Ingen følelser igjen :(

[Anonym bruker]

Hva gjør man? Uten om å pakke å dra. Det har jeg ikke overskudd til akkurat nå.

Da ryker en sommerfeie som er planlagt lenge og barna blir helt knust. Er ikke sterk nok til å slippe den bomben.

 

[Anonym bruker]

Man lever livet som vanlig. Og innser at ingen er stormforelsket i årevis. Følelser går litt opp og ned, og en må bare ta med seg motbakkene for å sette pris på nedoverbakkene.

[Anonym bruker]

Man prøver å fokusere på de positive sidene med partneren sin.. På de tingene som gjorde at du forelsket deg i han i utgangspunktet, på hvilke kvaliteter du setter pris på , og hvor mye han har betydd for deg i alle år.. Kanskje vil følelsene blusse opp igjen?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Trenger sårt råd. Er så fortvilet.

Desverre er to innlegg vekke. Det var dumt!

Drittnettsted!

[Anonym bruker]

Sånn er det ofte.

 

Men jeg holder med dem over her. Ikke slipp noen bombe nå. Prøv heller å lete etter hva det var som skapte gnisten hos deg en gang.

 

Dyrk gode opplevelser sammen. Dra på ferien, og nyt den, og prøv å finne øyeblikk der du klarer å hygge deg sammen med mannen. Når dere etterhvert får en hverdag igjen, kan du slå frampå om samlivsrådgivning.

[Anonym bruker]

Men hvordan skal jeg klare å ha sex med

mannen?

Han er ikke en som lar det skure å gå der. Noen tips?

Har veldig lyst å få det til. Vi har mange barn, hus, to biler, katt og 11 år sammen. Ingen andre inne i bilde heller.

Det ene barne har hatt det litt tungt nå så aldri om jeg kan utsette henne for mer nå

Men det har bare sagt "klikk" hos meg og han går meg på nervene.

Alle feil blir jumbo. Viser til og med finger til han når snur ryggen til.

Huff, jeg er en barnslig idiot.

 

Hi

[Anonym bruker]

Det går sikkert over skal du se. Du er kommet til en kneik/fartsdemper som kan være svært utfordrende. Det er i disse situasjonene det skjer oftest skillsmisser. Nettopp pga at en har mistet følelser, og er sikker på at en aldri vil finne tilbake igjen. Men det er faktisk mulig, og det er jo nettopp det som har gjort tidligere generasjoner så flinke til å holde sammen! Nettopp pga at da de mistet følelser, så var det ikke snakk om noen andre alternativer enn å bare bli værende med den mann/kone man hadde. Det er da den virkelige jobben/kampen om forholdet starter. Jeg er ganske sikker på at om dere får hjelp, eller i alle fall går inn for å jobbe med det begge to, så kan dere klare det.

Det at du strekker finger til han bak ryggen hans, det er noe jeg gjør annenhver dag til min kjære

You can do it !!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvis du ha lovet presten å holde sammen i gode og onde dager, så gjør du det. Du lyver vel ikke?

 

Bit tenna sammen og hold ut litt. Kanskje det kommer seg igjen, følelsesmessig? Du er uansett stuck med fyren siden dere har mange barn sammen, så det går ikke an å komme ifra.

 

Alternativt kan du planlegge å være en uke borte, legge inn egentid slik at du får litt pusterom.

 

Ville først og fremst tenkt på barna, så får de egoistiske behovene få for-rang når ungene er store nok til å forstå og klarer seg mer uten dere.

[Anonym bruker]

Leste et sted at så mange som 70 % på et eller annet tidspunkt angret på at de fikk barn. Du er ikke bare sliten da? Kjenner det selv, følelsene tar litt overhånd når man har lite å gå på.

 

Lykke til uansett! Prøv å få til litt venninnetur eller noe annet, slik at du får hvilt deg og fått litt pusterom.

[Anonym bruker]

10.31 igjen her... Skjønner godt at dette er veldig vanskelig for deg, og må si jeg er enig med et par under her. Det høres ut som du virkelig trenger litt veninnetid, eller alene tid. Har du mulighet til å dra på en ferie alene og samle litt krefter , og kanskje (forhåpentligvis) opparbeide litt savn til tilværelsen hjemme?

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal råde deg på sexfronten da, den er kinkig... Eneste jeg kommer på er å si at du rett og slett er inne i en periode der sex ikke frister så veldig, og ber han pent om å respektere dette. Kanskje foreslå en sexfri måned , for å se om dette kan bidra til å øke lysten fra din side? Om dette blir tatt på en ordentlig måte der du søker hjelp og forståelse (i forhold til å anklage eller kjefte) kan det jo være han forstår, eller hvertfall prøver å forstå...

 

-s-

[Anonym bruker]

Jeg sitter på andre siden. mannen min fant ut at han ikke hadde noen følelser for meg lenger. Etter 3 barn og 13 år sammen. Kjenner jeg er utrolig bitter og føler at han ikke har prøvd nok i det hele tatt for å få ting til å fungere. Ingen konkrete ting å henge følelsen på heller, han mener bare at det ikke føles riktig lenger... Jeg har jo trodd at vi har hatt det fint...

Så gjør alt du kan for å prøve. Les bøker, søk på nettet. gå til familieterapi, skal du bryte opp en familie så vær hvertfall sikker på at du gjør det rette, ikke gjør noe forhastet. Husk at den du kan starte med er deg selv. Hva gjør du for han som gjør han lykkelig? hva savner du? kanskje han savner det samme som deg og er mer enn villig til å ta tak i ting? Barna ønsker at foreldrene bor sammen og jeg syns at man har forpliktet seg til å jobbe med forholdet. Slutt å irritere deg over ting, bruk energi andre steder. Star med deg selv og ta tak i de tingene du kan forbedre og gjør mot han det du ønsker han skal gjøre mot deg (nei jeg er ikke kristen.. hehe). Si at du setter pris på han og verdsetter forholdet deres, men at du føler at ting har kommet litt ut av sporet og at du har behov for å finne tilbake igjen. Lykke til og IKKE gi opp enda!

[Anonym bruker]

ps hvis han går deg på nervene har du forresten følelse for han. det er hvis det likegyldighet det ofte ikke er mer å gå på....

[Anonym bruker]

Du vet vel at det kan gå over, plutselig ser du partneren din med nye øyne, og du blir forelsket igjen. Si til ham at du sliter litt, sånn at dere kan samarbeide om å finne gnisten tilbake. Jeg har vært der selv, og mannen min la seg virkelig i selen for å få meg på bedre tanker, har vel aldri fått så mye tilsammen i de seksten årene vi har vært sammen, som det halve året jeg slet med følelsene..

Gikk bra med oss, vi vokste på det, og er faktisk sånn tullete småforelsket i hverandre nå, flere år etter jeg tvilte.. Vi er mye flinkere til å ikke ta hverandre for gitt, og setter av tid for å pleie forholdet. I tillegg har vi jo blitt litt eldre, og prioriterer kanskje familien mer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

man prøver ting som parterapi og kurs, kanskje finner man ut at det rette er å gå, men kanskje finner man ut at følelsene slett ikke manglet men at det var andre ting som gjorde at følelsene gikk i dvale

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar.

 

 

HI