Var jeg en sterk mor eller en dårlig mor? (Langt)

[Eeyore]

Rett etter nyttår i fjor fikk jeg et jobbtilbud 130 mil unna hjemmet.

Etter å ha snakket med de der borte, om de kunne tilby boplass/være behjelpelig o.l. med å finne til meg og familien min (noe de kunne), kom jeg og sambo frem til at jeg skulle flytte i forveien, så skulle han og vesla komme etter når jeg fant annen boplass.

Arbeidsgiver hadde noen leiligheter til leie, og sa at hvert fall èn skulle bli ledig i løpet av en mnd eller to, og at jeg da ville få den. Fin tre-roms med nok av plass.

 

Så. Jeg flytta da. Jeg, hesten og to katter.

Og en måned gikk. Og enda en. Og så en til. Uten at jeg var hjemme en eneste gang hos sambo og min datter, pga at jeg fikk utbetalt kun 4500,- i mnd (lærling), pluss 3300,- i kontantstøtte og 1290,- eller noe i barnetrygd. En tur-retur billett hjem kostet nesten 4000,-.

 

Ble ganske utålmodig etterhvert, og begynte å spørre om leiligheten.

Fikk da vite at "Bedriften har annonsert etter høyere stillinger, og da må de ha noe å tilby (boplass) for at folk skal være interessert, og siden jeg bare var lærling, var ikke jeg på prioriteringslisten til leilighet. Enda jeg hadde familie, OG hadde mer eller mindre blitt lovet at jeg skulle få den.

 

Da svigerfar fikk vite dette, spanderte han en billett på meg hjem, og sjefen ga meg fri i to uker så jeg fikk være med familien.

Når jeg kom tilbake, var det en mnd til sommerferie, så det var greit.

Etter ferien var fremdeles utsiktene til å få leilighet av bedriften dårlig, og markedet rundt var enda dårligere.

Fant etterhvert ut at jeg var gravid (i slutten av august), og sjefen tok ikke dette så bra, akkurat.

 

Ble sykemeldt et par uker pga kvalme og ekstrem trøtthet, og i desember ble jeg 100% sykemeldt pga psykososiale forhold. Klarte ikke trives/fungere i hverdagen da savnet etter familien ble for stort, og verken sjef eller kollegaer forstod meg så jeg hadde ingen å prate med.

Så etter 10 mnd reiste jeg hjem. På de 10 mnd hadde jeg sett datteren og samboeren min i til sammen 7 uker.

Det var utrolig tungt, men tanken på at "KANSKJE har de flyttet ned hit om en mnd" holdt både meg og sambo gående.

 

De nærmeste har skrytt oss opp i skyene for at vi klarte det kjøret så lenge, mens de fleste andre synes at det var utrolig urettferdig overfor jenta vår.

Det var som sagt ikke lett, men datteren vår har ikke tatt noen skade av det; Hun er like glad i meg nå som hun var, om enn ikke enda gladere )

 

Så, hva synes dere?

Var dette en handling gjort av en dårlig mor, eller en sterk, som hadde et ønske om å fullføre utdannelsen sin?

 

 

[Gjest Yunie]

Du var ingen dårlig mor. Håper ingen sier det. Men hvor bodde du egentlig?

 

Jeg tror nok de fleste ikke ville flyttet før de hadde en plass til hele familien sin, men du har gjort så godt du kunne. Du er i alle fall ingen dårlig mor:)

[Anonym bruker]

Oi,hadde aldri jeg taklet hvert fall.Synes du er både tøff og sterk.

Pappan og som hadde alt ansvar hjemme mens du var borte...

[Eeyore]

Flytta fra Øst-Finnmark til ei bygd utenfor Fauske.

 

Hehe, å joda, er mange som synes jeg er/var en dårlig mor. Stakk fra ansvaret med barn, prøvde ikke hardt nok med å finne leilighet osv.

Det tok halvannen mnd fra jeg fikk tilbudet til jeg flyttet, og jeg leita og annonserte til den store gullmedaljen etter leiligheter/hus, og bedriften annonserte på sine sider. Men ikkeno'.

[Eeyore]

Hihi, ja vettu hva! DET var lite populært hos mine og hans besteforeldre gitt! Hva i all verden var det at jeg skulle jobbe, og han være hjemme med ungen? (barnehagetilbudet i finnmark er en vits, ikke tro på det dere leser..)

Måtte le litt når besta mumla om rollebytte.. )

[Anonym bruker]

He he vanskelig for svigermor å se gullgutten i sving og faktisk klare det.

Det er ikke alltid livet går som man vil og da må man bare gjøre det beste ut av det. Tror ikke barnet har hatt det fælt med far akkurat, verre for mor vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Du var i hvert fall ingen dårlig mor! Selvsagt må forsøke å gjøre ferdig utdannelsen din. At ting ikke gikk som planlagt var ikke så lett å forutse. Du gjorde det beste ut av situasjonen, og det er ikke noe poeng i å være etterpåklok og lure på om du burde gjort ting annerledes.

 

Tror ikke alle har like lett for å se hvor viktig utdannelse er for den enkelte familie, i hvert fall ikke de som har fått alt til å gå på skinner selv. Så ikke bry deg om de som sier dette. Med en fullført utdannelse blir du et godt forbilde for jenta di og vil i mye større grad kunne sikre fremtida deres.

[Anonym bruker]

Vel. Jeg syns du ofret barnet ditt for utdannelsen. Nå har du et barn som ingen aner hvilke psykiske problemer, grunnet tilknytningsvansker vil få når hun blir elldre. Forhåpentlig går det greit, men sånt vet man aldri.

 

Og nei, jeg sier ikke dette for å være kjip og frodi jeg kan være anonym. Men fordi du spurte.

[Eeyore]

Ofret og ofret, fru Blom. Da hadde jeg vel ikke kommet tilbake )

Tja, vesla har alltid væst sosial. Smiler og ler til alle og enhver, og vil helst ikke dra fra lekeplassen om hun har klart å sjarmere et par foreldre og barna deres i senk )

Jeg er ikke redd for at hun skal utvikle noe som helst utav psykiske problemer.

 

Psykiske problemer kan sånn egentlig komme uansett; Jeg kunne ikke drømt om en bedre oppvekst, og enda sliter jeg med depresjoner fra tid til annen.

[Anonym bruker]

Hverken sterk eller dårlig etter min mening:)

 

Helt greit å prioritere jobb/utdannelse, men synes det er snodig at du tok med kattene og hesten men ikke mann og barn.

 

Du må jo ha bodd et sted når du var der, så hvorfor kunne ikke mann og bar bo sammen med deg? Jeg, mannen og poden bodde sammen på en liten hybel på mitt studiested inntil det ble familieleiligheter ledige. Trangt ja, men vi var iallefall sammen:)

[Anonym bruker]

Du er da overhodet ingen dårlig mor! Du ønsket å fullføre utdanningen din sånn at du har mulighet til å forsørge familien din. Dette gjorde du i god tro, og du kunne jo ikke vite at bosituasjonen skulle bli som den ble.

 

Nei, ikke la noen andre innbille deg at du er en dårlig mor eller egoistisk. At du nå har fullført utdannelsen din vil komme familien din til gode, så vær heller stolt av deg selv =)

[Eeyore]

Fordi mannen kunne ikke bo i stallen hvor jeg hadde hesten og kattene

 

Bedriften hadde et stort hus som jeg og to andre lærlinger delte.

Det var ikke plass til dem der, da begge de andre lærlingene hadde 3 hunder til sammen, og soverommet mitt hadde plass til en seng, et skap, nattbord og et tv-bord.

Dessuten tillot ikke sentret beboende utenom ansatte..

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, dette lurer jeg på også. Hvor bodde du med 2 katter og 1 hest??? Og jeg kjenner fler som i en kort periode har bodd på en liten hybel 2 voksne og et barn...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart å være så lenge borte fra barnet mitt, men vil ikke si at jeg er svak av den grunn...-er vel snakk om prioritering kanskje?