blir så trist av dette... :(

[Anonym bruker]

jeg har aldri hatt venner egentlig.. har vært alene hele livet. ble mobbet hele barne og ungdomstiden.. og da mener jeg hard mobbing.. gikk ikke en eneste dag på barne eller ungdomsskolen som jeg ikke ble slått, sparket, eller spyttet på. samt at jeg har blitt voldtatt 2 ganger..

jeg er mamma og elsker barnet mitt. men barnet mitt har desverre ingen pappa som er det for h*n heller..

livet mitt har vært så sinnsykt dritt i mange år.. innlagt på psykiatrisk sykehus over korte og lange perioder.. men da jeg ble gravid fikk jeg et helt annet syn på livet. jeg fikk endelig en grunn til å leve..

og det har jeg virkelig gjort! jeg har virkelig elsket tilværelsen både som gravid og som mor! alt har gått som på skinner og jeg er veldig takknemmelig for det.

men..

en ting mangler.. noen å dele gledene med.. noen å snakke med.. noen å betro seg til..

jeg har mye selskap i mitt elskede barn, men skulle så gjerne ønske jeg hadde noen voksne å snakke med også..

men av en eller annen idiotisk grunn så dytter jeg alle unna meg.. sikkert fordi jeg vil at de skal like meg.. så jeg blir kanskje litt for pågående..

har liksom bare så lyst til å vise alle at jeg klarer meg! at jeg har det bra nå! at jeg ikke er den sinnsyke personen folk trodde jeg var..

jeg bor fortsatt i den lille bygda hvor helvete startet.. men vil ikke flytte.. vil vise alle at de ikke kan knekke meg..

men det er tungt.. det krever så veldig mye.

 

har sittet en del på nettet da.. har ikke så mye annet å gjøre.. men hva hjelper det når ikke engang folk på nettet liker meg?

overalt hvor jeg er får jeg høre at jeg er sinnsyk.. og en dårlig mor..

vel, det er kun her inne noen har sagt det da.. ikke i det virkelige livet.. gudsjelov.

men å høre det her inne er sårende alikevel!

det gjør ekstremt vondt!

bare fordi man tar noen valg som kanskje ikke en verdensmester ville gjøre..

jeg tror helt ærlig ikke at jeg er noen dårlig mor..

men tvilen sniker seg inn innimellom..

ser mitt lille barn smile sitt største smil mot meg, og jeg ER lykkelig!! jada. men alikevel sniker det seg en tanke inn i hoodet..

er jeg virkelig bra nok for deg lille venn?

eller har folk rett når de sier jeg ikke burde hatt barn?

 

barnevernet var jo også inne i bildet.. som en automatikk pga mine tidligere psykiske problemer..

men de har nettopp henlagt saken.. fantes ingen grunn til bekymring..

jeg er virkelig glad for det!! men alikevel kommer tanken.. er jeg bra nok?

prøver å tenke at når barnevernet nå har undersøkt og hentet opplysninger fra alle mulige instanser som har hatt med meg å gjøre og ALIKEVEL ikke finner grunn til bekymring, så burde jeg jo kunne slappe av.

men neida..

jeg henger meg altfor mye opp i hva andre tenker om meg.. fordi jeg er redd..

tenk om de som sier jeg er en dårlig mor har rett? tenk om det er barnevernet som tar feil?

og det verste av alt: tenk om barnevernet ombestemmer seg?

jeg er redd. vil ikke miste mitt elskede barn!

tror jo ikke jeg kommer til å gjøre det heller.. men tanken skremmer meg alikevel..

 

selv om jeg har gått igjennom så vannvittig mye dritt i livet så er det INGENTING som skremmer meg mer enn å høre at jeg er en dårlig mor..

jada det er bare på nettet.. neida de vet ikke noe om meg egentlig.. men tenk om de har rett alikevel?

 

aner ikke hvorfor jeg skriver dette heller.. sikkert bare for å hente trøst.. er jo ikke så mange å snakke med her så da blir det vel nettet da.. nettet som er en av grunnene til at det er slik..

men kan jo ikke legge det bort heller.. for da blir jeg bare ensom..

 

 

 

[Snuskomrusk]

Klem til deg

 

Du høres ut som en reflektert dame, som dessverre har opplevd mye motgang og kanskje sliter litt med å være glad i deg selv pga det.

Ta vare på deg selv for å kunne ta vare på barnet ditt på best mulig måte

[C.L.H85]

Du trenger å stole på deg selv;) Så lenge du gjør så godt du kan, er det ingen som kan kreve noe annet av deg. Det virker som om du har mer innsikt enn mange mennesker jeg kjenner. Tror du kan greie hva det skulle være;))

Stor klem fra meg til deg

[Anonym bruker]

takk for klemmen!!

ja jeg tror nok det jeg også.. alt det jeg har vært igjennom har ført til at jeg ikke klarer å stole på meg selv.. er liksom på en evig jakt på bekreftelsene på at jeg er bra nok..

 

HI

[Anonym bruker]

tusen takk!

sånne ord varmer..

ja det var også en faktor barnevernet nevnte.. nettop dette med at jeg har innsikt.. jeg er i det minste klar over situasjonen..

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med en støttekontakt, eller oppfølging fra psykiatritjenesten, dag-/aktivitetssenter eller noe annet lavterskeltilbud? Så slipper du å være så ensom...

[Anonym bruker]

støttekontakter er det desverre umulig å oppdrive her.. og oppfølging har jeg. en time per uke. da kommer det ei dame hit hu er veldig koselig. vi har en god tone og jeg kan snakke med henne om alt.

enda bedre er det at vi kjenner til hverandre fra før (vet hvem hverandre er i allefall ) og hun har også småbarn. så vi skravler jo masse om det da

men etter jeg har hatt barnevernet inne i bildet blir jeg litt redd for å fortelle henne alt også.. blir liksom redd for at hun skal tro jeg holder på å bli dårlig igjen og bli bekymret.. for da kobles jo barnevernet rett på igjen.

og jeg er redd for at folk kanskje vil tro jeg er i dårligere form enn jeg er..

folk har en tendens til å være litt overbekymret.. og da tror de heller ikke at jeg klarer å si i fra HVIS jeg skulle bli dårlig.. noe jeg virkelig hadde gjort!

 

men det er desverre lite tilbud/aktiviteter her i området..

 

jeg har begynt å trille mye da i allefall går gjerne turer på 3-4-5 timer..

så det er jo hyggelig da klart det også hadde vært hyggeligere om man kunne gå sammen med noen. men man kan jo ikke klage på alt heller

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes du virker som en veldig god mor. Tror du bare skal ta det med ro og prøve å stole på deg selv:) Man må ikke la ting som blir skrevet til en på internett personlig.

 

Det kan være folk som kjeder seg, men som fyrer opp under bare for å få litt underholdning. Jeg skrev en kommentar her inne for flere år siden ang graviditet og røyking, hvor jeg mente at man kunne se om en person var gravid og ikke bare hadde bukfedme. Da fikk jeg så ørene flagret for at jeg kunne si noe sånt, vedkommende kunne jo ha pcos osv. Alderen min ble dratt inn og jeg fikk beskjed om jeg måtte være helt skutt i hodet. Det var ikke måte på. Dette er et klassisk eksempel på folk som bare vil spre kvalme.

 

Men kanskje dere har familiesenter? Der arrangeres det forskjellige treff, kanskje det er noe for deg?

[Anonym bruker]

Klem til deg!

 

Men jeg syns du skal flytte. Starte en annen plass hvor folk ikke kjenner deg. Da kan de bli kjent med deg slik du er nå, og ikke ut i fra hvem du var!

Du trenger egentlig ikke bevise for alle de andre at du har klart deg så godt. Det viktigste er at du VET at du kan, og stoler på deg selv.

 

Masse lykke til i tiden som kommer:))

[Anonym bruker]

ja jeg skulle nok flyttet.. men jeg kommer aldri til å få bygget det samme profesjonelle netverket rundt meg noe annet sted desverre.. også er jo familien her også.. selv om vi ikke har verdens beste forhold så er det jo noe i allefall

vet ærlig talt ikke om jeg hadde klart det..

har riktignok prøvd å flytte før også.. til en storby.. det funka ikke.. her har jeg i allefall hatt ÉN ting som noen har sett opp til. og det er musikken min.. mens når jeg flyttet herfra og til faren min i byen (80 mil unna) så mistet jeg den ene tingen også..

jeg ble borte i mengden og kunne ikke engang hevde meg med sangen lengre..

da ble ting bare mye verre.. det var først da jeg ble så dårlig psykisk at jeg måtte legges inn. da var jeg kun 15 år.

 

HI

[Anonym bruker]

oj. det høres ut som du har hatt masse å stri med. og følelsen av å være alene kjenner jeg til.

sender deg i allefall en varm klem for det høres det ut som du trenger.

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du da hi?

Jeg vil gjerne være venninnen din....

Jeg forstår deg!

[Anonym bruker]

jeg bor på østlandet. ei bygd ved lillehammer.

 

HI

[Gjest]

Ok kanskje litt langt unna, men vi kan prate for det hvis du trenger noen å snakke med. Send meg en pm om/når du vil.

 

Jeg bor i Oslo området.

 

 

[Anonym bruker]

Håper alle som leser dette vil arbeide aktivt for at deres barn IKKE skal bli mobbere.

Alle er på din side vil jeg tro og mobberne og voldtektsforbryterne vil få sin straff.

Klem

[Anonym bruker]

herregud! slutt å synes synd på deg selv! det er IKKE synd på deg!!

[Anonym bruker]

Til 13:18: Eier du ikke empatiske evner? Det må da være lov å fortelle historien sin uten å bli beskyldt for å syte. Man sparker ikke dem som ligger nede.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg bor i ei bygd ved Lillehammer ( sørover)og har plass til flere venner...

 

 

[Anonym bruker]

joda jeg er empatisk.

men jeg mener bare at det eneste HI er ute etter er sympati. noe jeg personlig mener hun ikke trenger!

det finnes mange her i verden som har det verre enn henne!

[Anonym bruker]

herregud 13.18.

dette er rett og slett dårlig gjort av deg!

 

jeg synes faktisk synd på deg HI.

og sender deg en klem for å trøste deg litt

[Anonym bruker]

Tror du vil få det bedre med kognitiv atferdsterapi. Da lærer du å snu de negative og destruktive tankene din og kan fokusere på det som er viktig.

 

Gjort er gjort og ikke noe du får endret på, så hvorfor dvele ved det. Se fremover

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

til 13:18, den kommentaren skulle du holdt deg for god til! Hva oppnådde du med å slenge ut dette, føler du deg bedre med deg selv nå?

 

Til HI; Jeg bor utenfor Oslo, men har både telefon og e-mail, bare å si ifra om du trenger noen å snakke med!

[Anonym bruker]

Til 14.00

 

beklager at jeg ikke har sett kommentaren din før nå.

 

jeg vet jo ikke hvem du er da men..

 

HI

[Anonym bruker]

tusen takk alle sammen

 

godt å kjenne at noen mennesker bryr seg om andre..

noen mener jo at jeg ikke har noen grunn til å være lei meg.. og jeg har jo egentlig ikke det. siden jeg har babyen min

så jeg får hoøde fast i det positive

 

HI