Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne..

Hver gang vi har hvert hos til svigers som bor et par timer unna, har jeg store problemer med og få hverdagen til og gå som vanlig igjen.

 

Fordi det blir selvfølgelig mye oppmerksomhet rettet til min datter på 4 mnd. Det er jo forståelig siden de ikke ser henne så ofte som de kunnet tenke seg. Men hun får liksom ikke fred. Og det virker ikke som om det forstår at hun kan bli sliten uten og vise det synlig. De skal ha oppmerksomheten hennes hele tiden, skal få hun til og "prate" og smile hele tiden, og hun blir jo selvfølgelig til slutt lei. Da får hun kanskje sove en liten stund. Men så for hun våkner igjen, skal hun holdes og dulles med. Hver gang vi er der kommer også hele slekta fordelt på alle dagene vi er der for og se henne. Og hun går på rundgang rundt bordet opptil flere ganger. Hvis hun blir sliten sier de bare: " neimen, du må ikke skrike nå."

Hun får ikke ro når hun spiser heller. Selvfølgelig koser hun seg og smiler og prater når vi er på besøk, men hun blir så utrolig sliten og overtrøtt.

Svigermor sier at når de ser barnebarnet så sjeldent så må vi bare regne med at det blir så mye. Men jeg mener at man kan sitter og holde en baby uten at man må ha konstant oppmerksomhet fra den og absolutt få den til og smile og "prate" hele tiden.

 

Hvis hun blir trøtt og sliten, så prøver de bare hardere og få henne til og smile. De har til og med prøvd og blåse henne i ansiktet fordi de trodde at hun skulle synes det var gøy!

Selvom hun fortsatte og skrike, ble hun blåst nok en gang i ansiktet i håp om at hun skulle smile....

 

Når vi kommer hjem, har jeg store problemer med og få lagt henne, hun bare skriker og er overtrøtt. Både jeg og jenta blir slitne.

 

 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg få svigerfamilien til og forstå at jenta mi trenger litt mere ro når vi er på besøk.?

Det hjelper jo ikke og si det, for de mener at vi må tåle det..

[Anonym bruker]

Oi, beklager at det ble så langt!

 

Hi

[Anonym bruker]

Er dere nødt til å dra dit ofte da??? Par timer unna, da holder det med besøk, ja tja 1 gang i mnd. Når det blir så slitsomt.

 

Heldigvis så vokser babyen raskt og tåler mer og mer oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Har ikke så mange gode råd, men jeg skjønner hvordan du føler det for min familie er på akkurat samme viset. "Dette må hun da tåle" blir ofte sagt til babyen når jeg ber dem om å roe litt ned og ikke være helt oppi ansiktet hennes absolutt hele tiden.Utrolig irriterende at de mener at en liten baby skal tåle så utrolig mye når de selv ikke engang tåler at man sier ifra på en pen måte. Så jeg har begynt å si "nei, det må hun ikke. hun er bare 3 måneder" i en litt streng tone. Det fungerer litt, på et vis...

 

Jeg er veldig glad for at hun har mange som er glade i henne, som vil være sammen med henne, som vil holde henne osv. Men det må skje på hennes premisser. Jeg ønsker ikke å være kjip, men alt med måte.

[Anonym bruker]

her hadde jeg tatt med vogna og gått en lengre tur når jeg hadde hvert der. å da gått alene slik at hun får slappet av litt. jeg hadde nok også hentet henne og tatt henne når jeg så at ungen ble sliten. slik at andre ikke plaget henne.

 

dere har vell eget rom dere kan være litt på når dere er der. så ungen får slappe av litt.

 

si fra på en bestemt måte at ungen trenger ro så nå er det nok med kos og oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

de får heller komme til dere og så får de følge de reglene som er der. og de kan jo komme oftere dere hindrer de\m vel ikke i å se ungen. så det at det er for sjelden får stå på deres kappe men respektere barnets signaler det må de og om de ikke forstår dem må de godta at mamman og pappan gir beskjed om at nå ma babyen få fred.

 

 

[Anonym bruker]

he he... jeg har også en svigermor som på død og liv skal gjøre ting på sin måte.. hun skal mate med flaske, bade, stelle, bytte bleie osv.. greit nok det, men hun er jo ikke villig til å høre på hvordan babyen er vant til å ha ting... feks så kan ikke min 4 mnd baby sitte i fanget å spise., han liker heller ikke å bli byttet bleie på liggende på tvers i fanget og en haug med andre eksempler..

 

når vi prøver å forklare henne hvordan han er vant til å ha det, får vi til svar "jeg har hatt 3 unger og 4 barnebarn, jeg VET hvordan man gjør dette"

 

Dette har nå ført til at sønnen min skriker av full hals hver gang hun er i armene til farmor..og babyen her skriker nesten aldri.... jeg må ærlig innrømme at jeg fryder meg hver gang han skriker bare han ser farmor.... Hadde hun bare kunnet høre på oss, og tatt i mot litt råd.... men neida....

[Anonym bruker]

Vi er ikke der så ofte egentlig.. Men vil liksom ha det koselig når vi er der for det. Og når vi kommer hjem igjen, ikke minst.

 

Hi

[Anonym bruker]

Akkurat sånn er svigermor også, skal skifte bleie, gi mat, bytte klær osv..

 

Det er faktisk like ille når de kommer til oss. Svigers føler seg ganske hjemme her hos oss. Hehe...

Akkurat det og trille en lang tur, er egentlig en god ide. Men jeg er sikker på at jeg da får gjengen med på slep, som vil trille og dulle på tur.

 

Jeg har tatt henne ifra de, men da får jeg høre at jeg er overbeskyttende og hønemor. Og hvis jeg tar henne og hun fortsetter og gråte da f.eks, så kommer det kommentarer som: "ja, det ble jo ikke akkurat noe bedre når hun kom til deg da". Å når jeg er så følsom som det jeg er nå for tiden, så blir det til at jeg ikke klarer og gjøre noe.

 

[Anonym bruker]

20:27 var hi, forresten.

[Gutta er ute og puppene henger]

Her MÅ far komme på banen. Få han til og snakke med dem i en bestemt tone at selv om dere er på besøk så er babyen avhenig av faste rutiner.

Få dem til og forstå at babyen ikke har det noe godt når jenta er sliten og overtrett etter alltfor mange inntrykk.

 

Hva med og la den stolte bestemor få trille babyen på tur når hun er trett og vil sove?

 

De virker jo og være glimrende barnevaktmatriale så få dem til og forstå at de må respektere deres rutiner for at babyen skal ha det best mulig.

 

Si også at de gjerne kan få passe henne en helg alene når hun er blitt eldre;) Men at dere da er avhenige av at de overholder de rutinene som barnet er vant med;)

[Anonym bruker]

tusen takk for gode råd. Far er kanskje ikke så altfor flink til og si imot sine egne foreldre. Moren var fast bestemt på at datteren min kunne få youghurt, hun mente det var bedre for henne enn babymat. mannen min tror jo på alt hun sier. Hadde det ikke hvert for at jeg sa nei, hadde hun fått youghurt..

 

Faren er veldig flink ellers, men å si ifra til foreldrene sine er heller vanskelig til tider..

 

Hi

 

 

 

[Anonym bruker]

du får tenke slik neste gang du tar henne fra noen eller ser at hun er sliten og lei at du gjør det som DU ser er best for DITT barn.du trenger egentlig ikke noen unnskyldning for å ta vare på ditt eget barn,du skal bare ha tro på at du som mamma vet hvordan ditt barn liker ting best og vet symptomen på et surt og grinete barn.

 

så får de si at du er en hønemor da.bedre det enn at du ignorerer all form for kommunikajson datteren din prøver å gi til svigerfamilien din men som ikke gidder å ta disse signalene på alvor.

 

du får si det at de signalene som de velger å overse er faktisk din datters språk,og dette språket har du nå lært deg og vet hva betyr.

 

så overstyr de litt.sett krav.gå på trilletur,sett dere litt på rommet deres, skift bleie laangsomt:)

 

et barn skal IKKE tåle "slikt"!

 

fortsett å være den gode mamman du allerede er og ikke vær redd for svigerfamilien din,du vet faktisk best når det kommer til ditt barn!

[Gutta er ute og puppene henger]

Hvis far er av den typen som mener at en 4 mnd gammel baby godt kan spise yoghurt så er det på tide at han kurses i "babyhold".

 

Få han med på helsestasjonen neste gang babyen skal på kontroll. Avtal gjerne med helsesøster på forhånd at far trenger litt info om hva babyen skal spise, hvor viktig det er med ortlige rutiner osv... Og på den måten skjønner han kanskje at moren hans styrer litt i overkant og at du har rett og trenger hans støtte.

 

Lykke til;))

[Anonym bruker]

Veldig deilig og få så mye støtte, tusen takk:)

 

Jeg skal prøve så godt jeg kan og "kvinne" meg opp til og stå imot Svigers. Det var svigermor som mente at datteren min skulle ha youghurt, så da trodde mannen min på det.

 

Forresten, dette med og gå i et annet rom og skifte bleie langsomt: når vi skal skifte bleie kommer enten svigermor inn og vil skifte bleia, eller så står svigermor, svigerfar OG svoger og ser på når vi skifter bleia inne på badet, og da går jeg ut. For da er det så trangt at jeg blir helt svett. Så da må mannen min ta seg av bleieskiftet. Orker ikke ha en hel gjeng hengende over meg når jeg skifter på babyen min.

 

Og dette med og gå inn på rommet: Når jeg skulle legge datteren min sist vi var hos svigers var det mange der på besøk. Så når jeg gikk på soverommet for og gi datteren min mat før hun skule sove, kom plutselig et familiemedlem INN i det mørke soverommet for og ta et siste bilde av datteren min! Så siden jeg har skrudd av nesten alt lys for at jenta mi skulle få slappe av og nyte maten i fred, så måtte hun jo skru på blitzen på kameraet så hun fikk tatt bildet sitt!

 

 

Så det er ikke lett og gjemme seg vekk noen steder i det huset.

Er det rart jeg gruer meg i lange tider før jeg skal dit?

 

Hi

[Woodstock]

Nei, det er ikke rart i det hele tatt. De må da begripe at ungen ikke får roet seg ned når de holder på sånn.

 

Tror de beste er at mannen din støtter deg, som det blir nevnt over her, slik at dere kan stå sammen mot det massive presset.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg må nok si til han at det ikke kan fortsette sånn. Jeg vil ikke det og ei heller datteren min. Han forstår jo at hun blir sliten, men han vil vel ikke si imot foreldrene sine...

 

Hi

[Anonym bruker]

Stakkars lille jenta!.. Mannen din må trå til her altså!

[Anonym bruker]

Si til mannen din at du nekter og være med til svigers om han ikke tar en skikklig seriøs prat med dem. Og babyen kan jo heller ikke være med da siden du ammer;)

[Anonym bruker]

Gå deg to turer om dagen og amm ett annet sted, kanskje det kan hjelpe.

[Anonym bruker]

uff, ja, slikt er slitsomt. Både svigers og mine foreldre var litt vel overtrampende når gutten min var liten, og jeg som nervøs førstegangsmor holdt på å gå i frø.. Men jeg bet tenna sammen og godtok det meste (såfremt ungen ikke TYDELIG viste at det var et stort ubehag) og etter et noen besøk så gikk det seg til. Nå er ungen 3 år, og sier ifra helt sjøl heldigvis, så jeg slapp i grunn å ta den kampen, gubben sa ifra om visse ting (som masing rundt lurtid osv) men det meste gikk seg til

 

Og nå er ungen vår veeeldig fleksibel, tåler å bli behandlet forskjellig hjemme og ute hos andre. Så ta de VIKTIGSTE punktene og la det andre flyte litt, så slipper du at de skal bli fornærmet, og barnet tar ikke skade av litt sånt "mas" en gang i mnd eller noe altså, det er verst for mamma