Lufter noen tanker...

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så ubrukelig og uønsket, for ikke å si uelsket. Mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. For ett år siden fikk vi vårt tredje barn sammen, noe vi begge hadde planlagt og ønsket. Alt var fint gjennom svangerskapet og den første tiden etter fødselen.

Men etter fødselen har ikke mannen min rørt meg. (For ett år siden...)

Han vil ikke ha sex med meg, han gir meg ikke kyss eller kos. Han sier ikke at han elsker meg av seg selv, men hvis jeg spør så sier han det. Kjærligheten i blikket hans er borte.

Når jeg gir han kos eller jlem, så trekker han seg unna. Sier at han ikke er i form, han føler seg ikke seksuell, han er sliten.

Ja, dette tar jeg inn på meg. Jeg ser ut som før jeg ble gravid. Jeg steller meg, jeg trener. Jeg steller barna og huset.

Men det er ikke godt nok, virker det som.

Jeg tror ikke han har funnet en annen. Men jeg tror ikke han elsker meg lenger.

Etter så mange år sammen så kjenner man hverandre ganske godt.

Nå i påsken tok han med seg barna og dro på hytta. Etter eget ønske, så skulle jeg få fred hjemme, sa han. Insisterte på at jeg skulle være hjemme og slappe av. JEG har ikke behov for å være hjemme å slappe av, og det sa jeg. Men han insisterte så sterkt at jeg tror at han heller vil være uten meg, at han vil slappe av uten meg.

Jeg ringte i sted for å spørre hvordan de har det på hytta. Når han tok telefonen så var han helt oppgitt og irritert i stemmen sin. Som han pleier å være når jeg ringer. Når andre ringer så er han blid og hyggelig.

Men han er ikke det mot meg lenger.

 

Samtidig så er jeg så låst nå. Vi har tre barn sammen. Jeg vil ikke at de skal vokse opp i to hjem. Jeg elsker mannen min. Men hvorfor elsker ikke han meg?

Jeg gråter mens jeg skriver dette, jeg føler meg så ensom og avvist. Så uelsket.

Han sier at han ikke vil i terapi, men jeg bestiller time på familievernkontoret uansett på tirsdag.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, bare få det ut... for alle tankene spiser meg opp.

[Anonym bruker]

Noen som vet hva jeg kan gjøre for å få ham til å elske meg igjen?

[Anonym bruker]

...noen?

[Anonym bruker]

Uff nei har nok ikke mye annet enn en god klem å tilby deg.

Du får si til ham at han skal bli med på terapi, ellers vet du ikke hva du skal gjøre. Har du fortalt ham at du tror at han ikke elsker deg lenger?

Knib!

[Anonym bruker]

Vanskelig å si om han ikke vil snakke med deg om dette. Kanskje terapi kan være en løsning for å få ham til å åpne seg for deg og fortelle hvordan han føler det, om det kan fikses og hva som skal til.

Uten kommunikasjon er det lite man kan gjøre, dessverre.

 

Klem!

[Anonym bruker]

Han blir irriterert og sier at jeg maser for mye og at han ikke hadde giddet å være her hvis han ikke hadde elsket meg.

Han endrer ikke oppførsel selv om jeg sier at hans arroganse og likegyldighet sårer meg.

Han vil heller ikke si hva som har ført til endringen i oppførselen hans. Jeg lurer jo på hva galt jeg har gjort...

[Anonym bruker]

Siden dere har vært i sammen i 15 år så tipper jeg dere er godt voksne. Kan det være så enkelt at han har fått potens problemer? da er det mange menn som trekker seg unna fordi de tviler på egen manndom og masse piss.

Det trenger ikke å være noe feil med deg,men det kan være noe feil med han ;-)

[Anonym bruker]

Det har du rett i og det er ikke mye kommunikasjon her... håpet er jo at han vil åpne seg for meg når vi er hos en nøytal tredjepart.

Vi har hatt tøffe perioder før, men aldri har jeg tvilt på hans kjærlighet til meg. Men nå... han er så arrogant og likegyldig i forhold til meg. Det virker som om han ikke bryr seg om meg, at jeg bare er et forstyrrende element han må forholde seg til

[Anonym bruker]

Ja, vi er ikke blant de yngste lenger... Har faktisk ikke funnet porno noen steder heller, så det er ikke sånn at han forlyster seg med noe annet enn meg.

Akkurat det med sex blåser jeg litt i. Jeg vil bare føle meg verdsatt og elsket igjen! En klem, en hadesuss når han drar ut, at han ringer meg før han legger seg. Alt det som han gjorde før, men som han har sluttet med nå.

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er lei deg. Dette høres så trist ut. Jeg tror du er veldig smart som har bestilt time på familievernkontoret.

 

Har han hatt noen "kriser" på jobben eller andre steder. Kan han være deprimert? Kanskje han har fått midtlivskrise og føler at han ikke har "fått levd livet"?

 

Siden dere har vært sammen i 15 år og denne kneika "bare" har vart et års tid, så tror jeg det kan være godt håp om å få til noe her. Men selvsagt må han innstille seg på litt arbeid og ikke bare skylde på deg. Han må nok se inn i seg selv her ja.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Han har mye å gjøre på jobben, han har mye ansvar og det er stressende tider der. Tror nok at han tar med seg jobbstresset hjem og tar det utover meg... men det innser han ikke selv.

Håper jo at terapi vil hjelpe med det. Så spørs det på om han i det hele tatt er mottakelig for terapi!

Når han og barna våre kommer hjem i morgen, så er huset skinnende rent og ryddig. All klesvask er tatt og alle flater er gullende rene. Vil at han skal føle seg ønsket og velkommen når de kommer hjem igjen. Tenker at hvis jeg viser ekstra omsorg så setter han pris på det.