Svigerfamilen ( dette blir langt )

[Anonym bruker]

I begynnelsen av forholdet bodde vi i en av to leiligheter i kjelleren hos svigers ( storebror + kone og 2 barn i den andre). Den narkomane lillebroren bodde oppe. Sier seg selv at dette IKKE gikk i lengden og vi flyttet. Vi fikk en tomt av dem ( som var skilt ut fra familiegården som svigerfar vokste opp på) Ingen av dem kom til å bruke dem og flytte dit ble det sagt og derfor valgte vi å bygge drømmehuset vårt der.

 

Årene går og galskapen i "bofelleskapet" til svigers fortsatte. Svigerinnen min stakk mens svoger ble boende og den narkomane lillebroren flyttet inn i vår leilighet. Stadig bråk, politirassia, tung trafikk av div tvilsomme kamerater osv. Vi var inderlig glad for at vi kunne gå HJEM derifra!

 

Så begynner det: Storebror (min eldste svoger) kjøpte nabohuset vårt ( tomt på familiegården) Vi sa ingenting. Svigerfar fikk dødelig kreft og hans siste ønske var å vende hjem til gamle trakter. ---- Så kommer hovedhuset på gården med all eiendom rundt huset vårt for salg og de kjøper det. Jeg ( som svigerdatter kan ikke protestere--- mannen er døende ). Han dør midt i kjøpsprosessen og svigermor bestemmer at stakkars lillemann + hans narkomane samboer selfølgelig ikke har råd til å leie leilighet. Hun kjøper en campingvogn til dem som de kan bo i og nå har vi plutselig hele slekten til min mann boende rundt oss.(+ to narkomane boende i en campingvogn)

 

Vi prøvde å sette foten ned og da fikk jeg endelig vite hva svigermor mener om meg : Du trenger ikke komme så mye ( på dødsleiet til svigerfar ) for det er bare for de nærmeste. Er du påvirket av hun helsikens kjerringen din (til min mann) . Du skal bare holde kjeft og ikke uttale deg (til meg) for du er ikke en del av slekten.

Jeg svarer at hvis det skal bli slik som dette så må vi jo ta med ungene og flytte og får da til svar : bare flytt så er vi kvitt dere!!!

 

Mye mer men kan ikke ta med alt. Mannen min har klikket helt og vi har ikke snakket med dem siden januar. Men de er jo ALLE våre nærmeste naboer så er jo vanskelig å ha en normal hverdag.

 

Den narkomane svogeren har ikke lappen men svigermor har gitt ham bilen deres (hun har ikke lappen). Vi har gitt beskjed at vi ringer politiet hver gang vi ser han kjøre ( det har vi gjort) men ingenting skjer.

Han kjører hver dag rundt ungene våre og ingenting vi får gjort med det!

 

Vi er fanger i vårt eget hjem og drømmehuset er nå bllitt et mareritt!!!!!

 

Vi har nå bestemt oss : har lagt huset til leie og flytter til utlandet i sommer. Svigermor er helt hysterisk og kan ikke skjønne at vi kan svikte henne slik. Hun kan jo ikke gi opp en av ungene sine! Vi ber ikke henne gi han opp. Men vi vil ikke ha alt dette bråket rundt ungene våre. Hun lar han ikke prøve/feile på egenhånd og han slipper unna med absolutt alt!

 

Vi har vært i sammen i over 10+ år og har 3 barn. I alle disse årene har jeg gjort alt for at hun og familien skal like meg/oss. Men hvis vi sier imot og ikke gjør slik som de mener så er det oss det er noe i veien med!

 

Nå er det nok! Hvorfor skal jeg stå på hodet for at de skal like meg? Hvorfor skal ikke hun jobbe litt for at jeg skal like henne?

 

Mye mer til denne historien men allerede for langt dette her. Måtte bare lette mitt hjerte litt. Takk for at du leste det hele :-)

 

Setter pris på innspill :-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Gudbedre, jeg blir utslitt bare av å lese dette.....stakkars dere, skjønner godt at dere vil flytte! Kan ikke være bra for barna å vokse opp rundt dette. Svigermoren din høres fullstendig sinnsyk ut, det er vel ikke rart at familieforholdene er som de er.

[Anonym bruker]

Hjelp, dette høres ut som et mareritt! Vær glad for at dere snart slipper unna.

Ville ikke engang prøvd å kommunisere mer med svigermor, for hun høres helt umulig ut...

[Anonym bruker]

Jeg hadde solgt drømmehuset! Dere burde jo få en god pris for det, og bygg hus et annet sted! (Langt unna svigerfamilien)

[Anonym bruker]

Uff!!! Høres ut som et mareritt!! Jeg synes dere bør selge å flytte langt bort! Man kan ikke leve på den måten over så lang tid! Å eksponere barna for den narkomane onkelen og alle problemene hans er jo årsak alene til å komme seg langt bort, det et virkelig ikke noe å lure på uansett drømmehus eller ikke. Ja det er urettferdig og kjipt, men man klarer å skape et nytt drømmehjem et annen sted, og det viktigste er hvordanan har det og barnas oppvekst og miljø! Når det kommer til

Svigermor hadde jeg satt foten ned og kuttet kontakt, slik hun prater et bare stygt og frekt. Ingen normale mennesker oppfører seg slik. Flytt før dere blir totalt nedbrutt eller før forholdet ikke takler mer. Lykke til!

[Anonym bruker]

herregud,det høres jo ut som dere bor midt i Helvete!!

 

eget drømmehus og tre barn samt naboer som ikke ligner grisen!

jeg tror jeg bare hadde gitt opp tilslutt.man kan jo ikke rå over slike folk og det høres ikke akkurat ut som om det kommer til å bli bedre heller.

denne situasjonen er fastlåst helt til hele svigerfamilien min er utdødd desverre...

 

jeg hadde sikkert flytta.kan dere så solgt huset tror du? eller lei det ut og flytt.

 

dere drar jo til utlandet.men etterpå da?skal dere tilbake til Helvete?