Hvordan er forholdet deres til foreldrene deres?

[Anonym bruker]

Jeg selv er av en eller annen grunn fortsatt livredd for at mine valg ikke skal være bra nok for dem.

De likte overhodet ikke BF, så etter mye press helvete så flyttet jeg fra han..

Vi er fortsatt kjærester (jeg jobber og mottar ikke OS), men det tør jeg ikke si rett ut til foreldrene mine. Nå har vi utrolig lyst til å flytte sammen og prøve på en liten en til, men jeg frykter at jeg kommer til å få så mye kjeft fra foreldrene mine at det rett og slett blir fullstendig kræsj av det..

 

Jeg føler at mine foreldre ikke har godtatt at jeg har blitt voksen, og at de nå ikke kan bestemme over meg. Og desverre har de fått den makten over meg at jeg ikke klarer å si imot dem og gjøre mine egne valg. Jeg har alltid blitt styrt, og alltid gått rundt og vært livredd for å gjøre feil og få kjeft.

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til pappa og et veldig dårlig forhold til mamma. Mamma er rett og slett ei gås jeg ikke kan like!

[Anonym bruker]

Et greit forhold til min far, men ingen kontakt med min mor.

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Veldig godt forhold til dem begge, er kjempeglade i dem og vet de alltid er der for meg:) Jeg er heldig!

[Anonym bruker]

Jeg har vært akkurat der du er, HI! Nå venter vi nr to om veeeldig få dager, og har aldri hatt det bedre. Vært sammen i 4 år etter at vi valgte å satse på nytt, og har ikke angret en dag.

Mamma har ikke vært fornøyd, og går nok og "venter" på et nytt brudd, men sier heldigvis ikke så mye. Men hun er kjapp til å kritisere, og dersom han feks er på guttetur en helg kan hun finne på å si "stakkars deg, sliter og styrer mens han skal liksom leve livets glade dager." Sannheten er at han prioriterer familie over alt, og jeg nærmest har tvunget han avgårde en helg. Ikke la deg styre av foreldrene dine!! Det er ditt liv:)

[Anonym bruker]

Jeg har et godt forhold til dem, og de respekterer meg såpass at de ikke prøver å blande seg inn i mine valg for livspartner. Da ville ikke forholdet vårt ha vært spesielt godt forhold til dem lengre. At du lar dine foreldre avgjøre om du skal være sammen med ditt barns far og mannen du elsker høres for meg helt sært ut. Er ikke barnet ditt viktigere enn disse tullingene?

[Anonym bruker]

Har et elendig forhold til mine foreldre. Begge er alkoholikere, og det er begrenset hvor artig det er å få telefoner midt på natten der de skal fortelle hvor fæl den andre parten er. Og de sier aldri unnskyld for oppførselen sin - de blir heller rasende når jeg påpeker at oppførselen er uakseptabel, og da truer de med å aldri snakke med meg igjen. Flere ganger har jeg sagt kjør på, gi faen i å ringe meg flere ganger. Men tar de hintet? Neida, et par uker senere er det på'n igjen.... Vet det er fælt å si det, men jeg håper de ikke lever så veldig mange år til, orker ikke dette styret. De har gjort livet mitt til et helvete siden jeg var 13, og begeret er fullt.

[Anonym bruker]

Har ett veldig godt forhold til de begge to. Tror jeg er en av de heldige som har ett nært og godt forhold til de begge.

 

Mamma var veldig på tuppa når jeg møtte min mann, det var ikke så lenge siden jeg forlot barnefaren til mine barn så jeg skjønner henne godt. Jeg hadde heller ingen planer om å møte noen, men drømmemannen min sto plutselig endag forran meg. De har begge to vært litt krasse, men det gikk seg til når de ble kjent med han og de så hvordan han var med mine barn. Nå har vi alle sammen det bra.

 

Jeg hadde bryti kontakten med mine foreldre om de var som dine. Jeg hadde ikke klart å ha ett skikkelig familieliv om det var slik. Mine barn hadde fortjent det bedre. Du må nesten bestemme deg hva du vil: din familie med mann og barn eller deg og dine foreldre.