Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #1 Skrevet 24. april 2011 og ikke har noe ønske om å ta opp kontakten. Hva ville dere gjort dersom dere fikk vite at denne forelderen hadde kort tid å leve? Det er mange som sier til meg at jeg bør ta kontakt og si farvel. Og at jeg kanskje angrer om jeg ikke gjør det. Og at h*n bør få se barnebarna før h*n dør. (aldri sett dem) Men jeg vil ikke, og syns egentlig det er greit at h*n skal dø. Er jeg et dårlig menneske? Og tror dere jeg kommer til å angre?
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #2 Skrevet 24. april 2011 Hadde ikke sett noen grunn til å ta opp kontakten og hvorfor skal jeg utsette barna mine for en slik forferdelig person? De vil jo bare begynne å stille spørsmål om hvem dette mennesket er. Derimot hadde jeg sikkert satt pris på en (skriftlig) unnskyldning fra den døende. Nei, du er ikke et dårlig menneske, hvorvidt du vil komme til å angre, er det kun du selv som kan ha en formening om (selv hadde jeg ikke angret).
Moonfreckle Skrevet 24. april 2011 #3 Skrevet 24. april 2011 Du har antagelig gode grunner for å ha kuttet kontakten. Så noe dårlig menneske er du nødvendigvis ikke. Men det er bare du som kan avgjøre om dette er noe du vil kunne angre på senere...når h*n er død og det uansett er for sent. Hva tror du selv?
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #4 Skrevet 24. april 2011 Vanskelig spørsmål. Det kommer blant annet an på hvilke "synder" forelderen har begått mot sitt barn, og om barnet har tro på tilgivelse. Hvis man har en tro som tilsier at tilgivelse er viktig og at det er viktig å overgi seg til Gud i siste øyeblikk, er det vel naturlig å møte opp. Jeg syns jo det er ganske hard straff å aldri få se sine barnebarn, men nå vet jeg ikke hva vedkommende har gjort.
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #5 Skrevet 24. april 2011 Det er det ingen andre enn du selv som kan svare på. Det avhenger mye av årsaken til at dere kuttet kontakten vil jeg tro...kan dessverre ikke råde deg til verken det ene eller det andre så lenge jeg ikke vet noe mer. I mange tilfeller ville jeg sagt at du kanskje burde svelge noen stooore kameler og gjenopptatt kontakten (om det var ønskelig fra begge hold), slik at du fikk en mulighet til å si farvel og la barnebarna treffe besteforelderen sin. De burde egentlig ikke frarøves dette uansett... Men, om det f.eks. er seksuelle overgrep som er årsaken, tror jeg ikke at jeg selv hadde tatt kontakt igjen for å si det slik. Du må nesten kjenne etter i hjertet ditt, er årsaken til bruddet så svikefullt, så forferdelig at du ikke klarer å treffe denne personen mer, selv ikke når h*n er på sitt svakeste og kanskje mest ensomme?
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #6 Skrevet 24. april 2011 Nei. JEG tror ikke det. Men føler et visst press fra øvrig familie. hi
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #7 Skrevet 24. april 2011 H*n har ikke bedt om tilgivelse. Og jeg kunne aldri tilgitt uten at h*n aksepterte hva h*n gjorde, og aksepterte at det var feil. hi
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #8 Skrevet 24. april 2011 Ja, det er det det gjelder ja. h*n solgte meg, eller kroppen min, fra jeg var 7 år. Og har aldri innrømmet at dette var feil. "For jeg fikk jo klær og mat og leker." hi
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #9 Skrevet 24. april 2011 Da ville jeg ikke ha brydd meg noenting om det! Ikke ta opp igjen kontakten,la livet gå videre! Vil du ikke,så vil du ikke,ingen kan tvinge deg,uansett.
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #11 Skrevet 24. april 2011 Fy f.....Nei, ikke hør på din øvrige familie. H*n fortjener ikke din oppmerksomhet, døende eller ei.
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #12 Skrevet 24. april 2011 Hvorfor skal barna "bli kjent med" en person som de ikke kommer til å ha noe forhold til i fremtiden? Bare fordi at de deler samme gener? Kan ikke være hyggelig å vite at "her har du din bestemor, hun er døden nær pga overdreven alkoholkonsum gjennom mange år." "Hva er alkoholkonsum?" ... og så går spørsmålene. Hva skal Hi svare når barna hennes spør om bestemor var en snill mamma? Skal hun ljuge (og ljuge mer for å forklare hvorfor de kun hilste på bestemor en gang?) eller skal Hi være ærlig (trenger ikke ALLE detaljer)? Nei, bedre å la det ligge. Hi kan gi beskjed til de som presser på at h*n vil ha en unnskyldning for hva det nå enn er denne slektningen har gjort mot Hi, enten skriftlig eller opptak, og den kan sendes til postadresse eller mail, så kan Hi vurdere det til den tid.
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #13 Skrevet 24. april 2011 Takk for råd som støtter meg i det jeg tenker. hi
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #14 Skrevet 24. april 2011 Jeg fikk vite at moren min hadde brystkreft og jeg ga F***.
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #17 Skrevet 24. april 2011 Dette må du ikke ha dårlig samvittighet for!!!! Om noen skulle gjennomtatt kontakten hadde det vært h*n som har ødelagt barndommen din, og da store deler av ditt voksne liv med hva h*n har utsatt deg for! Min søster kuttet kontakt med min mor i 3-4 år for en tid tilbake siden og min mor fikk ikke treffe barnebarn. Der ogdasynes jeg det var rart - frem til jeg selv ble gravid. Grunnen til manglende kontakt var at min mor var alkoholiker og tok dumme valg (men langt fra ditt tilfelle ), og dette var noe min søster aldri ha klart å tilgi helt. MEN nå er jo dette såklart en helt annen situasjon, men ville bare at du skulle se et eksempel der noen har kuttet kontakten for mindre. Min mor var aldri syk, men min søster selv hadde kreft 2 ganger, og nektet å snakke med min mor /invitere henne i bryllupet sitt osv, noe som ble ramaskrik hos resten av familien. Jeg mener dette er opp til hver enkelt og støttet min søster i dette. Om du vil angre på det? Det er det ingen som vet. Tror ikke jeg hadde gjort det. Dette er ikke bare noe man glemmer eller legger vekk, dette er noe som alltid vil være hos deg, og jeg synes det er helt forferdelig at h*n ikke har bedt om tilgivelse hos deg enda... Huffameg, jeg håper det løser seg for deg. Har du kanskje søsken eller andre i familien du kan snakke med om dette?
AnonymeAnine Skrevet 25. april 2011 #18 Skrevet 25. april 2011 Det at familie og andre sier at man kommer til å angre osv om man ikke sier farvel når du har opplevd det du har gjort med din far, så tyder det på liten innsikt i hva overgrep gjør med et barn. Det går ikke over selv om man blir voksen og tilsynelatende har gått videre. Drit i hva de sier og følg din egen magefølelse. Men jeg ville aldri latt en pervers person få se barna mine om jeg kunne hindre det. Når/om de en dag får vite hva han har gjort mot deg, vil de prege dem også - og kanskje i høyere grad om de har et minne om ham. Og nei, du er ikke et dårlig menneske, han er.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå