venner forsvinner?

[Anonym bruker]

Jeg går nå i mine siste uker som gravid..og nå som det er påske,har mange i min omgangskrets også fri...

Jeg har tatt kontakt med flere og spurt om det går ann å finne på no,er jo så deilig vær.

men en etter en har avvist min forespørsel...og da senere på kvelden når jeg logger inn på facebook så ser jeg at vedkommende som jeg da har spurt,har vært både her og der med venner..hvorfor kan ikke jeg bli inkl der?gjorde jo det før jeg ble gravid??

eneste som er forskjellen her nå,er at jeg ikke røyker lengre..og ja..jeg har en kul på magen..men er jo fortsatt den samme jenta....

Er det flere som legger merke til at de man trodde var nære,gode venner...bare forsvinner??

[Anonym bruker]

Ja, jeg legger merke til det jeg også.. Plutselig er jeg ikke den ideelle kaffe-venninna lenger, blir ikke ringt og om noe så må jeg alltid sende mld eller ringe..

 

Heldigvis har jeg en god venninne som støtter meg igjennom alt og virkelig er der for meg, og helt ærlig?

Det holder for meg når jeg ser hvor uviktig jeg blir for de andre såkalte "vennene" mine bare fordi jeg er gravid...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde samme problemet da jeg gikk gravid og sliter enda litt med at venner glemmer meg av nå som jeg har baby i hus. Og de verste er faktisk de som selv har barn, de som jeg alltid ringte til da de var gravide, dro på besøk til, handlet for da de hadde bekkenløsning, satt barnevakt så de skulle få dratt til frisøren osv. Men nå ha de større barn og gidder vel ikke henge med oss.... Har heldigvis en venninne som ikke har barn som er litt sammen med oss. Ellers er vi mye alene.

[Anonym bruker]

"Godt" det er fler av oss som føler det samme..

Ble nesten litt overrasket,for rett etter at jeg skrev innlegget istad,fikk jeg en tlf fra en såkalt venninne..som jeg da ikke har sett siden...hmmm...februar ca..

vi dro en tur ut for å nyte go`været,etter en time kom handlingen..Slutt med ho og kjæresten..Så da følte jeg meg bra..hobbypsykolog og bra nok til å dra med ut...

skuffende...

Her sitter jeg da,vel hjemme igjen...klump i halsen og tårer i øyekroken...Trodde aldri jeg skulle føle det sånn.

men men...

 

HI

[Anonym bruker]

Vi er heldigvis en hel del jenter i vennegjengen som er gravide og nettopp har fått barn, så har ikke det store problemet der. Bortsett fra den absolutte beste venninnen min. Hun fikk selv barn som 18 åring, og jeg var ilag med henne hver dag, støttet henne i ting som gikk henne i mot, va der for henne og barnet etter at han ble født, og vi har hele tiden etter det også hatt veldig god kontakt, funnet på en hel haug med ting opp i gjennom årene, og vært helt uadskillelige, reist på flere ferier sammen og hun har liksom vært den jeg betraktet som min beste venninne. Helt til den dagen jeg ble gravid. Da var det plutselig slutt på at hun tok kontakt, og skal jeg få en bit av henne må jeg ta kontakt, og selv da er det ikke bestandig at hun kan, forså at jeg senere kan oppdage at hun har gjort andre ting med andre venner. Synes det er så smålig, men mest av alt veldig synd siden hun er en bedre del av meg og vi har alle minnene og opplevelsene ilag. Og hun har jo flere ganger takket meg for alt jeg har gjort for henne og lille gutt( som nå er 8 år så da synes jeg det er så rart at hun nå bare snur ryggen til! huffs