De som roper høyest..

[Anonym bruker]

Får det oftest som de vil har jeg akkurat virkelig forstått.

 

Moren min er veldig dårlig, og nå rett før påske ble det virkelig ille. jeg hadde hennes hos meg en natt, men det fungerte ikke. Tok henne med til legen for å få henne lagt inn.(hun har en lang sykdomshistorie, både fysiks og psykisk)

 

legen sa med en gang, uten å ha engang sett på moren min at det var helt umulig for han å legge henne inn fordi han ikke var fastlegen (fastlegen er på ferie). Virkelig klin umulig. Det var ingen plasser å oppdrive og han kunne ikke gjøre noen verdens ting..

 

Jeg kunne ha gitt opp og sagt ok og gått ut døren som jeg pleier.

 

Men jeg var helt desperat og ble der og kjeftet på ham (sikkert veldig usaklig og dum), jeg la ut i det vide og brede om hvor skuffet jeg var over helsevesenet at det aldri var noe hjelp å få og spurte han om han mente jeg skulle slippe henne ut alene osv. ja i det hele tatt.

 

Så gikk jeg og ventet på taxien og jammen kom han ikke ut etter et par minutter og sa at hun likevel fikk plass på et sykehjem. Jeg ble såklart kjempeglad, men skal det virkelig være sånn? At man må skrike og bære seg for å komme noen vei?