Hva definerer dere som en "fattig" familie?

[Ksenia & Anjem]

.

[Gjest]

I Norge vil jeg definere det som en familie som ikke har råd til middag hver dag, som alltid må spare på strømmen, som ikke kan gi ungene melk hver dag, som alltid handler brukte klær til barna og som ikke kan la ungene delta på organisert aktivitet som koster penger. Familier som sier de er syke når de blir invitert til bursdag fordi de ikke har råd til gave og som ikke har penklær, som aldri kjøper klær til seg selv eller har råd til noen utenom mat og husholdningsart. Kort sagt: Familer som ikke kan spise seg mette hver dag, som gjør store innhugg i budsjettet pga. at poden må ha nye vintersko og som ikke kan delta i det sosiale livet pga. mangel på penger.

[Lemonia]

Noen som ikke har råd til det nødvendige (og da tenker jeg på et moderat liv, ingen overflod). Man er ikke fattig om man ikke har råd til å dra på ferie eller ha bil, men man er fattig om man ikke kan spise middag hver dag.

[lille sprelle]

En familie som lever svært sparsomt, men fremdeles ikke har råd til skikkelig mat, klær, sko.

 

 

Mange er "fattige" i dag fordi de på død og liv skal ha så mange ting.

Kjenner til en familie som godt kunne vært definert som "fattige", men som ikke fremstår slik på grunn av god økonomistyring (levde i flere år på attfør/ufør-inntekt)

[Ugl@]

Stor forskjell på fattigdom i Norge og i feks et u-land.

Jeg vil kalle det fattigdom hvis en norsk familie ikke har råd til vanlige utgifter til å bo, transport, kommunikasjon, mat, hushold og fritid innen et nøktern budsjett. Hvis man må enten hoppe over middagsmat, alltid utsette regninger, pådra seg kredittgjeld for å dekke dagligdagse utgifter som enten betale regninger eller kjøpe mat så vil jeg si det er fattigdom hvis dette skjer til stadighet.

Men så skal jeg også legge til at enkelte selv kjøper seg til fant her i landet ved å være ukritiske til å ta opp kreditt eller la være å betale regninger i tide..

[ma(G)ma med to små :)]

Het enig med Ugla!

 

 

Jeg kjenner mange som klager over at de har dårlig råd, og at de ikke kan kjøpe dyre bilstoler eller skikkelige uteklær til ungene sine, samtidig som de røyker, har 40 tommer flatskjerm (gjerne kjøpt på avbetaling), er på byen og drikker minst en gang i mnd, samt tar seg råd til en sydentur uten unger omtrent en gang i året.

 

 

Da er det jammen ikke økonomien det går på, men hvordan pengene håndteres!

 

 

Og å la være å betale regningene sine, kjøpe ting på kreditt o.l. er da minst like dyrt som å spare, og så kjøpe dyre ting for penger man faktisk har.

 

Vi har levd på lån og stipend i flere år, og har dermed ikke hatt råd til å røyke, dra på byen, kjøpe stor flatskjerm, ha kabeltv, reise på ferier +++ men vi har alltid hatt råd til sunn og god mat, ulltøy og goretex til ungene, en trygg bil, trygge bilseter o.l.

Det kommer stort sett an på hvordan man velger å prioritere pengene sine.

[Tante Blås Squaw]

"Fattig" er et ord jeg forbinder med mennesker som er tvunget til å bo på gata, eller i slumområder. Mennesker som sliter med å fø ungene sine.

 

Jeg kan godt spøke med at jeg er ei skamløs fattiglus - men jeg ER jo egentlig ikke fattig. Vi klarer å betale husleia, vi har strøm og mat og til og med en bil. Det hender at vi må låne noen hundrelapper av svigers (blessed be!), og vi kan ikke tillate oss å skeie ut på noen måte.

 

Men fattig? Meh. Jeg bor i Norge og mottar stønad fra NAV som kompensasjon for at jeg dessverre ikke kan jobbe - så jeg er LANGT heldigere enn mange, mange andre kvinner på denne planeten.

 

 

[___]

En fammilie som til tross for at de bor billig og ikke har bil (eventuelt har en billig en som de virkelig trenger) ikke har råd til annet enn det aller mest nødvendige av mat, klær og utstyr.

[Gjest Hercule Poirot]

Må si meg veldig, veldig enig med Ugl@ og ma(G)ma med to små .

 

Det er heldigvis ikke så mange her til lands som er fattige, men det finnes dessverre for mange av den kategorien som de to over her har nevnt. Noen familier i Norge er likevel fattige, og det er de som ikke har råd til ordentlig middag alle dager i uka, som aldri har råd til fritidsaktiviteter verken for seg selv eller barna og som aldri har råd til ferie. Når du bruker penger fornuftlig og likevel sliter med å få endene til å møtes, når 1000 kroner ekstra på strømregninga slår beina under hele månedsbudsjettet og ødelegger muligheten for barna til å få nye joggesko... Da snakker vi om å være fattig.

 

Heldigvis er det ikke mange her i landet som har det sånn, men de som har det sånn har min store medfølelse.

 

De som derimot både røyker, fester og drikker, og reiser på dyre ferier OG som samtidig klager på at de har dårlig råd og er fattige, de har jeg overhodet ingen medfølelse med.