trenger litt råd :(

[Anonym bruker]

kan faktisk ikke tro att dette skulle skje...

har vært sammen med samboeren min i 7 år.

Vi har to nydlige prinsesser ilag. den ene er 2 år den andre 6 mnd..

Vi har kjøpt leilighet i lag, og har det greit her.

 

problemet er att jeg tror følelsene mine begynner å dabbe av...

Jeg blir irritert hver gang han stryker på meg, kysser meg osv..

vi har kanskje hatt sex 2 ganger etter jeg fødte i høst... og da var d mest fordi jeg hadde dårlig samvittighet... jeg savner han ikke når han er vekk..

føler meg mer irritert på han enn glad i han...

Jeg synst dette er helt forferdlig! Er livredd for att vi bare glir mer og mer fra hverandre... jeg tror ikke han føler det på samme måten, men jeg har ikke snakket med han om det..

men i tillegg har jeg vært veldig sliten etter nr 2 ble født.. vi har vært mye syke i vinter, jeg sliter litt med angst ++ ...

så jeg vet ikke om det er følelsene mine som spiller meg ett puss eller hva... om det kanskje går seg mer til etterhvert.... huff.. vanskelig dette her! prøver å tenke tilbake til da vi var nyforelsket men føler det ikke hjelper noe særlig...

i tillegg er det så mye som irriterer meg med han.. han syter og klager en god del, hjelper lite til i huset, tar sjeldent med seg ungene noen plass alene uten att jeg ber om det (viss jeg skal vaske hus foreks..)..

 

Noen som opplever/ har opplevd det på samme måten? noen råd/tips?

 

synst dette er grusomt... er helt på gråten her jeg sitter...

 

[Anonym bruker]

Jeg føler det akkurat slik for min mann som du beskriver her .. Vi har vært sammen i fem år og har en datter på snart fire år sammen.

Jeg er irriterer meg over alt han gjør daglig, klarer ikke å føle noen ømhet eller omsorg for han bortsett fra helt vennskapelig. Sex har jeg aldri lyst på.. Har hatt det sånn i halvannet år nå hvartfall, kanskje lengre, fortalte han om det for et halvt år siden, og etter dette har vi vært i parterapi uten at det ser ut til å gjøre ting noe bedre:( Han synes vi har det bra, og at jeg forventer for mye av hvordan et parforhold skal være. Jeg forventer absolutt ikke at man skal være forelska gjennom et helt ekteskap, men det må da være NOE mer der enn at vi bare bor under samme tak og deler på oppgaver, barnepass og utgifter.. !Jeg går med en klump i magen hele tida. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg gått, det er jeg nesten helt sikker på. Men vi har det jo ganske bra vi tre, som familie, har ikke lyst til å ødelegge det heller. Vet ikke hva jeg skal gjøre, er ganske fortvila selv!

Men ser at din yngste er bare 6 mnd..Da kan det jo være at du fremdeles er preget av hormoner i ubalanse?.. To små barn såpass tett sliter sikkert på forholdet, så kan jo være at det kommer seg med tida?.. :-)