ååå, hyyl, svigermor!!

[minimera]

 

Svigermor er på besøk i påsken, og jeg sprekker snart Jeg må bare få ut frustasjon, men føler meg så slem også som irriterer meg sånn...

 

Hun er så bestemmende, og kommenterer alt som blir gjort eller ikke gjort. Hun er en blid og hyggelig dame samtidig, så derfor så vanskelig å si noe tilbake, Men når hun sier noe, så er det liksom det loven, hverken mann eller sønn sier noe,

 

Hver dag denne påsken har hun stått opp sent, og vi står opp veldig tidlig og frokost spiser vi når hun er klar. I dag fant mannen min ut at han kunne ta en sykkeltur først, det rakk han sikkert, Men i dag står hun opp tidligere, og blir forbauset over at han ikke er tilstede til frokost, for et opplegg sier hun, behersket men likevel irritert på en måte. Jeg sier at kanskje vi kan ha frokost om litt, nå mannen min kommer hjem... sånt irriterer meg sånn, føler meg litt urimelig men jeg klarer ikke å la vær altså.

 

Men hun har hele påsken kommentert alt ang minstemann: skal han ha mat allerede, tror ikke han er sulten, skal han virkelig sove nå...osv...stiller tvilende spørsmål heeele tiden...

 

og eldstemann fikk sukkerfrie drops av henne, men søtningsmiddel, Jeg liker ikke at han får det, for det har jo lakserende effekt ( og da vondt i magen) når man spiser mye av det, og det gjør han jo Jeg sa det til henne, men det hadde hun aldri hørt om så det var bare tull. ...

 

jeg har så mange eksempler.... hva skal jeg gjøre for å roe meg ned inni meg, detta er grusomt

[Mammatiljente-09<3]

Har en mor som oppfører seg på samme måte, så forstår virkelig frustrasjonen din!

 

Har ingen gode råd, for jeg klarer selv ikke motsi min mor (laang historie)....så håper de kommer noen gode råd så jeg også kan bruke;)

[Huldretussa ' en av hver sort']

Trøsteklem til deg!

Har også en sån svigermor. Har mange eksempel, men det som tok kaka var da hun og svigerfar kom på besøk da eldste var født. Han var vel ikke to uker en gang. Da presterten hun å fortelle meg når poden var sulten, for det hørte hun på lyden. Jeg prøver forsiktig å si at han fikk jo mat for en halvtime siden, men neida jeg hadde værsågod å gi han en gang til for dette VISSTE hun. (de spurte heller aldri om det passet om de kom, bare nå kommer vi, og vi har tenkt å bli så og så lenge. Typisk havnet disse besøkene midt oppe i mine eksamensperioder, for det passet jo så fint for dem å komme rett før jul eller sommerferien FESTLIG.)

Og i likehet med din man, tørr heller ikke min mann å si så mye når mor befaler. Så da må jeg jo prøve å gjøre det selv, og da synker aksjene mine ytterligere i kurs, for de er ganske lave i utgangspunktet ettersom jeg "stjal" lille gutten hennes

[minimera]

Takker for svar Nei, det er nok ikke bare meg som har dette "problemet"

 

Og man kan liksom ikke ta opp kampen, de må bare få styre på føler jeg, det er liksom ikke rom for noe annet,

 

Og så sier hun hele tiden: skal ikke blande meg jeg altså, MEN..." Og så spør hun enkelte ganger sånne dumme spørsmål som får meg til å føle at jeg er vanskelig, som: er det greit at lysestaken står her, er det greit at ditt og datt....ting som IKKE betyr noe, men som ved å spørre får frem et poeng ...

 

litt artig å kjefte på henne her inne faktisk ) skader jo ingen

 

hun kan til og med avbryte mannen min og meg som prater om en ting, om hva vi skal gjøre osv. Da står hun ved siden av og lytter, og bryter inn med hva hun synes om saken!

 

Påsken er snart over..puh

[miss c.]

Men si til henne at hun faktisk blander seg og at hennes innblanding er uønsket - eller pakk det litt penere inn og takk henne for de velmenende rådene (er de like gamle som sønnen hennes?)

 

Og på hennes dumme spørsmål om lysestakers plassering etc, kan du bare svare at det er greit at den står hvor du har satt den, gjør henne gjerne oppmerksom på at du ikke tar deg tilrette i hennes hjem og kommenterer hennes møblering / opprydding / rengjøring / støvtørking / farge på gardinene und so weiter ... Svigermor dør ikke av litt motstand, men hennes oppførsel (mangel på) kan ta knekken på forholdet mellom deg og sønnen hennes.

 

Hvis ikke mannen din kan si ifra (og han er vel ikke i nærheten når hun kommenterer lysestakene) er det kun du som kan ta opp "kampen" og vise svigermor hvor skapet skal stå.

 

Det eneste du risikerer ved å ta opp kampen er at hun endrer sin oppførsel, enten til det bedre eller til det verre - hvis sistnevnte, fortsetter du med å korrigere og rette henne og be henne om å passe sine egne saker, og nei, kostholdet til dine barn er ikke en av hennes saker.

 

Lykke til.

[mokkasin og 2 blå]

Lurer på om du er like var i forhold til din egen mor?

Har hun lov til å kommentere noe i forhold til deg, mannen og barna før piggene dine kommer ut?

 

Skjønner at jeg som mor til 2 gutter må passe meg godt når jeg en dag blir SVIGERMOR.

[minimera]

Jeg tror ikke jeg er så var egentlig, for hun kommenterer MYE, og det meste går forbi meg, men på slutten av besøket så klarer jeg ikke å la vær å irritere meg. Hun er en veldig bestemt dame, med mange fine kvaliteter, og jeg liker henne godt.

 

Jeg er også mor til en gutt, så kanskje jeg om tjue år skriver et innlegg om min umulige svigerdatter )

[ellen-propellen]

Ta ett kommunikasjonskurs:) Så lærer du hvordan du skal ordlegge deg uten at folk maser og kverulerer i etterkant:)

 

Jeg har ingen problemer med min svigermor eller mor.Ingen av dem styrer meg og mitt liv,for det ligger aldri noen åpning i dialogen til det. Ønsker vi hjelp eller gode råd,så ber vi dem om det:)

[Stellaborealis]

Skjønner godt du irriterer deg jeg. Men tenk at hun bare er usikker ifht "makten" hun har mistet. Ta det som en utfordring, noen kameler må man svelge i løpet av livet.

 

Ang dette med å bli svigermor; jeg blir langt mer irritert over kommentarer fra min egen mor fremfor svigermor sine. Dette er til tross for at jeg har et svært godt forhold til min mor. Jeg tror det finnes mange gode svigermødre der ute, men det finnes jaggu mange svigermonstre der ute og! Utfordringen er å heve seg over det;)