttet veeeldig på mye for en ekstra innsats for en tid tilbake fikk jeg skikkelig luft smerter når jeg spiste pizza en kveld. Mye hvetemel tror jeg ikke er bra for noen. Alt med måte!

 

Lykke til videre

[Mrs Smutt & Smilende]

Lavkarbokosthold er gull for meg med ulcerøs kolitt og hidradenitis suppurativa.

 

Betennelsestilstandene i kroppen er reduserte til et minimum og det er det verdt herfra til månen og tilbake:o)

 

Kjører ikke et løp for å bli tynnere, men friskere.

 

All honnør til deg HI som har gått ned 8 kg og JA skeier man ut så kan det gjøre vondt i magen. Jeg reagerer selv mest på rent sukker og hvitt mel.

[skorpionfruen]

Det er helt vanlig. Når man spiser lavkarbo blir man sjelden oppblåst som du beskriver. Karbo i mengder legger seg som en stein i magen og man ser gravid ut, får luft i magen og gjerne treg fordøyelse.

 

Gratulerer med å ha gått ned 8 kg. Min mann har gått ned 20 kg, jeg trengte i utgangspunktet ikke å gå ned noe særlig, men har støttet mannen og gått ned 4-5 kg på samme kost (ikke så strengt)

 

For oss er ikke lavkarbo en diett men en livsstilsendring. Vi hadde en streng periode for å få kickstart hvor vi utelukket det i aller høyeste grad, så har vi gradvis gått over til litt karbo, men ikke mye. Dvs; vi spiser potet og ris men bare litt på fatet. Unngår loff, boller og rundstykker men spiser heller grove brød og knekkebrød uten mel.

 

Vi drikker nesten aldri brus. Aspartam og andre søterstaninger lurer kroppen til å tro at den må produsere insulin og dette kan være nok til at vekten holder seg. Godteri skeir vi ut med imellom, men blir veldig kvalm av mengder så vi prøver å holde oss unna. Vi drikker vann som tørstedrikke og spiser mye mer grønnsaker enn før. Vi er aktive på en annen måte. Trim og trening pluss at vi kommer oss ut sammen med barna.

 

Et lite tips. Er du skikkelig flink å holde karbonivået lavt, kan du spise mer fett. Da skikkelig smør, ikke plantemargarin (dette setter fart på forbrenningen og smører tarmene) Lavkarbo har gitt meg mer energi, er ikke så trøtt lengre og bedre helse generelt.