ok å irettesette gjester med dårlig bordskikk?

[Anonym bruker]

Tenker naturligvis på små gjester, hehe.

 

Vi har iblant besøk av en freidig fyr, og mange ganger passer det greit at han spiser middag her. Problemet er at vi føler at han tester grensene våre hele tiden. Han begynner gjerne å tulle med maten, noe jeg prøver å overse så langt det går (type tar spaghettien med fingrene, lener hodet tilbake og firer spaghettien ned i munnen, eller legger munnen ned mot kanten av fatet og skuffer inn maten direkte).

 

Vår egen presterer å få bordet til å se ut som en krigssone selv med normal bordskikk, så sånne stunts er helt uaktuelt for ham. Dermed må jeg ta tak når gjesten gjør det også, selv om jeg egentlig ikke kunne bry meg mindre.

 

I tillegg så er han ganske frekk. Svarer gjerne med at "du bestemmer ikke over meg", eller tøyser det bort, ignorerer beskjeder og lar glatt være å rydde når de får beskjed. Han er smart og en artig unge, men jeg merker at terskelen min blir lavere og lavere før jeg blir irritert.

 

Nå aner jeg ikke hvordan mine unger er når jeg ikke er til stede, sikkert ikke de englebarna jeg liker å tro at de er. Dog forventer jeg at de maser og tøyer grenser her hjemme, og oppfører seg borte. Det samme forventer jeg av andre barn - mye forlangt?

 

De er 7 år og ganske selvstendige. Hvordan reagerer DU når barnet ditt blir irettesatt borte?

[Lilleleen]

Nå er min sønn bare litt over året, men hvis han oppfører seg slik borte når jeg ikke er der, så håper jeg at de voksene irrettesetter ham og at jeg får beskjed om hva han har gjort.

 

 

[Anonym bruker]

Hjemme hos meg gjelder mine regler og jeg har ingen problemer med å snakke til de som måtte være her. Da mener jeg selvfølgelig på en ordentlig og forklarende måte.

Om mine barn er hos noen av mine venner eller venner av dem i barnehagen har jeg ingen problemer med at de blir snakket til om de gjør noe som ikke er greit.

[Anonym bruker]

Er foreldrene til denne gutten tilstede?

 

Jeg har uansett ikke problemer med å irettesette andres barn (kanskje fordi jeg er lærer). Jeg hadde sagt: "Sånn spiser vi ikke her." Hadde han svart "du bestemmer ikke over meg", hadde jeg sagt at han kunne gå på rommet til barnet ditt og vente til dere andre var ferdig å spise, eventuelt. dra hjem.

 

Aldri i livet om en 7-åring skulle bestemme og styre sånn i mitt hus.

[Anonym bruker]

Jeg har selv en skøyer på 7 år og han kan være både den engelen og den rabagasten, så jeg har ingen skylapper og regner med han kan være både det ene og det andre ute blant folk også

 

Jeg tar det faktisk som en selvfølge at han blir snakket til når han går over grensene til de han er på besøk hos. Han har fått klar beskjed av meg om at han må tilpasse seg reglene til de han er hos og høre når han blir snakket til.

 

Jeg spør også med jevne mellomrom foreldrene til de han besøker om han oppfører seg ok. Som regel gjør han det, men en gang fikk jeg også tilbakemelding om at han overså og ikke hørte på tilsnakk da en lek med lekeslossing gikk litt vel langt. Er bare glad for å få høre om sånne ting, for da må det snakkes litt om hjemme.

 

Er det min 7-åring du har på besøk så bare sett han på plass og fortell han hvordan du vil ha det. Er han frekk så fortell meg om det så vi kan ta tak i det før det sklir helt ut!

[Mammatiljente-09<3]

Ja så absolutt er det ok å irettesette denne lille fredig gjesten deres....

 

Er ganske frekkt av ett barn som er gjest å svare slik som " du bestemmer ikke over meg!" Fortell han/hun (den fredige gjesten), at de faktisk er i ditt hus, under ditt tak og der gjelder dine regler (gjest eller ikke!)

 

Og jeg er ganske sikkert på at mammaen til den fredige gjesten vil høre hvordan barnet oppfører seg når h*n ikke er hjemme....

[piano♫]

I mitt hus gjelder mine regler - og de får barna mine og vennene deres også rette seg etter.

 

På samme måte lærer vi barna våre at i andre hjem kan det være andre regler, og at det er de voksne som bestemmer der de er.

 

Jeg håper da virkelig at foreldrene til mine barns venner sier fra om mine unger oppfører seg dårlig!

 

It takes a village to raise a child.

[Anonym bruker]

Forventer at mine blir snakket til borte om de ikke følger husreglene der de er. Samme praktiseres her, hadde en kamerat av sønnen på besøk i går, trivelig gutt, men da han stakk avgårde etter at de hadde en krangel-begge tusla avgårde-fikk de beskjed om at det ikke var greit, her kjører det biler på veien. Men istedetfor å kjefte fikk de kollektiv konsekvens-de måtte hjelpe til å rydde i hagen (Litt av baktanken der var at de måtte samarbeide..). Snakka med moren til gutten da, og hun syntes det var en grei måte å gjøre det på.

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Akkurat det svaret har ikke kommet ved måltidet, men en dag jeg møtte ungene ved skoleveien og sa noe sånt som at "nå må dere gå hjem". Jeg ble satt ut, jeg vet ikke helt hva jeg bør svare.

 

Han får ikke bestemme. Jeg sier fra, men jeg liker ikke helt at jeg skal trenge å bli irritert på noe hver eneste gang. Han maser gjerne om både godteri (tvert nei), mat (får vente til vi skal spise selv), å bli med rett hjem fra skolen (vi kan jo bare ringe hjem til ham, men det er ikke aktuelt med mindre jeg inviterer ham selv).

 

Foreldrene er ikke tilstede når ungene leker her og familien er både koselig og oppegående. Har ikke inntrykk av at det mangler rammer eller grenser hjemme, så det er vel bare et veldig selvstendig barn.

 

Jeg håper bare ikke det er normalt at man må driver så aktiv grensesetting ovenfor andres barn. Jeg har ikke inntrykk av det når andre unger er her.

[Anonym bruker]

Bare meg som trodde det var snakk om en voksen mann etter å ha lest tittel og første del av innlegget. Ble ettervært litt komisk før jeg skjønte det var en guttunge hehehe. Jeg hadde forøvrig satt på plass både en guttunge og voksne menn og kvinner uten bordskikk:)

[Anonym bruker]

Leser på mobilen jeg og må ha oversett den linjen med små gjester jeg *flau*. 21.36.

[Anonym bruker]

He he, fort gjort. Overskriften var vel litt med vilje, da.

 

Voksne bryr jeg meg forøvrig ikke med, utover det at jeg tenker mitt. Unntaket er hvis de f.eks raper åpenlyst flere ganger eller på andre måter ødelegger måltidet for andre. Jeg antar jeg har mine unoter selv også, som jeg ikke er helt klar over:)

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har stadig små gjester til middag og de er mellom 5-10 år . Første gang et brn er på besøk pleier jeg å overse unoter, men som regel er de litt beskjedne og forsiktige da. Når de blir mere husvarme kan de være både frekke og mangle bordskikk og her sier vi ifra med klare meldinger.

 

Jeg kan iblant bli ganske streng og nesten sint på "gjester", men det gjelder dem som stadig overnatter og ellers tråkker ut og inn hos oss, gjerne uten å ringe på... :-P Jeg opplever at særlig en av naboguttene aktivt tester grenser hos oss. Det må han gjerne gjøre, egentlig tar jeg det litt som en tillitserklæring at han føler seg såpass trygg hos oss, men jeg er klar på hvor de grensene går.

 

Jeg forventer virkelig at andre foreldre irettesetter mine barn nå jeg ikke er tilstede, det skulle da bare mangle. Hos oss gjelder våre regler, hos andre gjelder deres regler.

Vi har snakka litt om dette i nabolaget og alle er enige om at selvfølgelig skal vi snakke til hverandres barn. Heldigvis har vi ganske like regler og er enige om hvor grensene går.

[Anonym bruker]

Har overhodet ingen problemer å irettesette unger som er på besøk hos oss uten foreldrene. Er forelderene tilstede lar jeg dem ta drittjobben selv. Men jeg har opplevd foreldre som blir helt slappe når de kommer til oss fordi vi har to aktive barn selv, og det blir ofte høyt under taket. Når det da kommer andre til eskalerer jo det hele, men det kan se ut som om de tenker at hos oss er "alt" lov. Hvis vi derimot er på besøk hos dem som har kanskje kun én, så er der tusen regler. Vel, uansett, dersom det går for langt og foreldrene ikke sier et ord, så setter jeg i selv og bryr meg ikke om hva de måtte mene om det.

 

Her om dagen kom våre venners gutt på fem hit, samt foreldrene. Og det ble høylytt krangling mellom guttene fordi denne femåringen tror han eier hele verden, selv hos oss. Da gikk jeg inn på rommet og fysisk tok fra han leken han nettopp hadde snappet gjentatte ganger fra min sønn. Det ble et ramaskrik, men jeg bare sa at "nei, nå får det være nok! Du kan ikke bare ta i fra andre leker!!"

 

Jeg sa bare "sorry, men nå orker jeg ikke se på det der mere. Skal det være mere kaffe forresten?"

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hatt noe imot at barnet mitt hadde blitt irettesatt hvis han glemmer manerene sine når han spiser borte.

 

Vi har selv ofte besøk av en liten fetter som i likhet med din gjest er veldig opptatt av å fortelle meg at jeg ikke bestemmer over ham.

Da svarer jeg at det er helt riktig at jeg ikke gjør det, men jeg bestemmer hvordan det er lov å oppføre seg når man er i mitt hus og at de som ikke klarer å følge mine regler dessverre ikke kan være på besøk. Da skjønner han det stort sett.