Inspirert; Er ikke samboere like viktig som ektefeller?

[Anonym bruker]

Så i den tråden ang. mange gjester i bryllup. Der var det ei som ikke hadde bedt kjærester og samboere til familiemedlemmer...

 

Kjærester kan jeg jo til en hvis grad forstå, om de ikke har vært sammen så lenge.

 

Men samboere blir anderledes. Om min samboer ikke hadde blitt bedt i bryllup kun fordi vi ikke er gift, hadde ikke jeg gått heller.

Vi har vært samboere i 15 år, har 4 barn fra 11 til 4 år. Er vi liksom ikke like viktige begge to, bare fordi vi ikke er gift?

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjærester og samboere er ikke det samme som ektefeller.

 

Vi kuttet også kjærester og samboere i vårt bryllup. Et sted måtte vi kutte og da satte vi streken der og så lenge det var likt for alle så var det ingen som ble sure av den grunn og alle kom i bryllupet.

[Anonym bruker]

Jeg syns man skal stille likt som samboere og gifte, hvertfall om man har barn. Tanta mi har vært samboer med samme mann i 23 år. Ville jo aldri falt meg inn å ikke bedt han i et bryllup.

 

Forstår at man ikke ber kjærsten til fetteren sin på 18, f.eks. Men godt voksne, med barn. Jo

[Anonym bruker]

Én ting er kjærester, men jeg syns faktisk det er helt SYKT å ikke skulle invitere samboere. Noen vil bare ikke gifte seg, og som hun over som har vært samboer i 15 år, skal ikke de få komme som et par bare fordi de ikke har giftet seg? Nei vet du hva, det er for drøyt.

 

Så om onkel Per kjøpte seg en kone fra Russland for tre måneder siden, får hun selvsagt komme, mens Siv og Knut som har vært samboere i 15 år, får ikke komme begge to?

[Anonym bruker]

Hva er forskjellen på samboere som har vært sammen lenge og ektepar, utenom at det er juridisk bindende da?

 

Jeg heller skjønner ikke hvordan man kan be gifte folk for så og unnlate samboende, som kanskje har vært sammen i mange, mange år og har barn sammen.

 

Hilsen ikke hi

[Anonym bruker]

Sykt? Det er da ikke sykt å selv bestemme hvem man inviterer i eget bryllup.

 

Noen setter strek ved barn under 18 år, noen inviterer ikke søskenbarn, tanter eller onkler osv. Vi valgte å ikke invitere kjærester og samboere. Vårt bryllup. Vårt valg.

 

ps. vi har ingen i familien som kjøper seg menn eller koner så den problemstillingen kom aldri opp

 

20:34

[Anonym bruker]

Veldig, veldig rart. Jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort i den situasjonen. -har ei kusine som har vært gift tre ganger, og selv har jeg aldri vært gift, men jeg er samboer og har vært sammen med min kjære i hele mitt voksne liv, og deler av barndomen.

Hadde tenkt det var litt rart om hun ble invitert med sin nye falmme som ingen kjenner, men han min ikke skulle være invitert tiltross for at han er en sentral del av hele slekta.

Tror det var et troll som skrev der ja :-)

[Anonym bruker]

Vi gjorde det for at det ikke skulle være forskjell på de ulike samboerparene. Så lenge vi sa at ingen samboere ble invitert så var det helt greit.

Hadde vi invitert noen med samboere og noen uten så ville nok mange syntes at det var blodig urettferdig. Derfor.

 

20:34

[Anonym bruker]

Seriøst? Så bare fordi noen ikke har formalisert forholdet sitt ved å love evig troskap, så teller det ikke like mye som de som har papirer på forholdet sitt?? Men det blir litt feil å si at det var likt for alle. For det var jo bare de med giftering som fikk ha med partneren. Hadde det vært likt for alle hadde dere kun bedt deres venner og så måtte ALLE partnere være hjemme.....

 

Jeg hadde ikke forskjellsbehandlet samboere og ektefeller. Ang kjærester så hadde jeg sett det an litt. Har de nettopp blitt sammen hadde jeg ikke bedt kjæresten, men hadde de vært sammen i mange år, men studerte i hver sin by f.eks, så hadde jeg bedt begge to.... for eksempel........

[Anonym bruker]

Om det er det eneste grunnlaget så er det litt rart. Samtidig så kan det jo være flere begrunnelser, slik som at brudeparet bare kjenner deg/har kontakt med deg. Da synes jeg det er helt fair å ikke be dere begge to. Det bør ikke være slik at en må be begge to i et par dersom en egentlig bare kjenner den ene.

[Anonym bruker]

Så klart man bestemmer selv, men synes fortsatt at det er en merkelig avgjørelse.

Blir jo diskriminering av samboende dette her.

 

Hvorfor er gifte automatisk bedt, selvom de kanskje bare har vært gift et par mnd, mens noen som har bodd sammen i 20 år ikke blir bedt.

 

Har man ikke da et nærmere forhold til det menneske som har vært en del av familien i 20 år?

 

Merkelig, rett og slett?

 

Hi

[Anonym bruker]

Eller bare ei som var ekstrem kristen og som mener at samboerskap er synd....

 

Jeg hadde reagert om jeg hadde blitt bedt i ett bryllup og ikke min samboer, mens folk som var gifte ble bedt. Jeg syntes det er litt små diskriminering av de som har valgt å ikke gifte seg. Kan være mange grunner til det, f.eks dårlig råd.

Og hva med de som er forlovet da, går de under samboere, kjærester eller ektefolk?

 

[Anonym bruker]

Det er jo bare ekstreme religiøse som gjør dette. Er jo for å markere at man ikke likestiller samboerskap med ekteskap.

 

Selv inviterte jeg ikke folk som har en eller annen form for handicap, et sted må man jo sette grensen.

[Anonym bruker]

Men da må jo det gjelde om man er gift også, ikke bare om man er samboer )

[Anonym bruker]

Ja, vi inviterte ingen med handicap. Gift eller ei!

[Anonym bruker]

Håper det jeg også. Om jeg hadde blitt invitert, men ikke min samboer gjennom flere år og far til mitt barn, hadde jeg rett og slett gitt f i hele bryllupet. Jeg respekterer folk som respekterer meg.

[Anonym bruker]

Hihi!

 

Jeg sitter her og forsøker å kutte lista over gjester...vi har vurdert å utelate alle over 70 og alle under 18, siden vi tenkte å ha en skikkelig heidundrande fest. Mormor blir da bedt, men ikke morfar. Men det tåler de nok ;-) Det er jo tross alt mormor som har vært mest sentral opp gjennom årene, så jeg anser meg egentlig ikke som nær venn av morfar.

[Anonym bruker]

En heidundrande fest med mormor =D hørtes virkelig artig ut

 

Utover det, folk får be de som dem vil!! Spiller da vel ikke noen rolle om en selv eller gubben ikke blir bedt?? Kjære vene..

[Ireyna]

Jeg vil aldri latt være å invitere noens samboer eller kjæreste, og i vårt bryllup var alle velkomne.

MEN: samboere og ektefeller er ikke det samme, og det er viktig å være klar over en del (særlig juridiske) forskjeller på samboere og ektefeller.

[Anonym bruker]

Men det burde ikke ha noe å si om man er gift eller samboer på en gjesteliste. Og som jeg spurte om tidligere, hva med de som er forlovet, blir begge bedt eller bare den ene? De er jo ikke gift de heller,enda.

[Anonym bruker]

Gubben og jeg traff hverandre første gang i mars, og fra mai av var vi vel "isammen". Gubben var invitert i to bryllup den sommeren, "MED FØLGE" så jeg var med. Men hadde IKKE truffet noe av slekten hans, bortsett fra søskene og foreldre. Var en kusine av han som giftet seg.

 

Hadde ikke reagert på om jeg ikke ble invitert...Men de som sendte invitasjon visste jo heller ikke at han hadde dame da, litt diffus invitasjon om de slenger med "MED FØLGE" på alle enslige...

[Anonym bruker]

Jeg var gift... og alt var så riktig... (utad) mannen min forandret seg drastisk når vi hadde inngått ekteskap.. Han sluttet å skjule hvor mye han drakk... og når han var beruset ble han ganske voldelig. Jeg turde ikke si noe, da vi var nygift, og skulle være så lykkelig. Ekteskapet vårt var ett sant helvete å leve i... (noe som kom helt ut av det blå, da vi hadde vært kjærester/forlovet i 4 år før vi giftet oss.. vel jeg hold ut kun ett år.. så forlot jeg han, med barnet vårt.

 

Nå er jeg samboer, og vært det i 6 år... Jeg er meget lykkelig, har fått to barn til, og har en familie som er både harmonisk og kjærlig. FOr meg er mitt samboerskap mye mer "ekte" en ekteskapet jeg levde i..

 

Vondt å lese at tyranen min hadde blitt bedt i bryllup til mine venner...da ekteskapet er så mye mer ekte.. mens min kjære snille omsorgsfylle mann ikke hadde blitt bedt, da vi "bare" er samboere...og det ikke er noe ekte...

[Anonym bruker]

Om man etter 20 fremdeles ikke er klar for et forpliktende forhold så er det like greit å droppe hele greia.

[Anonym bruker]

Ireyna; det er KUN juridiske forskjeller på det å være gift og samboer. Dust.

[Anonym bruker]

Forpliktende?? Er ikke felles barn forpliktende nok?

 

Om jeg hadde vært gift og ikke hatt barn, så hadde det da ikke vært noe problem for meg å gått ifra mannen min om ting ikke var bra.

Men når man har barn så prøver man gjerne ennå litt mer, før man tar steget og går. Uansett om man er gift eller samboer.

 

Herremin, om man holder sammen kun fordi man er gift, så er det jo et trist ekteskap.