Gå til innhold

Mannen vil ikke være med på fødselen:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han hater blod og gørr. Og vil ikke se meg slik. Er så fortvilet, jeg trenger han der. Vil at han skal ta del i dette.

 

Noen som har født alene her?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har han vært med til samtale om fødselen?

Om han sitter på en stol vendt MOT ansiktet ditt trenger han ikke forholde seg til det som skjer der nede men likevel være støtte for deg.

Synes det høres ut som en som ikke helt vet hva som skal skje.

Lykke til.

Skrevet

Min mann gruet seg veldig til min første fødsel og dro fra sykehuset etter ca 1 time. Så da lå jeg ca 9 timer alene. det var trist, men på en måte rolig også. Fikk mye hjelp og skravling med jordmor, hun gikk aldri fra meg. De ønsker ikke at folk skal være helt alene sa hun.

 

Til fødsel nummer to gikk ahn til samtale på sykehuset og ble med og alt gikk fint. Jeg hadde uansett forberedt meg på å være alene.

Skrevet

Jeg mener at akkurat som kvinnen selv skal bestemme hvem som skal være med på fødselen, så bør også mannen få bestemme om han vil være med eller ikke.

En redd og utilpass mann har uansett ikke noe på en fødestue å gjøre. Man må bare akseptere at fødsler ikke er for alle.

 

Har du ingen andre du kan ta med deg? En mor? En venninne? Søster eller bror?

Skrevet

Mannen min hater sykehus + blod og gørr. Han har vært med til sykehuset alle 3 gangene, og så har han gått på tv stua de siste 5 minuttene (ca. da pressriene har kommet).

 

Så har han kommet inn igjen, når jeg er ferdig lappet sammen og jordmødrene har vasket og ryddet ferdig.

 

Det har fungert veldig bra for oss begge.

Skrevet

Har hatt den diskusjonen med venninner før. De mener mannen selv må få velge....noe jeg er helt uenig i!

Si et par velger å få barn. Kvinnen går kanskje gjennom kvalme, ekstrem trett, bekkenløsning o.s.v. Og de fleste "gleder" seg vel ikke til smertene ved en fødsel. Jeg for min del har vert fullstendig avhengig av mannen min under fødsel. Neida, sikkert ikke så kjekt å se at jeg hadde det vondt, men det fikk han jammen tåle. Var jo faktisk JEG som hadde det vondt. Og det øyeblikket jeg fikk barnet opp på magen var virkelig umulig å beskrive. Mannen var helt i hundre:-)

Jeg hadde venninner som gjerne ville være med, men det hadde ikke blitt det samme. Dette er et spesielt minne for jeg og mannen min. Hadde aldri tilgitt han om han ikke hadde blitt med og støttet meg...

Skrevet

Ps! Var lite blod og gørr på mine fødsler forresten:-)

Skrevet

Men jeg skjønner liksom ikke hvorfor mannen skal "lide" bare fordi jeg skal "lide" liksom... Jeg har det dritt, så da skal du også ha det dritt?

Hva skal man uansett med en redd/utilpass mann på fødestua?

 

Men nå er jeg en person som helst skulle født alene da, men mannen vil være med. Så på en måte misunner jeg nesten dere som har en mann som vil slippe:)

 

 

Skrevet

forsøk med samtaler med jm og lege. synes så absolutt ikke at dette er noe du skal gå igjennom alene. dere var jo faktisk to om å lage babyen ;) vi kvinner har ikke så mye valg,så synes det minste mannen kan gjøre er å bli med, og støtte opp. han trenger jo ikke se på alt ''gørre''. han kan uansett gjøre et forsøk på å bli med, men blir det for ille,så får han heller går ut litt. men da kan det være lurt å ha med mor, venninde eller noen andre i bakhånd:)

håper det order seg for deg:)

Skrevet

Skjønner mannen kjempegodt jeg! Selv synes jeg desverre fødsel er en direkte motbydelig greie, som jeg selv nekter å gå igjennom.

 

Jeg har heldigvis fått innvilget keisersnitt med alle barna mine.

 

Synes det er tragisk å tvinge mannen med på fødsel med argumentet "at det er vårt barn..." Og: "Jeg har ikke noe valg, hvorfor skal han ha det"..

 

Jeg har vært med på fødsel til en slektning, og må si det mildt sagt var en "opprivende" seanse. Det handler ikke bare om hva du ser, men hva du lukter og hører... Dette er ting som fødekvinnen ikke får med seg, men som ledsager får med seg i høyeste grad...

Skrevet

Jeg skjønner heller ikke argumentet om at "vi var to om å lage barnet, jeg har ikke noe valg, hvorfor skal han ha det?".

Eh... fordi han faktisk, som ikke-gravid, HAR et valg? Er det bedre at to lider, enn at en gjør det?

 

Jeg vet at mannen min ALDRI ville tvunget meg med på noe jeg hadde vært veldig redd for å delta på. Fordi han elsker meg, og ikke vil meg noe vondt. Det hadde kosta meg akkuatt en kalori å gi det samme til ham.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...